Antibiotika
Antibiotika er en samlebetegnelse på giftstoffer som hemmer vekst av prokaryote celler. Stoffene produseres av levende organismer for å holde andre organismer borte (fra gresk har vi anti, som betyr mot, og bios, som betyr liv).
Antibiotika brukes til å forebygge og behandle sykdommer forårsaket av bakterier, sopp og parasitter. De har ingen effekt på virus. Både mennesker, dyr og planter kan behandles med antibiotika.
Noen antibiotika dreper prokaryote celler. Andre stopper celledelingen. Det gjør at de prokaryote cellene ikke kan formere og spre seg, noe som igjen fører til at infeksjonen stoppes.
Fordelen ved bruk av antibiotika på flercellede organismer er at giftstoffene skader eller dreper prokaryote celler, men ikke har særlig effekt på de eukaryote cellene. Dette er mulig fordi giftstoffene angriper strukturer eller mekanismer i de prokaryote cellene som ikke finnes i eukaryote celler – eller er svært forskjellige fra strukturene som finnes der.
Enkelte antibiotika hindrer proteinsyntesen og påvirker dermed dannelsen av proteiner. Dette hemmer vekst hos prokaryote organismer. Andre typer antibiotika svekker eller forstyrrer celleveggdannelsen i organismene. Når celleveggen går i oppløsning, vil de prokaryote cellene dø.
Det finnes mange patogene mikroorganismer med ulike egenskaper. Det er derfor utviklet forskjellige antibiotika med ulik virkning.
De fleste typene kan bare svekke eller drepe noen få arter. Disse kalles smalspektrede antibiotika. Det er gunstig å bruke smalspektrede antibiotika. De dreper nemlig bare de mikroorganismene som gir sykdom, og påvirker i liten grad den normale bakteriefloraen i kroppen til organismen som behandles.
Bredspektrede antibiotika svekker eller dreper mange ulike arter av mikroorganismer samtidig. Denne typen antibiotika vil drepe både nyttige og skadelige mikroorganismer, og dermed gjøre kroppen mer sårbar for andre infeksjoner.
Visste du at …?
Det viktigste og mest brukte antibiotikumet er penicillin. Dette var det første antibiotikumet som ble oppdaget. Antibiotika kalles derfor ofte penicillin i dagligtalen.
Oppdagelsen og utviklingen av antibiotika regnes som et mirakel i medisinsk historie. Da antibiotika ble tilgjengelig for behandling av mikrobielle sykdommer på 1900-tallet, sank dødeligheten blant folk dramatisk. Antibiotika har derfor hatt, og har fremdeles, stor betydning for menneskers overlevelse og livskvalitet. I tillegg bidrar de til at vi lever lenger enn forfedrene våre.
Antibiotika brukes til å behandle infeksjonssykdommer hos mennesker, dyr og planter. De brukes også som forebyggende behandling i forbindelse med operasjoner, og for å forhindre oppblomstring av patogene mikroorganismer i landbruket og i oppdrettsnæringen. Antibiotika har mange bruksområder i dagens samfunn og er vårt viktigste våpen i kampen mot patogene mikroorganismer.
Antibiotika (entall: et antibiotikum) – samlebetegnelse på giftstoffer som hemmer vekst hos prokaryote celler.
Bredspektrede antibiotika – antibiotika som svekker eller dreper mange ulike arter av mikroorganismer samtidig.
Smalspektrede antibiotika – antibiotika som kan svekke eller drepe bare noen få arter av mikroorganismer.
Mikrobielle sykdommer – infeksjonssykdommer forårsaket av bakterier eller andre mikrober (prokaryote organismer).
UiO. (2021, 16. mars). Antibiotika. I Botanisk og plantefysiologisk leksikon. Hentet 28. mars 2022 fra https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/a/antibiot.html