Forklaringer til grammatikk i leksjon 11

1. 不怎么样 bù zěnmeyàng

Tidligere har vi lært at uttrykket 怎么样 zěnmeyàng brukes til å spørre om hvordan noen eller noe er. Man kan også nekte hele uttrykket 怎么样 zěnmeyàng for å uttrykke noe litt annet, nemlig at noe "ikke er noe særlig". 不怎么样 bù zěnmeyàng kan ses på som et fast uttrykk, som også kan brukes selv når 怎么样 zěnmeyàng ikke forekommer i et spørsmål rett før i konteksten. 不怎么样 betyr "ikke særlig (bra)".

2. 看看 kànkan

På kinesisk kan handlingsverb redupliseres, det vil si komme to ganger etter hverandre. Hvis verbet har to stavelser, som verbet 认识 rènshi, gjentas det etter følgende mønster: ABAB; 认识认识 rènshi renshi. Gjentakelse har flere funksjoner på kinesisk, avhengig av ordklassen til ordet som gjentas. Med handlingsverb, som 看 kàn og 认识 rènshi, går betydningen over fra "å gjøre verbet" til "å gjøre verbet litt". Gjentakelse av handlingsverb har altså som funksjon å uttrykke at verbet gjøres i liten grad eller bare for en kort stund.

3. 怎么说? vs. 说什么?

I setningen 天气预报怎么说？etterspør man hvordan værmeldinga beskriver været, og i dette tilfellet kunne man godt ha byttet ut 怎么说 med “说什么”. 怎么说 “Sier hva?” er i så måte litt spesielt fordi det ikke spør konkret om hvordan noe sies, men om hva som sies.

怎么 zěnme fungerer adverbialt, står foran verbet og spør vanligvis om hvordan verbet (handlinga) konkret utføres. Eksempler:

4. Adverbet 还 hái

Ordet 还 hái er et adverb og plasseres derfor foran verbet, men har som tidligere nevnt flere andre betydninger på kinesisk også. I denne sammenhengen betyr det "fremdeles; fortsatt; ennå". Se punkt 3 under grammatikkforklaringene til forrige leksjon.

Eksempler:

你的朋友今天没空，你还想去吗? Vennen din er ikke ledig i dag, vil du fortsatt dra?

孩子还太小，明年可以去旅游。 Barna er ennå for små. Vi kan dra på ferie neste år.

5. Modalpartikkelen 吧 ba

Partikkelen 吧 ba har også flere betydninger. De tre viktigste er som følger:

1. Mildt forslag/oppfordring
   我们吃中国菜吧！
   Wǒmen chī Zhōngguó cài ba!
   "La oss spise kinamat!"

2. Antakelse:
   你是他弟弟吧？
   Nǐ shì tā dìdi ba?
   "Er ikke du lillebroren hans?" /
   "Du er lillebroren hans, ikke sant?"

Sammenlign:
你是他弟弟吗？
Nǐ shì tā dìdi ma?
"Er du lillebroren hans?"

3. Motvillig aksept:
   你想吃中国菜吗？
   Nǐ xiǎng chī Zhōngguó cài ma?
   "Vil du spise kinamat?"

好吧… Hǎo ba... – "OK, da ..."

6. 之前 zhīqián

之前 zhīqián og 之后 zhīhòu har samme betydning som 以前 yǐqián og 以后 yǐhòu, og brukes på samme måte.

7. 这么 zhème

这么 zhème og 那么 nàme er to adverbiale uttrykk som sier noe om måten verbet utføres på; nemlig på denne måten eller på den måten, avledet fra 这 zhè og 那 nà, som vi kjenner fra tidligere. Sammenlign:

Alternativt kan 这样 zhèyàng og 那样 nàyàng brukes, uten at betydningen endres. Sammenlign med punkt 4 under Forklaringer til vokabular i forrige leksjon.

8. Adverbet 又 yòu

又 yòu betyr "igjen" og er et adverb. Det står alltid foran verbet og indikerer at verbhandlingen igjen har inntruffet / blitt gjennomført. I dette tilfellet er verbet 下 xià – "å falle" – (avledet fra betydningen "ned"; "nede"), og objektet er 雨 yǔ – "regn". Sammenlign:

Både 再 zài og 又 yòu betyr "igjen" på kinesisk. Forskjellen mellom dem er at 再 zài brukes om en gjentakelse som kan inntreffe, men som ikke har inntruffet ennå (altså en potensiell framtidig gjentakelse), mens 又 yòu brukes om gjentakelser som allerede har inntruffet. Hvis noe allerede har skjedd igjen, brukes 又 yòu. Hvis noe kan eller skal skje igjen, brukes 再 zài.

9. 快 kuài

快 kuài – "raskt" – kan stå foran verb og fungere adverbialt, med betydningen "raskt" eller "snart", litt avhengig av kontekst. Setningen over betyr "La oss kjappe oss og kjøpe en paraply!". Andre eksempler:

10. 买把伞。 Mǎi bǎ sǎn.

Denne setningen har også strukturen målord+nomen, likt som for eksempel i 看一本书。 Kàn yì běn shū.

I verb-objekt-konstruksjoner med et kvantifisert objekt (en bok, en paraply, osv.) er det ikke uvanlig at tallet utelates hvis det er snakk om 1/én. Dette har ingenting å si for betydningen, og er kun en litt forenklet uttrykksform.