Fagstoff

Kvalitative og kvantitative metoder

Publisert: 03.10.2018

De samfunnsvitenskapelige arbeidsmetodene blir delt i to hoveddeler, en kvantitativ og en kvalitativ metodedel. Valg av arbeidsmetode er som oftest bestemt av hva du skal undersøke, og hvordan forholdene rundt det du skal undersøke er.

Gruppe mennesker samarbeider om statistikker. Bilde.

Kvalitative metoder – undersøkelser nært på menneskene

Er du sosialantropolog og skal undersøke samhandlingen mellom mennesker i en annen kultur enn din egen, kan det være best å bruke en kvalitativ metode framfor for eksempel å gjennomføre en spørreundersøkelse. Da velger du å observere samhandlingen mellom menneskene du skal lære noe om, og du lever deg inn i og forsøker å oppfatte helheten i kulturen og gruppen de lever i. Vi kan si at slike metoder går nær inn på individene, og gir mange opplysninger om få enheter. Menneskene, som er de som skal undersøkes, blir kalt enheter.

Du kan observere på flere ulike måter. En mulighet er deltakende observasjon. Da kan du velge å delta i for eksempel samhandlingen i den gruppen du skal undersøke, og du forsøker å forstå hvordan menneskene tenker, og hvorfor de handler som de gjør.

Deltakende observasjon kan være åpen eller skjult. Åpen observasjon vil si at de andre menneskene i gruppen vet at de blir observert, og de vet hvorfor du deltar i deres hverdag. Ved skjult observasjon er undersøkelsen holdt hemmelig mens den pågår. Det er ulike begrunnelser, fordeler og ulemper ved både åpen og skjult observasjon.

I tillegg til observasjon, kommer også dybdeintervju og samtaler med menneskene inn i gruppen av det som blir kalt kvalitative metoder.

Kvantitativ metode – bredskalaundersøkelser

Dersom vi ønsker å få vite noe om menneskene i en stor gruppe, som for eksempel holdningene til innvandrere i et land, kan det være fornuftig å velge andre metoder enn kvalitative.

Kvantitative arbeidsmetoder er bedre når du skal behandle mye informasjon om mange mennesker. Du samler først inn data om de menneskene du vil undersøke holdningene til, og deretter presenterer du svarene med tall. Datamaterialet som du samler inn, kan du behandle med spesielle statistiske teknikker.

Spørreundersøkelser er et naturlig valg dersom du vil skaffe informasjon om holdningene til menneskene i et land. Det er vanskelige å spørre alle innbyggerne i landet, men du kan velge ut for eksempel 1000 mennesker i et representativt utvalg. Da kan svarene som de gir, representere svarene fra hele befolkningen. Det kalles å generalisere resultatene. Det vil si at du lar dem gjelde for større forhold enn akkurat dem du undersøkte.

I vårt moderne samfunn blir det samlet inn store mengder informasjon som er tilgjengelig for forskning. Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norsk senter for forskningsdata (NSD) er eksempler på to forskningsinstitusjoner som samler inn, og gjør data tilgjengelig for samfunnsforskning. Hvis du bruker tallmateriale som du selv har samlet inn, kaller vi det for primærdata. Bruker du derimot data andre har samlet inn før deg, sier vi at du bruker sekundærdata.