Hvordan forstå og presentere et enkelt regnskap? - Administrasjon og bærekraftig drift (SR-SSH vg2) - NDLA

Hopp til innhold
Fagartikkel

Hvordan forstå og presentere et enkelt regnskap?

Regnskapet i en bedrift inneholder mange tall. Hvordan skal tallene settes opp for å skape sammenheng og forståelse?

Resultatregnskap

Ved å lage et regnskap kan vi regne ut om en bedrift har tjent eller tapt penger i en periode. Vi kaller dette tallet resultatet, og derfor bruker vi begrepet resultatregnskap.

Resultatregnskapet viser det økonomiske resultatet av driften til en bedrift i en bestemt periode. Enkelt forklart er resultatet inntekter minus kostnader. Når inntektene er større enn kostnadene, er resultatet positivt. Dette kaller vi overskudd. Hvis kostnadene er større enn inntektene, blir det negativt resultat, underskudd.

Resultatregnskapet er både for internt og for eksternt bruk. Internt brukes det som et styringsverktøy, mens det eksternt brukes blant annet overfor investorer. Oppsettet av det interne og det eksterne regnskapet er ganske likt, men ikke helt.

Internt resultatregnskap

Vi setter opp det interne resultatregnskapet på samme måte som resultatbudsjettet, slik at vi enkelt kan sammenligne budsjett- og regnskapstall i en budsjettkontroll.

Resultatregnskap til internt bruk
20xxkr
Salgsinntekt

– varekostnader

= bruttofortjeneste
– sum indirekte kostnader
+ renteinntekter
– rentekostnader
= resultat

Vi starter med salgsinntektene og de direkte kostnadene, som ofte er varekostnader. Deretter finner vi bruttofortjeneste ved å trekke de direkte kostnader fra salgsinntektene.

De indirekte kostnadene er kostnader som påløper uavhengig av hvor mye som produseres eller selges.

Vi finner resultatet ved å trekke sum indirekte kostnader og rentekostnader fra bruttofortjeneste samt legge til eventuelle renteinntekter.

Eksternt resultatregnskap

Når vi skal sette opp det eksterne resultatregnskapet, må vi følge malen som er gitt i regnskapsloven.

Resultatregnskap
20xxkr
Salgsinntekter
– varekostnader
– lønnskostnader
– avskrivinger
– andre driftskostnader
= driftsresultat
+ renteinntekter
– rentekostnader
= resultat før skatt
– skattekostnad
= resultat

Vi begynner med salgsinntektene. Driftsresultatet finner vi ved å trekke varekostnader, lønnskostnader, avskrivinger og andre driftskostnader fra salgsinntektene.

Lønnskostnadene omfatter både brutto lønn, feriepenger og arbeidsgiveravgift.

På driftsresultatet legger vi til eventuelle renteinntekter og trekker fra rentekostnader, og vi får da resultatet før skatt.

Bedriften er en egen juridisk enhet og må betale skatt av resultatet. Et enkeltpersonforetak trekker ikke fra skattekostnaden i resultatregnskapsoppsettet, fordi resultatet føres på eierens personlige skattemelding.

Hvordan forstå tallene i et resultatregnskap?

Når vi skal lese og forstå et resultatregnskap, begynner vi gjerne nederst med å se på resultatet. Det viser hvor stort overskudd, eller eventuelt underskudd, bedriften har fått.

Driftsresultatet i det eksterne oppsettet viser hvor mye bedriften har tjent på vanlig drift. Det vil si resultat før renteinntekter og rentekostnader.

Om vi har økte driftskostnader, som varekostnader, lønnskostnader og markedsføringskostnader, er det interessant å se det i forhold til salgsinntektene. Det er ikke negativt med en økning i disse kostnadene om salgsinntektene har økt mer.

Bruttofortjenesten, som er salgsinntekter minus varekostnader, er et viktig tall, fordi det viser hvor mye bedriften har igjen til å dekke indirekte kostnader og fortjeneste.

For å få et godt innblikk i økonomien til en bedrift bør vi sammenligne regnskapstall for flere år for å se etter utviklingstrekk.

Resultatgrad

Resultatgrad viser forholdet mellom resultat og sum inntekter, og det er et mål på lønnsomhet. For å beregne resultatgraden tar du resultatet og deler på sum inntekter og ganger med 100.

årsresultatsum inntekter×100=resultatgrad

Kilde

Regnskapsloven. (1998). Lov om årsregnskap m.v. (LOV-1998-07-17-56). Lovdata. https://lovdata.no/lov/1998-07-17-56

Relatert innhold

Skrevet av Cecilie Lund.
Sist faglig oppdatert 16.05.2022