Feltarbeid: Vegetasjonsanalyse

Hensikten med denne aktiviteten er å registrere vegetasjonsdekke og forekomst av arter i et begrenset område.

Resultatene kan brukes til å forklare forekomst av arter og forskjeller mellom ulike sjikt og ulike typer skog. Det kan også være interessant å sammenligne ulike områder/gradienter og undersøke hvordan abiotiske faktorer som lys, vind og fuktighet kan påvirke forekomsten av ulike plantearter.

Eksempler på ulike områder/gradienter kan være:

• åpen mark med mye lys (blomstereng, hogstfelt)

• skog med skygge (granskog)

• område i overgangen mellom skog og åpen mark

Vi bruker ruteanalyse når vi skal kartlegge vegetasjon i et område som er nokså ensartet.

1. Lag ei kvadratisk rute på bakken. Størrelsen kan være 1 x 1 eller 2 x 2 m. Bruk kompass, slik at ruta ligger i nord–sør-retning. Registrer plasseringen av ruta ved å lese av koordinatene.

2. Bank plugger ned i jorda i hjørnene av kvadratet. Strekk et tau mellom pluggene. Del kvadratet inn i mindre kvadrater ved hjelp av tau. Å dele opp ruta i flere små kvadrater gjør det lettere å holde oversikten når vi for eksempel skal telle opp antallet av enkeltarter.

Abiotiske faktorer

1. Gjennomfør målinger av abiotiske faktorer i ruta:

• lysintensitet (ved hjelp av lysmåler som plasseres direkte på bakken)

• pH i jorda

• vindstyrke (ved hjelp av vindmåler)

• fuktighet i jorda

• luftfuktighet

• helningsgrad

Sida Feltarbeid: analyser av jordprøver beskriver ulike metoder.

1. Ta bilder av rutene.

Dekningsgrad for vegetasjon

1. Anslå hvor stor prosentandel av ruta som er dekket av vegetasjon (dekningsgrad). Et tips kan være å se for seg at sola står rett over ruta. Bruk arealet av skyggen som vegetasjonen vil lage, for å anslå dekningsgraden.

2. Ta for dere sjikt for sjikt. I bunnsjiktet registrerer dere også andelen bar mark. Tabellen under viser et eksempel på en tenkt registrering i tre ulike ruter.

Dekningsgrad for de enkelte artene

1. Anslå hvor stor andel av ruta de enkelte artene dekker. For arter som ikke vokser i bunnsjiktet, kan dere bruke "skyggemetoden" fra forrige del. Vurder om dere skal undersøke alle sjikt eller gjøre et utvalg. I noen tilfeller kan dere oppleve at all vegetasjonen tilhører det samme sjiktet.

2. I stedet for å bruke prosent kan dere bruke kategorier. Det er lettere å bruke kategorier, men hvis dere skal gjøre beregninger i etterkant, er det best å ha prosenttall. En mulig inndeling i kategorier er:

Frekvensanalyse – antall av hver art

1. Del opp ruta i mange småruter (for eksempel 9 eller 16). Bruk tau eller hyssing.

2. Registrer om artene finnes i hver av smårutene eller ikke. En plante hører til i den ruta der rota er festet. Tabellen under viser analyse av feltsjiktet i ei rute som er delt inn i 9 småruter.

Når vi skal undersøke vegetasjon langs en gradient der de abiotiske forholdene endrer seg, kan vi bruke linjeanalyse. Vi kan for eksempel se på endringer i vegetasjonen når vi går fra et område med lite lys og beveger oss gradvis over i et område med mye lys.

1. Legg et tau eller et målebånd gjennom området dere skal undersøke.

2. Bruk kompass til å finne ut hvilken himmelretning linja går i.

3. Lag ruter på 1 m x 1 m langs linja. Rutene kan legges rett etter hverandre, eller det kan være litt avstand mellom dem.

4. Registreringen i rutene foregår på samme måte som beskrevet i eksemplene om "Ruteanalyse" over.

Bruk registreringer fra analyseskjemaene til å lage tabeller og grafiske framstillinger der dere sammenligner

• ulike sjikt med tanke på dekningsgrad og forekomst av arter

• ulike typer skog

• vegetasjonen langs en gradient

1. Sammenlign de abiotiske faktorene på ulike lokaliteter. Hva finner dere ut? Hvordan påvirker dette artssammensetningen på disse lokalitetene, tror dere?

2. Hvilke planter/plantegrupper er mest dominerende

   1. i de ulike sjiktene

   2. på de ulike lokalitetene

   3. på ulike steder langs gradienten

3. Hva er sammenhengen mellom de abiotiske forholdene og vegetasjonen i de ulike områdene?