Retorikk – en kommunikasjonsteori

Som du ser av videoen øverst, handler retorikk om kommunikasjon. Hva du sier, er viktig, men det er minst like viktig hvordan du sier noe. Retorikk kan kort defineres som kunsten å påvirke og overbevise andre, men vi bruker også kunnskap om retorikk til å avsløre når andre prøver å overbevise oss.

Retorikken er faktisk den eldste av kommunikasjonsteoriene vi kjenner til. Den ble utviklet på 400-tallet f.Kr. i den greske kolonien på Sicilia. På denne tida ble tyrannen Syrakus styrtet, og folket ønsket å styre kolonien selv. Offentlige forhandlinger og diskusjoner var et viktig prinsipp i demokratiet, og det ble viktig å kunne føre sin egen sak. Dette gjorde at folk fikk behov for verktøy og metoder i talekunst, og retorikken ble etter hvert et viktig fag. Kunnskap om retorikk gjorde det mulig for alle å legge fram sitt syn på best mulig måte.

Fortsatt aktuelt

Retorikken viser oss hvordan vi kan forme, styre og påvirke omverdenen gjennom språket. I samfunnet vårt er det viktig at vi er bevisst på dette, nå som vi har kraftigere verktøy for å nå ut til og påvirke andre enn noen gang tidligere.

I dag har retorikken høyere status enn på lenge. Særlig tydelig ser vi dette innenfor politikken. Både under valgkamper i USA og under de siste valgkampene i Norge har kommentatorene ofte vært like opptatt av hvordan talerne kommuniserer, som av hva de faktisk sier.

Retorisk analyse handler om å utforske samspillet mellom kommunikasjon, kontekst og roller som avsender og mottaker. Dette er begreper du trolig kjenner til fra andre teorier om kommunikasjon. Retorikken har spesielt gode verktøy til å undersøke hvilke strategier avsenderen benytter for å nå fram til og påvirke mottakeren med budskapet sitt. Retorikken har også begreper som konkret sier noe om hvordan følelser påvirker kommunikasjonen.

Hvis du skal gjøre en retorisk analyse av ulike tekster eller bruke retorikkens verktøy til å skape egne tekster, er det noen sentrale begreper du må kjenne til:

Kairos

Kairos handler om å bruke rett ord til rett tid. I en analyse ser du da på kommunikasjonssituasjonen og på hvordan budskapet er tilpasset til, og påvirket av, publikum, sted og tidspunkt.

Aptum

Aptum handler om å bruke form og innhold som passer til situasjonen. Hva som er passende i en gitt situasjon, bestemmes av konvensjoner for kommunikasjon, som ofte er kulturbestemte.

Topos

Topos handler om hvilke saksområder eller tematiske landskap vi henter argumenter og vinklinger fra. Selve ordet topos betyr opprinnelig "sted", og i retorikken bruker vi topos om et sted i overført betydning.

De retoriske appellformene etos, patos og logos

Etos, patos og logos er viktige grep i retorikken. De setter ord på tre ulike måter du kan nå fram med et buskap på. De tre appellformene handler i korte trekk om å appellere både til følelser (patos) og fornuft (logos) og å framstå som en troverdig og velmenende avsender (etos).

Den retoriske situasjonen

Den retoriske situasjonen er et begrep fra nyere tid. Det peker på faktorer i situasjonskonteksten for kommunikasjonen som er viktige for å forstå eller utforme et budskap. I en retorisk situasjon er det et retorisk problem som kan løses ved å påvirke eller overbevise mottakeren, det retoriske publikummet. Trekk ved den retoriske situasjonen som påvirker hvordan en kan løse det retoriske problemet, kalles tvingende omstendigheter. Dette kan være relasjonen du har til mottaker, ting i de fysiske omgivelsene for kommunikasjonen eller tid og sted.

Grue, J. (2020, 10. juli ). Aptum. I Store norske leksikon. https://snl.no/aptum

Østby, E. (2019, 21. august). Antikken. I Store norske leksikon. https://snl.no/antikken