Fra hypotese til teori

En hypotese er en antakelse om en sammenheng. Når du skal utforske et fenomen, kan du begynne med å sette opp en eller flere hypoteser for det du tror kan være sammenhenger eller lovmessigheter. En hypotese er altså kvalifisert gjetning. Du vet ennå ikke hva løsningen er, men du har en idé. En hypotese må utformes slik at den er falsifiserbar. Det vil si at det må være mulig å teste den for å avgjøre om den er sann eller ikke.

For å kontrollere om hypotesen din stemmer, kan du hente inn data og gjøre forsøk for å teste den. Om hypotesen ikke stemmer, kan du hente inn andre data, eller justere hypotesen, for å se om du har rett eller ikke. Det er viktig at forsøkene beskrives så nøyaktig at andre kan etterprøve konklusjonene dine ved å gjennomføre eksperimentene på samme måte.

Dersom de dataene du samler inn – empirien – støtter opp om hypotesene, kan du slutte at de generelle tankene – teorien – kanskje er riktig. Jo flere beslektede hypoteser vi tester, jo sikrere kan vi være på at den generelle sammenhengen er sannsynlig. Dersom andre kommer til samme resultat som deg, vil det bli enighet om at hypotesene er en god modell for å beskrive virkeligheten. Hvis forskermiljøet kommer til en slik enighet, vil hypotesene få status som en teori.

Dersom dataene ikke bekrefter hypotesene, må de forkastes, forandres eller forfines. Ved å gjenta prosessen flere ganger kan vi luke bort feilaktige antagelser – og ved hjelp av videre deduksjon komme ett skritt nærmere konklusjon om en sammenheng eller lovmessighet.

Vi kan likevel aldri være helt sikker på at det vi kommer fram til er helt korrekt, bare at det er sannsynlig. Hypotetisk-deduktiv metode kan aldri bevise at noe er sant, bare bevise at noe ikke er sant.