Afrika, Asia og Midtøsten etter første verdenskrig - Historie (PB) - NDLA

Hopp til innhold
Fagartikkel

Afrika, Asia og Midtøsten etter første verdenskrig

Første verdenskrig og fredsoppgjøret fikk ikke bare store konsekvenser for Europa, men også for Afrika, Asia og Midtøsten.

Asia og Afrika

Kina og Japan deltok i første verdenskrig på side, men for Kina endte fredsoppgjøret med skuffelse. Kina ønsket å få tilbake de tyske koloniene i landet, men disse, sammen med tyske besittelser i Stillehavet, ble til Kinas store frustrasjon overtatt av Japan.

Første verdenskrig hadde til dels blitt utkjempet i Afrika, selv om dette ikke var avgjørende for krigens utfall. Krigen forandret Afrika-kartet i liten grad, men Tyskland måtte på grunn av Versaillestraktaten gi slipp på sine kolonier. De tidligere tyske koloniene ble hovedsakelig overtatt av Storbritannia og Frankrike.

Midtøsten

Det osmanske riket, som hadde kjempet på sentralmaktenes side, kollapset etter første verdenskrig. I 1923 ble republikken Tyrkia opprettet, men områdene i Midtøsten som ikke ble en del av Tyrkia, ble administrert av Folkeforbundet. I praksis overtok Frankrike og Storbritannia kontrollen over Irak, Syria og Libanon.

Dette førte til at de arabiske folkene i Midtøsten ikke fikk den selvstendigheten de mente de hadde blitt lovet. Dette har fått store følger for situasjonen i Midtøsten fram til i dag.

Arabisk nasjonalisme

Den arabiske nasjonalismen hadde vokst fram på den arabiske halvøya og i Midtøsten fra omkring århundreskiftet. I dette området hadde Det osmanske riket hatt kontroll i nærmere 400 år. Den osmanske statens grep om makten hadde vært for sterk til at araberne kunne håpe på selvstendighet. Første verdenskrig endret på dette. Det var blant annet ved arabernes hjelp at Storbritannia og Frankrike hadde utmanøvrert osmanene. Til gjengjeld ble araberne lovet selvstendighet.

Men etter fredskongressen i Paris fikk franskmennene og britene herredømme over Midtøsten. Og stater som Irak, Jordan, Libanon og Syria ble etablert delvis på tvers av nasjonale, religiøse og kulturelle grenser. Dette var noe seierherrene gjorde bevisst for å redusere risikoen for nasjonale frigjøringsbevegelser. Taktikken blir gjerne kalt splitt og hersk. Den skapte forbitrelse og førte etter hvert til mange interne spenninger i de nye statene. Dette er noe av årsaken til de politiske utfordringene i Midtøsten i dag.

Palestina

Palestina ble opprettet som et internasjonalt område. Her ble det lagt til rette for jødisk bosettelse. Jødene hadde vært utsatt for antisemittisme og forfølgelse i Europa og Russland i århundrer. Britene aksepterte jødisk bosettelse, men det skulle skje

"under den klare forståelse at det ikke må gjøres noe som kan være til skade for de sivile og religiøse rettigheter til den nåværende ikke-jødiske befolkning i Palestina [...]".
(Balfour-erklæringen, 1917)

Palestina skulle etter andre verdenskrig bli hjemland for en nasjon basert på jødisk kultur og religion. Denne nye nasjonen kom raskt i konflikt med den opprinnelige befolkningen i området, som etter hvert utviklet en egen palestinsk nasjonal identitet.


Kilder

Leraand, D. (2019, 5. september). Balfour-erklæringen, I Store Norske Leksikon. https://snl.no/Balfour-erkl%C3%A6ringen

Leraand D. (2020, 24. januar). Midtøstens historie. I Store norske leksikon. https://snl.no/Midt%C3%B8stens_historie

Sæbø, M. og Leraand D. (2021, 21.april). Afrikas historie. I Store norske leksikon. https://snl.no/Afrikas_historie

Skrevet av Jostein Saakvitne, Stein Ugelvik Larsen og Tor Ivar Utvik.
Sist faglig oppdatert 18.03.2022