Tidsmaskinen - Historie (PB) - NDLA

Hopp til innhold
Spill

Tidsmaskinen

Bli med på en reise i historien. Her er ulike fortellinger vevd inn i hverandre. Klarer du å komme tilbake til nåtida og se sammenhengene?

Se gjerne videoen under om hittebarnet Cathrine som innledning til Tidsmaskinen.

Video: Jarle Sten Olsen / CC BY-ND 4.0

Instruksjoner til Tidsmaskinen

Tidsmaskinen er et slags digitalt escape room, eller på norsk: kodekammer. Det fungerer litt annerledes enn tradisjonelle kodekamre. Her får dere lov til å "jukse" så mye dere vil. Det kan være lurt å være to eller tre som spiller sammen. Én har Tidsmaskinen på sin skjerm, mens de andre kan søke etter informasjon på egen PC eller mobil. Det kan også være lurt om gruppene sprer seg litt rundt, siden spillet er best med lyden på.

Målet med spillet

I Tidsmaskinen skal dere finne ut hvilket år dere har kommet til. Undersøk rommet og bruk informasjon på nett eller i bøker for å fastsette årstallet. Årstallet skal plottes inn i Tidsmaskinen, som står i naborommet i spillet. I det siste rommet er det en annen type oppgave. Sjekk Tidsmaskinen igjen for å få hjelp til den siste oppgaven.

Tips: Hvis du for eksempel finner ei bok fra 1952, betyr ikke det at du har kommet til 1952. Det betyr bare at det ikke kan være tidligere enn 1952. Bruk ledetrådene i rommet til å snevre inn det mulige tidsrommet.

Etterarbeid

Underveis følger dere noen personlige historier. Det er ett tema som går igjen i dem. Når dere er ferdige med spillet, skal dere jobbe videre med å utforske de ulike historiene dere har møtt på tidsreisen. Til slutt kan dere også bruke noen av temaene fra Tidsmaskinen som utgangspunkt for videre utforskning. Dere finner informasjon om dette under spillet.

God tur!

Spill Tidsmaskinen

Tips til spillet

  • Spill i fullskjermmodus.

  • Spillet er et kodekammer (escape room). Det vil si at du må løse noen oppgaver og finne et kodeord for å komme deg videre i spillet.

  • Det kan gjemme seg informasjon mange steder i rommet. Legg merke til når musepekeren går fra å være ei åpen hånd (🤚) til å peke(👆). Da kan du klikke.

  • Du kan velge å ha på lyd. Den slår du på nede i venstre hjørne (🔊).

  • Det kan være lurt å åpne videoer i fullskjermmodus også. Videoene lukkes igjen ved at du klikker på knappen nede til høyre.

Lærerveiledning

Ønsker du å få tilsendt lærerveiledning? Skriv til oss på hjelp@ndla.no.

Puslespill: undersøk historiene

I denne oppgaven skal dere pusle sammen brikkene i de ulike historiene og finne sammenhengen mellom dem. Dere skal bruke en puslespillmetode som blir forklart underveis.

Forberedelser

  • Del dere inn i basisgrupper på fire elever. Hvis det ikke går opp, kan dere være fem på noen av gruppene. Da må to elever på disse gruppene jobbe med samme person.

  • Fordel personene under på medlemmene i gruppa. Gruppemedlemmene skal nå bli eksperter på hver sin person fra Tidsmaskinen.

Person 1: Anna Olsen

For Anna Olsen er det det første og det siste rommet som er relevant. I tillegg trenger du informasjon om abortlovgivningen i Norge.

Finn ut:

  • Hva har skjedd med Anna i det første rommet?

  • Basert på det siste rommet: Hva skjer videre med Anna?

  • Hva var et mødrehjem?

  • Hva var ei abortnemnd?

  • Hva er illegal abort, og hvorfor var dette et viktig argument i abortkampen?

  • Hvordan har abortloven endret seg fram til i dag?

  • Hva hadde vært annerledes dersom dette hadde skjedd i 1950 eller i 1980?

Person 2: Fredrikke Marie Sehested

Kilder

For Fredrikke Marie Sehested er det rom nummer to som er mest relevant. I tillegg bør du lese brevet i skuffen i det første rommet.

Du finner hele fortellingen om Fredrikke og hennes datter "Hittebarnet Cathrine" i det lokalhistoriske tidsskriftet Runar på slektogdata.no

Finn ut:

  • Hva har skjedd med Cathrine, barnet i rom to?

  • Hva betyr det at et barn er "uekte"?

  • Hva er bakgrunnen for at Cathrines mor, Fredrikke, ikke kunne beholde barnet sitt?

