Skip to content
Article

Kilder til etisk kunnskap

Hvor kan vi finne svar på etiske spørsmål? Det er flere ulike kilder til kunnskap om hva som er rett og galt og godt og ondt. Hvilke kilder du velger å bruke, vil være med å bestemme hvilke svar du får.

Tenk deg at du står overfor et moralsk problem. Du er kanskje forelsket i bestevennens kjæreste, blitt vitne til at en kjenning har begått et overgrep eller blitt bedt om å lyve for å hjelpe noen i familien.

Hvordan skal du løse dette problemet? Skal du lytte til magefølelsen, vurdere de ulike alternativene ved hjelp av fornuften, bruke din egen erfaring eller lytte til foreldrene dine eller de andre vennene?

For enkelhets skyld kan vi skille mellom seks ulike kilder til etisk kunnskap som ofte har blitt brukt for å begrunne moralske valg. Disse finner vi igjen i mange religioner, livssyn og filosofiske tradisjoner.

Seks kilder til etisk kunnskap

  1. Fornuft
    Fornuften kan hjelpe oss å tenke logisk og upartisk og vurdere ulike etiske argumenter opp mot hverandre.

  2. Følelser
    Følelser kan fortelle oss hva vi oppfatter som rett og galt. De kan også gjøre det enklere å leve seg inn i og engasjere seg i etiske spørsmål.

  3. Erfaring
    Våre egne og andres erfaringer former oppfatningen vår av rett og galt og gir oss kunnskap om hvordan vi bør løse moralske problemstillinger.

  4. Tradisjoner og normer
    Tradisjoner, normer og regler kan fortelle oss hvilke verdier som er viktige, og hva som blir sett på som rett og galt i det samfunnet vi er en del av.

  5. Åpenbaringer
    For de som er religiøse, kan meddelelser fra guder eller overnaturlige vesener fortelle dem hvordan de bør leve.

  6. Tekster
    Hellige skrifter, filosofiske bøker, litteratur, kunst, videoer, filmer og andre tekster påvirker oss og kan være viktige kilder til etisk kunnskap.

Denne lista er ikke fullstendig. Det finne mange forskjellige kilder til etisk kunnskap. Når vi skal diskutere etiske problemstillinger, er det derfor viktig å være åpen for ulike kilder til kunnskap og vurdere problemstillingene fra flere forskjellige perspektiver.

I praksis vil ulike kilder til etisk kunnskap, som følelser, fornuft og erfaringer, ofte gli inn i hverandre, og det kan være vanskelig å skille dem fra hverandre.

Detaljert beskrivelse med eksempler

Nedenfor kan du se du en detaljert beskrivelse av de seks ulike kildene til etisk kunnskap. Du finner også et eksempel på bruk av denne typen kilde som en etisk begrunnelse med hensyn på fattigdom.

Fornuften

Fornuften er evnen vår til å tenke logisk og rasjonelt. Ved hjelp av fornuften kan vi avsløre selvmotsigelser og argumentere på en logisk og sammenhengende måte. Slik kan vi veie ulike moralske valg opp mot hverandre for å finne ut hvilket som er det beste.

I filosofien er fornuften en viktig kilde til etisk kunnskap og sentral del av mange etiske modeller. Ifølge Kants pliktetikk må vi bruke fornuften for å avgjøre hva som er rett og galt. Dydsetikken til Aristoteles handler om å utvikle en praktisk fornuft for å kunne vurdere konkrete moralske situasjoner hver for seg. Fornuften er også viktig i konsekvensetikken, der vi må bruke fornuften til å regne oss fram til hvilke moralske valg som har de beste konsekvensene i hvert enkelt tilfelle.

I mange religioner er fornuften også viktig i moralske spørsmål. Det finnes mange moralske spørsmål det ikke finnes ett konkret svar på, og vi må derfor bruke fornuften til å vurdere og tolke ulike religiøse kilder opp mot hverandre. Fornuften kan også gi oss innsikt i Guds vilje, ifølge flere religioner. Mange kristne trossamfunn hevder at Gud har utstyrt menneskene med fornuften for at de skal få innsikt i en allmenn lov som gjelder alle mennesker, for eksempel den gylne regel. Dette betyr at mennesker kan følge Guds bud selv om de aldri har hørt om kristendommen.

