Skip to content
Article

Diskurs og identitet

Diskursbegrepet kan også brukes til å utforske hvordan tekster og andre meningsskapende praksiser uttrykker og former identitet.

Diskursteori handler om hvordan visse mønstre i måten å omtale ting på former hva vi oppfatter som gyldig sannhet og kunnskap. Diskurser kan også på denne måten forme hvordan vi ser på oss selv og andre. Du kan bruke teori om diskurs til å analysere hvordan identiteter blir konstruert gjennom tekster og annen språkbruk.

Subjektposisjoner

Et viktig begrep for å forstå hvordan diskursiv identitet fungerer i begge perspektivene, er subjektposisjoner. Begrepet kommer fra den franske filosofen Michel Foucault som beskrev hvordan vi blir satt på plass av ulike talemåter. Ulike diskurser tilbyr ulike subjektposisjoner.
Hvis et barn kaller en voksen "mor" og den voksne svarer, har de blitt plassert i en viss identitet som det er knyttet bestemte forventninger til (Jørgensen & Phillips, 2013).

Media er full av diskusjoner om dagens ungdom. Disse talemåtene danner mønstre som tilbyr dagens unge bestemte subjektposisjoner. Denne subjektposisjonen kan følge deg og definere deg ut over den konkrete situasjonen, slik at det er et videre begrep enn "rolle". Å bli påkalt og "satt på plass" gjennom diskurser på denne måten, kalles interpellasjon.

Diskurser om ungdom

Diskursteoretikerne Ernst Laclau og Chantal Mouffe beskriver hvordan noen tegn blir knutepunkter for identitet (Jørgensen & Phillips, 2013). Et tegn som "ungdom" kan få ulikt innhold fra ulike diskurser. Diskurser kobler sammen klynger av tegn som sammen bidrar til å fylle "ungdom" med en bestemt mening. Slike klynger kalles ekvivalenskjeder, og du finner dem ved å undersøke hvilke ord som ofte brukes sammen med et ord som "ungdom", og dermed smitter over på betydningen av begrepet.

Unge som ofre for prestasjonssamfunnet

I dagens debatter om ungdom kan vi se omrisset av en diskurs som beskriver ungdom som perfeksjonistiske, virkelighetsfjerne og med dårlig psykisk helse. Subjektposisjonen en slik diskurs tilbyr, er som ofre for prestasjonssamfunnet som er skapt av sosiale medier og utdanningssystemet.

"Generasjon prestasjon"

En ungdom som skriver leserinnlegg om press og stress, skriver fra subjektposisjonen som tilbys i denne diskursen. Ole Jacob Madsen har skrevet boka Generasjon prestasjon og foreslår at denne posisjonen som unge settes i gjennom en "generasjon prestasjon"-diskurs, kan få unge til å kjenne etter symptomer og problemer de ellers ikke ville tenkt over.(Madsen, 2018).

Ziehe og "ungdomsdiskursen"

Madsen viser også til Thomas Ziehes teorier om "ungdomsdiskursen", som sier at det er en måte å diskutere store samfunnsproblemer på som holder dem på en behagelig avstand. Sosiale medier og prestasjonspress gjelder jo ikke bare ungdom, selv om det kan virke sånn. Hvor ofte problematiseres voksnes mobilbruk, for eksempel?

Andre unge vil ikke kjenne seg igjen i diskursen. De har kanskje andre problemer som handler om fattigdom og vold i hjemmet. Forskning har pekt på at ungdommene som passer beskrivelsene av "generasjon prestasjon" kommer fra middelklassen. Denne bestemte diskursen har ingen subjektposisjon for dem, slik de faller utenfor virkelighetsbildet den skaper og blir usynlige.

Tenk over / diskuter

Gjør et bilde-søk med søkeordet "ungdom". Ser du noen mønstre i hvordan ungdom blir framstilt?

Kjenner du deg igjen i "generasjon prestasjon"-diskursen?

To perspektiver på diskurs og identitet

Et diskursivt perspektiv på identitet kan deles opp i to kategorier (Benwell & Stokoe, 2013):

  • At identiteter kontinuerlig konstrueres og spilles ut gjennom interaksjon i språk og tekst. Dette synet på diskursiv identitet vektlegger det dynamiske aspektet av identitet, der identitet kan være helt individuelt, mangesidig og endre seg med situasjonen.

  • At identitet blir bestemt av sosiale strukturer som klasse, makt, etnisitet og kjønn, som både gjenspeiles og formes i diskurser, og som plasserer individet i bestemte subjektposisjoner som "mann", "pasient" eller "utlending".

Identitet som kontinuerlig konstruert

Laclau og Mouffe beskriver identitet som noe som bare finnes i diskursene, fordi de mener at sosiale strukturer (kjønn, klasse, etnisitet) ikke finnes utenfor diskursene. Diskursene om kjønn, klasse og etnisitet blir så etablerte at vi ser på dem som objektive sannheter (Jørgensen & Phillips, 2013). Det at identitet er konstruert betyr ikke at den ikke eksisterer, men det betyr at den kan bygges opp på nytt, på nye måter.

I dette perspektivet er identitet en prosess. Identiteten blir til når vi handler og kommuniserer på en måte som uttrykker hvem vi er. Dette gjør vi i samspill med andre, i en slags forhandling om å bli godtatt som det vi framstiller oss selv som.

Les mer om forhandling om identitet i kommunikasjonen i denne artikkelen om identitet og kommunikasjon fra kommunikasjon og kultur 1.

