Teorier om kultur og identitet

Identitet og kultur er begge ganske abstrakte begreper som prøver å sette ord på viktige sider ved det å leve i et samfunn, i et fellesskap med andre.

Kultur er et begrep som prøver å fange variasjoner og måter å leve på som menneske, med alt det innebærer av skikker, språk, klesdrakter, mat, verdensbilder og verdier. Begrepet identitet setter ord på ulike måter å være på innenfor kulturer igjen. Begge begrepene kan romme flere forklaringer på hva det egentlig vil si å være et menneske med en identitet i en kultur. Derfor skal vi se nærmere på noen grunnleggende teoretiske problemstillinger om forholdet mellom kultur og identitet.

En teoretisk posisjon som ligger bak hvordan vi ser på identitet i studiet av kultur i dag, er sosialkonstruktivismen. Flere teoretikere bidro til dette perspektivet, men det var boka The Social Construction of Reality av sosiologene Peter Berger og Thomas Luckmann som spredte denne teorien (Tjora, 2020).

Sosialkonstruktivismen bryter med synet på en objektiv sosial virkelighet og sier at våre fortolkninger av den sosiale verden er det som skaper og gjenskaper den. Gjennom samhandling og kommunikasjon om virkeligheten er vi med på å skape den. Hvis mange nok av oss forstår et fenomen og samhandler rundt det på en bestemt måte, vil det til slutt framstå som objektive sannheter, slik at dette er den eneste måten å tolke eller handle på.

Et eksempel

Bak teorier om diskurs og diskursanalyse ligger idéen om at språket skaper virkelighet. Diskursanalyse handler om å analysere ytringer om et tema, for eksempel kjønn, for å avdekke hva vi tar for gitt når vi snakker om det. Målet er å bevisstgjøre oss om hvilke virkelighetsoppfatninger som ligger bak, slik at vi også kan vurdere andre innfallsvinkler.

Inntil nylig har forståelse av kjønn som binært (du er enten mann eller kvinne) og biologisk bestemt dominert så sterkt at den har vært en objektiv sannhet som lå bak diskursen om kjønn. I en tradisjonell kjønnsdiskurs er mann og kvinne gjensidig utelukkende, og språket har kun gjort det mulig å være enten "hun" eller "han".

Denne sannheten har de siste årene blitt utfordret, både gjennom språk og handling. Vi har fått nye diskurser om kjønn som en glidende skala, og ikke et enten-eller, som har blitt så vanlige at de konkurrerer med den tradisjonelle. Ordet "hen" har blitt introdusert og tatt i bruk og er med på å vise hvordan språket kan både gjenspeile og forme hvordan vi oppfatter virkeligheten.

Et sosialkonstruktivistisk perspektiv på identitet er at det er noe som formes i samhandling og kommunikasjon. Samtidig har vi faktorer som kjønn, klasse og etnisitet som oppleves som objektive, og som derfor blir rammer for hvordan vi tolker egen og andres identitet. Hvilket innhold disse kategoriene har, endrer seg etter hvert som vi kommuniserer og samhandler om dem, slik eksempelet med kjønn viser.

Identiteten er da et selvbilde som formes i samspillet med omgivelsene dine, og som speiler, forsterker og utvikler normene knyttet til ulike sider ved identiteten din. Dette perspektivet er også det som ligger bak et dynamisk syn på kultur og identitet, i motsetning til et essensialistisk syn.

Representasjon og identitet

Kulturforskeren Stuart Hall var en av de første til å rette blikket mot hvordan representasjon i media og ulike kulturuttrykk former identitet. For ham betydde "representasjon" ikke bare en nøytral gjengivelse av virkeligheten, men en rekonstruksjon av den. Ord og bilder påvirker hvordan vi oppfatter ting, gjennom hvordan de framstiller dem.

Alle valgene som blir tatt når det gjelder synsvinkel, motiv, utsnitt og ordvalg, bidrar til å framstille virkeligheten på en bestemt måte. Influensere som legger ut bilder av bakdelen sin, kommuniserer et bestemt kjønnsideal. Mangelen på ikke-hvite ansikter i filmer er et annet eksempel på normer som ligger bak representasjoner.

Alle budskap er farget av senderens ståsted og bidrar til mottakerens syn på denne virkeligheten. Hall mente at hvem som er synlige i media og kulturen og hvordan de blir framstilt, former identiteten til mottakerne. Sterke normer om kjønn, klasse og etnisitet blir formidlet gjennom representasjoner av mennesker, og de blir en del av selvforståelsen vår.

Et annet viktig bidrag fra Hall er teorien om hvordan medier påvirker oss ulikt, slik at motstand mot representasjonene som blir servert, også er en mulighet. Du kan lese mer om dette i artikkelen om hvordan medier påvirker individet (fra kommunikasjon og kultur 1).

Artikkelen Kulturell identitet og representasjon fra kommunikasjon og kultur 1 beskriver samspillet mellom identitet og ulike kulturuttrykk.

Hvor fri du er til å skape din egen identitet, er et annet viktig teoretisk spørsmål. Det ene ytterpunktet i diskusjonen er at kjønn, klasse og etnisitet setter absolutte grenser for identitet, mens det andre ytterpunktet er at den enkelte står helt fritt til å velge identiteter fra en global meny.

Helt fri til å velge, ...

Filosofen Thomas Ziehe mente at i moderne samfunn har autoriteter mindre påvirkning, slik at jevnaldrende har større påvirkning på barn og unge enn foreldregenerasjonen. Han kalte denne samfunnstilstanden "valgsamfunnet" (Skagen, 2018). Ziehe beskrev ungdom i dagens samfunn som kulturelt fristilte og dermed frie til å velge identiteter fra en globalisert kulturell buffé.

... fanget i et mønster ...

Noen teoretiske perspektiver legger vekt på at makt begrenser valgmulighetene våre. Maktrelasjonene i samfunnet blir opprettholdt av kulturen, noe som bidrar til at de undertrykte ser på samfunnsordninga som naturlig og objektiv. Identitet i et slikt perspektiv er sterkt påvirket av tilhørighet til ei gruppe som blir dominert av andre, for eksempel gjennom kjønn og klassetilhørighet. Pierre Bourdieus teorier om kulturell kapital er et eksempel på dette, og du kan lese om dem i fagartikkelen om kulturell kapital.

... eller litt av begge deler?

Mange av svarene på spørsmålet om hvilket handlingsrom vi har når vi utvikler identitet, befinner seg midt mellom de to posisjonene. Du kan ha blikket både på rammer for identitet og på handlingsrommet vi har for å spille ut og skape ulike identiteter innenfor disse rammene. Vi må også se kjønn, klasse og etnisitet i sammenheng med hverandre i hvordan de preger oss, noe begrepet interseksjonalitet prøver å få fram. I artikkelen Globalisering og kulturell identitet (kommunikasjon og kultur 1) finner du perspektiver på identitet som beskriver hvordan enkelte grupper er fanget i et mønster, mens andre står friere til å velge.

Hall, S. (1989). Cultural identity and diaspora. Framework: the journal of cinema and media, vol. 36, s. 222–237.

Skagen, K. (2018, 27. september). Thomas Ziehe. I Store norske leksikon. https://snl.no/Thomas_Ziehe

Tjora, A. (2020, 3. desember). Sosialkonstruktivisme. I Store norske leksikon. https://snl.no/sosialkonstruktivisme