Globalisering og kulturell identitet

Globaliseringsprosessen gjør verden mindre, ettersom stadig flere sider av samfunnet blir koblet sammen på tvers av kloden. Globaliseringen påvirker kultur, økonomi og politikk. Mobiliteten har blitt større, både geografisk og sosialt. Hvilke konsekvenser har dette for kulturell identitet, og påvirker det alle på lik måte?

Teknologi er en av drivkreftene bak globaliseringen, og spesielt internett har gjort det mye enklere for folk å ha kontakt med hverandre på tvers av geografiske avstander. En av konsekvensene av dette er at vi kan finne fellesskap med andre mennesker enn kun dem som er nære oss geografisk. Tilhørigheten til grupper er en av faktorene som kan prege din kulturelle identitet, derfor kan vi si at globaliseringen har gitt mange mennesker flere muligheter når det gjelder kulturelle identiteter.

Kulturell identitet henger også sammen med mobilitet, det vil si hvor tett du er knyttet til hjemstedet ditt. Dette pekte journalisten David Goodhart på da han lanserte begrepene «anywheres» og «somewheres» i en bok i 2017. Goodhart ville forklare motsetningene i den britiske befolkningen som ble så tydelige under brexit-avstemningen.

De som hører hjemme et sted

Goodhart beskriver «somewheres» som mennesker som er knyttet til hjemstedet og kulturen de har vokst opp i, ofte i utkantstrøk. Lav utdanning og lite mobilitet er også kjennetegn han knytter til denne gruppen. Verdier som stabilitet, slekt, tradisjonelle kjønnsroller og annen tradisjon er viktige for «somewheres». Samfunnsendringene som globaliseringen har ført til, kan virke truende på disse verdiene.

De som føler seg hjemme overalt

«Anywheres» er en mye mindre gruppe, men denne gruppen har ofte maktposisjoner i samfunnet, ifølge David Goodheart. «Anywheres» knytter ikke identiteten sin til hjemstedet sitt, men kan «shoppe» identiteter fra en større meny. De har høy utdannelse, er mobile og kan føle seg hjemme mange steder.

Sosiologen Zygmunt Bauman pekte på at de positive effektene av globaliseringsprosessen kun gjelder de som er mobile, det vil si de av oss som kan flytte på seg. Mange mennesker mangler utdanning, penger eller et globalt nettverk og er fortsatt stedbundne. Samtidig gjør globaliseringen at makt og beslutningsprosesser blir flyttet bort fra lokalsamfunnene, slik at de som ikke er mobile, får mindre mulighet til å påvirke.

Bauman viste også forskjellen mellom mobiliteten til fattige og rike ved å skille mellom «turister» og «vagabonder». Turistene reiser fordi de vil oppleve verden, og kan bevege seg fritt mellom de fleste land. På den andre siden har vi vagabondene, som reiser fordi de må. De kan være på flukt fra fattigdom, krig og klimaendringer. Denne gruppen kan ikke bevege seg fritt og behagelig, men møter stengte grenser og strenge asylregler.

Mobilitet og globalisering er altså noe som påvirker oss, men på forskjellige måter. De som har ressurser, kan bevege seg fritt over hele verden, mens andre ikke får tilgang til en slik frihet. Det er mulig å finne, og føle tilhørighet til, fellesskap på tvers av landegrenser, samtidig som det er mulig å basere identiteten sin på tradisjoner og stedstilhørighet.

Amundsen, B. (2018, 28. mars). Kan populisme forklares med «somewheres» og «anywheres»? Hentet 22. oktober 2020 fra forskning.no: https://forskning.no/skole-og-utdanning-innvandring-ny/kan-populisme-forklares-med-somewheres-og-anywheres/279467

Bauman, Z. (1998). Globalization. Cambridge: Blackwell Publishers Ltd.