Tenk over / diskuter

Hva slags endringer i hva som er innenfor når det gjelder kjønnsidentitet har skjedd i Norge de siste hundre årene? Hvordan tror du disse endringene har skjedd?

Identitet som produkt av sosiale strukturer

Edward Saids teori om orientalismen er et eksempel på en analyse av diskursiv identitet som et resultat av sosiale strukturer. Forholdet mellom kolonimaktene i Vesten på den ene siden og Midtøsten og Asia på den andre er en sosial struktur som ble gjenspeilet og forsterket gjennom en orientalisme-diskurs.

Said brukte diskursteori for å beskrive hvordan kolonimaktene i Vesten skapte den stereotypiske idéen om "Orienten" som samfunn som ikke utviklet seg, og som manglet den vestlige, vitenskapelige rasjonaliteten. Islam ble brukt som forklaring på dette, fordi den oppmuntret til "... irrasjonell underkastelse, memorering og skjebnetro" (Fosshagen, 2021).

Adjektivet "orientalsk" ble synonymt med primitiv, underlegen, fremmed og til og med farlig (Said, 1978). Dette ble subjektposisjonen til mennesker fra Midtøsten og Asia.

Vestlige kolonimakter hadde lenge definisjonsmakten til å beskrive "de andre" i utdanning, vitenskap og kulturelle representasjoner. Det er denne definisjonsmakten Said og andre postkolonalistiske teoretikere i nyere tid har jobbet for å utfordre.

Tenk over / diskuter

Har du sett mange action-filmer der skurken kommer fra Midtøsten?

Ser du spor av orientalismen i hvordan mennesker fra denne delen av verden typisk blir framstilt i populærkulturen?

Identitet som tar avstand

Orientalismen ble også en viktig del av selvbildet til Europa og USA, for hvis Orienten var underlegen og primitiv, måtte jo det bety at Vesten var overlegen og opplyst. Dette er et viktig poeng: Når identiteter blir definert gjennom språkbruk, blir de definert som en motsetning til ei gruppe en ønsker å ta avstand fra. Maskulinitet blir også tradisjonelt definert i kontrast til det som ses på som feminint: svakhet, gråt, følelser.

Islamofobisk diskurs gir muslimer bestemte subjektposisjoner

Et slikt perspektiv på diskurs og identitet kan brukes til å se på hvordan maktforhold gir seg utslag i diskurser som gir for eksempel muslimer bestemte subjektposisjoner. "Muslim" er et tegn som blir fylt av mening av bestemte diskurser som har oppstått spesielt etter 11. september-terroren. "Før 11. september var jeg bare pakistaner. Etter var jeg muslim" sier Abubakar Hussain i Urix-programmet "20 år med terror" (Iraki, 2021).

En islamofobisk diskurs om muslimer som farlige kan forklare forskjellene mellom hvordan muslimske og hvite terrorsiktede blir framstilt i media. VG-artikkelen "Er det enklere å menneskeliggjøre hvite terrorister?" viser et eksempel på dette.

Metafor, metonymi og synekdoke

Kritisk diskursanalyse har som mål å avdekke maktrelasjoner og ideologi som former diskurser, slik som den islamofobiske diskursen eller orientalisme-diskursen. Hvordan kan ideologi kodes inn i språket?

George Philip Lakoff og Mark Johnson har skrevet om systemer av som påvirker hvordan vi ser på virkeligheten. Sykdoms-metaforer er ett eksempel. Et eksempel er å omtale kriminalitet som noe som sprer seg som en kreftsvulst. Dette framstiller problemet som en sterk trussel, og de kriminelle som en ansiktsløs masse, ikke som individer.

Metonymi er et språklig grep der du erstatter ett ord med et annet, slik at dette gir en bestemt vinkling. Synekdoke er å erstatte et ord som står for en del, med et ord som står for helheten. Å kalle en gruppe mennesker for "kloke hoder" er et eksempel på dette. Her står "hoder" for hele mennesket, men på denne måten blir en side ved dem framhevet framfor andre. Å bruke ordet "islam" for å beskrive mennesker som er muslimer, skjuler individualiteten deres.

Du kan lese mer om Lakoff og Johnson og hvordan språk kan forme hvordan vi ser på virkeligheten i denne artikkelen om språk og virkelighet fra kommunikasjon og kultur 1.

Tenk over / diskuter

Gå sammen i par og forklar disse begrepene:

  • diskurs

  • subjektposisjon

  • interpellasjon

  • ekvivalenskjede

  • ungdomsdiskurs

  • kjønnsdiskurs

  • kontinuerlig konstruert identitet

  • performance

  • sosiale strukturer

  • orientalisme-diskurs

  • islamofobisk diskurs

Hvordan kan du bruke begrepene fra denne artikkelen til å utforske ung identitet?

Kilder

Benwell, B., & Stokoe, E. (2013). Discourse and identity. Edinburgh University Press.

Fosshagen, K. (2021, 15. september). Orientalisme. I Store norske leksikon på snl.no. https://snl.no/orientalisme

Iraki, R. (Programleder). (2021, 8. september). 20 år med terror [Episode i TV-serie]. I Urix. NRK. https://tv.nrk.no/serie/urix/202109/NNFA53090821

Jørgensen, M. W. & Phillips, L. (2013). Diskursanalyse som teori og metode. Roskilde Universitetsforlag.

Madsen, O.J. (2018, 29. desember). Om "Generasjon prestasjon": − Hva er det som feiler oss? VG. https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/0E6rOM/om-generasjon-prestasjon-hva-er-det-som-feiler-oss

Said, E. W. (1978). Orientalism. Routledge & Kegan Paul.