Jane Eyre

Livet til Jane Eyre går fra vondt til verre etter at hun i ung alder mister begge foreldrene sine. Ei viljesterk, modig og frilynt jente passer nemlig svært dårlig i møte med sine fjerne slektninger, og hun blir fort plassert på en streng og voldelig kostskole for jenter.

Mot alle odds styrker motgangen henne. Hun får etter hvert jobb som guvernante hos Mr. Rochester, en tilsynelatende kald og mørk mann. Det tar ikke lang tid før hun tiner hjertet hans, og følelsene deres blir etter hvert gjensidige.

Det utvikles et kjærlighetsforhold mellom jenta som aldri har blitt elsket og mannen som har glemt hvordan man elsker. Men lykken blir dessverre kortvarig. Bak de tykke veggene i Thornfield Hall huser Mr. Rochester en mørk hemmelighet som potensielt kan ødelegge forholdet deres.

Charlotte Brontës roman om den unge heltinnens oppvekst og voksenliv har blitt festet til lerretet et tjuetalls ganger tidligere.

Det som skiller Cary Fukunagas 2011-versjon fra både boka og de andre filmene, er at handlingen ikke er kronologisk, men starter midt i historiens «point of no return». Deretter veksler filmen mellom nåtid og tilbakeblikk, noe som kan virke forfriskende for både nye og gamle bekjentskaper.

Selv om historien ble skrevet i 1847, er den fremdeles svært aktuell, ikke minst i et likestillings- og klasseperspektiv. Jane Eyre viser oss blant annet hvordan selvrespekt trumfer både penger, kjærlighet og fordommer.