Gummi fra løvetann – en bærekraftig vei til framtida
I dagliglivet brukes gummi i mange produkter: Kondomer, gummistrikk, viskelær og bildekk er noen eksempler blant over 40 000 produkter.
Gummi kan være naturlig eller syntetisk. Fordi gummi brukes til så mange forskjellig produkter, er etterspørselen stor, og den naturlige produksjonen er ikke stor nok til å dekke behovet. Syntetisk gummi lages av fossil olje.
Når vi bruker bildekk laget av syntetisk gummi, frigjøres gummi som ender opp i naturen og havet. Forskere jobber med å finne mer miljøvennlige alternativer.
Mesteparten av den naturlige gummien i verden kommer fra plantasjer med det tropiske gummitreet (Hevea brasiliensis). 90 % av produksjonen foregår i Sørøst-Asia.
Det viser seg at det finnes flere naturlige kilder til gummi: Gummi fra russisk løvetann (Taraxacum kok-sahhyz) er allerede tatt i bruk.
Mesteparten av gummien brukes til å lage bildekk. I tillegg til at denne produksjonen ikke er bærekraftig, har den blitt mindre lønnsom. Flere av de som driver plantasjene har gått over til å dyrke palmer til palmeoljeproduksjon. I tillegg trues de naturlige gummiplantasjene av klimaendringer og plantesykdommer.
Framtida for den naturlige gummiproduksjonen er usikker. Syntetisk gummi kan erstatte en del av gummiproduksjonen, men det gjør oss avhengige av fossil olje. I jakten på et miljøvennlig og bærekraftig alternativ blir gummi fra løvetann testa ut.
Russisk løvetann
Den russiske løvetannen (Taraxacum kok-sahhyz) ble oppdaget i Kasakhstan i 1931. Som andre løvetannarter har den gule blomster, men røttene har en høyere andel gummi enn løvetannartene som vokser i Europa.
Kort tid etter oppdagelsen satte Sovjetunionen i gang med storskala dyrking av russisk løvetann for å sikre tilgang til gummi uten å være avhengig av import.
Da Japan overtok gummiplantasjer i Sørøst-Asia i løpet av 2. verdenskrig, begynte land som USA og Tyskland å dyrke løvetann for å lage gummi. Etter krigen fikk man igjen tilgang til gummiplantasjene i Sørøst-Asia, og interessen for løvetann forsvant – inntil de siste årene.
I dag forskes det stadig mer på russisk løvetann. Tyske forskere og dekkprodusenter er blant dem som undersøker mulighetene løvetann kan gi.
En av fordelene med russisk løvetann er at planten er veldig hardfør. Den kan vokse i nokså kjølige klima og stiller heller ikke store krav til jorda. I tillegg vokser løvetann mye raskere enn gummiplanten.
Løvetann kan høstes to ganger i året, mens det tar 7–10 år før en gummiplante kan gi gummi. Russisk løvetann produserer også et sukkerlignende stoff som potensielt kan brukes til biodrivstoff.
Gummi har egenskaper som gjør at det egner seg i mange produkter. Gummi er bygd opp av mange like enheter, og kalles en polymer. Den kan strekkes over det dobbelte av den opprinnelige lengden sin, uten å ryke.
De lange kjedene av polymerer er vevd inni hverandre, nesten som kokt spagetti. Denne sammenvevde strukturen er forklaringa på hvorfor gummi ikke så lett slites i stykker.
Denne artikkelen er en bearbeidet utgave av "Turning dandelions into rubber: the road to a sustainable future".
Göbel, M. og Gröger, M. (2018, 29. mars). Turning dandelions into rubber: the road to a sustainable future. Hentet 28. januar 2020 fra https://www.scienceinschool.org/content/turning-dandelions-rubber-road-sustainable-future