Hopp til innhold
Bokmål
Interaktivt innhold

Hvordan skrive retorisk analyse?

Lær hvordan du skal skrive en god retorisk analyse ved å lese en modelltekst og få forklaringer på hva som kjennetegner sjangeren.

En modelltekst

Denne ressursen forklarer hva som er en god retorisk analyse ved å ta utgangspunkt i modellteksten "En bekymret ung mann". Det kan være lurt å lese denne teksten før du går videre.

Diskuter i par

Hva er det egentlig du skal gjøre, når du blir bedt om å skrive en retorisk analyse av en argumenterende tekst?

Dette skal du finne ut

  • Hva vil avsender overbevise meg om?

  • Hvordan prøver avsender å overbevise meg?

  • Hvorfor skriver avsender som hen gjør?

Avsenderen kan prøve å framstå som dyktig, troverdig og/eller moralsk god (etos), bruke fornuften og overtale saklig (logos) og spille på følelsene (patos).

Strukturen i en analyse

Alle analyser skal bestå av en innledning, en hoveddel og en avslutning. Hver av de tre delene kan skrives på ulike måter, men det er noen råd du bør følge. Her får du tips og eksempler.

Innledninga

Hovedoppgava di i ei innledning er å presentere teksten du skal analysere, men du kan starte innledninga på ulike måter. I det første eksempelet under henvender teksten seg til leseren og sier litt om temaet, før presentasjonen av teksten:

Eksempel 1

Hva tenker du på når du hører ordet "likestilling"? Det er store sjanser for at tankene går mot kvinnekamp, 8. mars og demonstrasjoner. Vi har blitt vant til å forbinde ordet likestilling med kvinnenes angrep på et samfunn som har undertrykt dem. Men 15-åringen Oskar Macdonald Dunlop mener det er på tide å tenke på guttene. 27. mai 2019 fikk han publisert leserinnlegget "Som ungdomsskoleelev traff 'Kjønnskampen' meg hardt" på Aftenpostens Si ;D-sider.

I eksempel 2 starter innledninga med noen setninger med faktaopplysninger om temaet:

Eksempel 2

I 1978 kom den første likestillingsloven i Norge. Loven var i stor grad et svar på den kvinnekampen som ble ført på 70-tallet. Over 40 år seinere skriver en 15 år gammel gutt i en norsk avis at "det er på tide å gjøre likestillingsloven likestilt". 15-åringen Oskar Macdonald Dunlop mener det er på tide å tenke på guttene. 27. mai 2019 fikk han publisert leserinnlegget "Som ungdomsskoleelev traff 'Kjønnskampen' meg hardt" på Aftenpostens Si ;D-sider.

I begge disse eksemplene føres leseren inn i temaet teksten skal handle om.

Hoveddelen

I hoveddelen skal du skrive selve analysen, altså prøve å "avsløre" hvordan avsenderen prøver å påvirke deg. Du skriver vanligvis ett avsnitt om hvert av de ulike momentene i analysen:

  • hovedsynet i teksten

  • etosappellen

  • logosappellen

  • patosappellen

Hvordan bygge opp avsnitt i hoveddelen?

1. Temasetning: Vis leseren hva avsnittet skal handle om

Start avsnittene med temasetninger. De introduserer hva avsnittet skal handle om. Avsnittet skal bare handle om det temasetninga forteller. Dette skaper en ryddig tekst som gjør det enkelt for leseren å følge tankerekka til skriveren.

Noen eksempler fra modellteksten "En bekymret ung mann":

  • "Hovedsynet i leserinnlegget er at menns problemer blir glemt i likestillingskampen ...". (avsnitt om hovedsynet)

  • "I teksten appellerer Dunlop i hovedsak til patos (...)". (avsnitt om patos)

  • "Samtidig avslutter han dette resonnementet ved å spille på fornuften når han skriver (...)". (avsnitt om logos)

  • "Det ekspressive språket blir også brukt for å styrke avsenders etos." (avsnitt om etos)

2. Eksempler

Når du skriver om en appellform eller et virkemiddel, må du alltid huske å bevise det du sier. Du bruker sitater fra teksten som bevis.

3. Husk å skrive om funksjon!

Det viktigste i en analyse er å skrive om hvordan avsenderen prøver å påvirke deg. Hvis du ikke skriver om funksjon, svarer du ikke ordentlig på oppgava. Da blir det heller en beskrivelse av den argumenterende teksten enn en analyse.

Tips: Bruk setningskoplere

I eksempelet under bruker forfatteren setningskoplere mellom både avsnitt og setninger for å skape god språkflyt. Se gjerne for deg at du skal "leie" leseren gjennom teksten din når du skriver analyser.

De konkrete eksemplene fra dokumentaren Kjønnskampen spiller også på følelser. Dunlop forteller nemlig at kjendiskvinnene Sigrid Bonde Tusvik og Zara Larsson sier slemme ting om menn "med et smil om munnen" og "til rungende applaus". De verdiladde orda i beskrivelsene her, kombinert med at Dunlop bruker ordet "provoserende" om egne følelser, skal også provosere leserne. Kvinnene framstår slik som ondskapsfulle og ufølsomme, i motsetning til for eksempel Dunlop selv.

I eksempelet brukes tekstbindere som også, nemlig, her, slik og i motsetning til for å lage elegante overganger mellom setningene. Klarer du å se strukturen?

Avslutningen

Avslutningen er som oftest bare ett avsnitt. Det er viktig at du ikke trekker inn nye momenter der. Du skal bare oppsummere det du har funnet ut og skrevet om i hoveddelen. Du kan for eksempel peke på hva som er den viktigste appellformen avsenderen bruker, og du kan vurdere i hvilken grad du mener forfatteren lykkes med virkemidlene sine.

Eksempel

Alt i alt kommer Dunlop ut av det med god avleia etos i teksten sin. Han bruker både etos-, logos- og patosargumenter. Kanskje klarer han å overbevise flere om at likestillinga er blitt for kvinnefokusert?

Relatert innhold

Skrevet av Åsa Abusland.
Sist oppdatert 06.11.2025