Kontorvikar AS må utarbeide et budsjett for å kunne få lån i banken.

Janne og Stine vet at de trenger penger til lønn, husleie, kontorutstyr, forsikringer, markedsføring og diverse småutgifter. I resultatbudsjettet deres er det lønnskostnaden som er den variable kostnaden.

Verken Janne eller Stine har godkjent regnskapsutdanning ennå. For å få det må de ta en bachelor i administrasjon og økonomi med vekt på regnskap. De kan likevel leies inn til bedrifter for å gjøre enkle oppgaver, forutsatt at regnskapsarbeidet deres kontrolleres av en regnskapsfører.

Jentene beregner at de trenger penger til lønn, husleie, kontorutstyr, forsikringer, markedsføring og diverse småutgifter. I resultatbudsjettet deres er det lønnskostnaden som er den variable kostnaden.

Det er cirka 1 750 timer i et årsverk. Av disse beregner de at de må bruke cirka 450 timer hver for å administrere bedriften. Hver av dem kan da leie ut seg selv som vikar cirka 1 300 timer i året.

1. Med utgangspunkt i tallene som er oppgitt nedenfor, skal du lage et resultatbudsjett for bedriften for det første året.

   • Salgsinntekter: Timeprisen deres uten merverdiavgift er 500 kr, og jentene planlegger å kunne fakturere 1 300 timer i året hver.

   • Jentene bor og driver bedrift i Alta, så de betaler ikke arbeidsgiveravgift. Lønnskostnadene blir derfor brutto årslønn for to ansatte. De vil budsjettere med 500 000 kr i årslønn til hver ansatt.

   • Å leie et lite kontor koster 8 000 kr per måned.

   • En bedriftsforsikring med de vanligste forsikringene koster totalt 1 000 kr per måned.

   • Bedriften skal markedsføres, og til dette setter de av 1 500 kr per måned.

   • Andre driftskostnader beregner de til å bli 2 000 kr per måned.

   • Renter på lån: De vil låne 100 000 kr til kontorutstyr, og renter og gebyrer blir 500 kr per måned.

2. Hva synes du om resultatbudsjettet? Er alle tallene realistiske? Hva blir resultatgraden, og hva synes du om den?