  • Hvilken rolle spiller sosial status i denne historien?

  • Cathrine ble også gravid uten å være gift. Hun var ikke adelig, som sin biologiske mor, men av vanlig bondeslekt. Hva var vanlig å gjøre for "vanlige folk" på denne tida dersom de ble gravide uten å være gift?

  • Etter at Fredrikke døde og Cathrine fikk vite om sin adelige bakgrunn, fikk hun en datter som hun kalte Fredrikke Marie. Hva tror du kan være bakgrunnen for det navnevalget?

Person 3: Celestine Gyldenstjerne

Kilder

Rom tre og fire, de to kjellerrommene, er viktige for å forstå Celestines historie. Du kan finne flere versjoner av historien hvis du søker på "Celestine Gyldenstjerne". Disse artiklene er også nyttige:

Finn ut:

  • Hva har skjedd med Celestine?

  • Les brevet på benken i rom nummer tre. Dette er utdrag fra et faktisk brev fra teologen Peder Palladius til Mogens Gyldenstjerne. Vi vet ikke om brevet handler om Celestine, men det handler om en sak som kan ligne på Celestines situasjon. Kan du forstå hva brevet handler om?

  • Hvem var Celestines far Mogens Gyldenstierne?

  • Hvordan kunne Mogens gjøre noe så grusomt mot sin datter og sitt kommende barnebarn? Stikkord: status, ære, religion, politisk uro og patriarkatets tidsalder.

Person 4: Anna Rogstad

Kilder

Anna Rogstad spiller en rolle både i rom fire og fem, men her må du støtte deg mest på andre kilder. Det finnes mye informasjon om henne på nett.

I artikkelen Kvinnekamp gjennom 1800-tallet kan du lese mer generelt om tida fram til kvinnene fikk stemmerett i 1913.

Finn ut:

  • Hvem var Anna Rogstad?

  • Hvordan og når begynte kampen for kvinners stemmerett?

  • Hvilke partier og grupper i samfunnet var for kvinners stemmerett, og hvilke var mot?

  • Hva var argumentene for og mot kvinners stemmerett?

  • Hvilke andre grupper i samfunnet hadde ikke stemmerett på begynnelsen av 1900-tallet?

  • Hvilke andre saker kjempet kvinner for på Anna Rogstads tid?

Individuelt arbeid

Jobb individuelt i 20 minutter. Fordyp deg i de oppgitte kildene og svar på spørsmålene under din person. Bruk gjerne andre ressurser også.

Ekspertgrupper

Sett dere sammen i ekspertgrupper og jobb sammen i 10 minutter. De som har fordypet seg i samme person, skal nå sitte sammen. Del det dere har funnet ut. Hjelp hverandre til å forstå og bli enige om hva som er viktigst. Forbered dere på hvordan deres tema skal presenteres for basisgruppa.

Deling og diskusjon

Sett dere tilbake i basisgruppene, og presenter for hverandre det dere har funnet ut. Presenter i riktig rekkefølge. Hver ekspert får 4–5 minutter til å presentere.

Diskuter i gruppa. Bruk 3–4 minutter på hvert spørsmål:

  1. Hva er hovedtema for Tidsmaskinen, tror dere?

  2. På hvilken måte er personene i Tidsmaskinen knyttet til hverandre? Er det flere ting som binder dem sammen?

  3. Hva er de viktigste historiske endringene som kommer fram i Tidsmaskinen?

  4. Hva viser Tidsmaskinen om betydningen av sosial status?

  5. Anna Rogstad var første kvinne på Stortinget. Hvilke andre roller har kvinner måttet kjempe for å få tilgang til? Hint: En av dem er nevnt i Tidsmaskinen.

  6. Hvilke andre grupper enn kvinner har måttet kjempe for myndiggjøring og rettigheter i norsk historie? Hint: Her er også en nevnt i Tidsmaskinen.

  7. Hvordan kan personlige fortellinger gi et annet perspektiv på historien enn vanlige historiebøker?

Tips til videre utforskning

Tidsmaskinen kan være et fint utgangspunkt for utforskning. Her er noen forlag til temaer dere kan utforske videre:

  • "ekte" og "uekte" barn

  • graviditet, giftemål, ære og skam

  • de Castbergske barnelovene

  • abortsaken

  • mødrehjem

  • kampen for kvinners rettigheter

  • kampen for homofiles rettigheter

  • kvinnelige prester

  • kvinner i politikken

Relatert innhold

Skrevet av Eivind Sehested Zakariassen.
Sist faglig oppdatert 06.09.2022