Fornuft og fattigdom

Fornuften kan hjelpe oss å tenke konsekvent og upartisk. Ved hjelp av fornuften kan vi innse at alle mennesker er like, og at vi ikke burde prioritere våre egne interesser framfor andres. I stedet for å bruke penger på oss selv burde vi derfor hjelpe andre. Denne måten å tenke på kommer til utrykk i den gylne regel: Du skal behandle andre slik du selv ønsker å bli behandlet. Siden enhver ville ønsket hjelp hvis de sultet eller led nød, burde vi derfor hjelpe de fattige hvis vi har muligheten.

Ifølge Kants pliktetikk gir fornuften oss innsikt i en moralsk lov, det kategoriske imperativet. Moralloven forteller oss at vi burde respektere vår egen og andre menneskers verdi som frie og selvstendige vesener, og at vi burde handle på en måte som kan gjøres til en regel for alle mennesker. Det vil blant annet si at vi burde bekjempe fattigdom fordi den hindrer de fattige i leve fritt og selvstendig.

I konsekvensetikken kan vi bruke fornuften til å innse hvorfor vi burde hjelpe de fattige. Det ville føre til langt bedre konsekvenser hvis de av oss som har nok penger, brukte mindre på oss selv og mer på de som trenger det. Konsekvensetikeren Peter Singer viser dette ved hjelp at et eksempel. Hvis du ble vitne til at et barn holdt på å drukne, ville du ikke forsøkt å redde det selv om vannet ødela klærne dine?

Ifølge Aristoteles' dydsetikk er det en dyd å være gavmild og hjelpe andre. Når vi skal være gavmilde, må vi, ifølge Aristoteles, finne en balanse mellom å være gjerrige og ikke gi bort noe, på den ene siden, og gi bort altfor mye av vårt eget, på den andre siden. Aristoteles var opptatt av at vi måtte bruke den praktiske fornuften vår til å vurdere hver enkelt situasjon for oss selv. Om du skal gi penger til en tigger, er for eksempel noe du må vurdere i hvert enkelt tilfelle.

Følelser

Følelser som glede, sorg, sympati, sinne, medlidenhet, medfølelse og empati er viktige når vi står overfor moralske spørsmål. Følelsene forteller oss ofte umiddelbart hva vi oppfatter som rett og galt i en situasjon. De hjelper oss å leve oss inn i andres situasjon. De sier noe om hvordan vi oppfatter verden rundt oss og styrer ofte hva vi velger å gjøre.

Ifølge den britiske filosofen David Hume er det følelsene som er kilden til den moralske motivasjonen vår og de moralske vurderingene våre. Uten følelsene ville vi ikke ha noen grunn til å handle på den ene eller andre måten, mente Hume. Andre filosofer er mer skeptiske til følelsene, fordi de ifølge dem er for subjektive, partiske og upålitelige. Kants pliktetikk er derfor basert på fornuften, men for Kant kan følelsene også til en viss grad hjelpe oss å utføre moralske plikter. I Aristoteles' dydsetikk er det viktig å utvikle riktige følelser, slik at fornuften og følelsene kan snakke med samme stemme. En etisk modell der følelsene spiller en viktig rolle, er omsorgsetikken, som blant annet fokuserer på de nære følelsesbaserte relasjonene mellom familiemedlemmer som en viktig kilde til moral.

I mange trossamfunn har følelsene en viktig rolle for etikken. Både kristendommen, jødedommen og islam vektlegger nestekjærlighet og barmhjertighet. Medfølelse og empati er viktige egenskaper i buddhismen. Negative følelser som de troende burde bekjempe og unngå for å leve moralsk, blir også beskrevet i mange religioner. I buddhismen og sikhismen blir for eksempel begjær, sinne og griskhet sett på som negative impulser.

Følelser og fattigdom

Følelsene er viktige for å motivere og engasjere oss, og mange hjelpeorganisasjoner spiller på følelsene når de skal samle inn penger til fattige mennesker. Bilder og fortellinger om fattigdom skaper empati og medfølelse.

Mange vil også kunne oppleve de store forskjellene mellom fattige og rike som urettferdige. Denne opplevelsen kan skape sinne, som igjen vil kunne motivere til et sosialt engasjement for endring.

Erfaring

Våre egne og andres personlige livserfaringer er ofte viktige når vi skal ta stilling til etiske problemstillinger og situasjoner. Vi kan ha opplevd liknende situasjoner før og forsøkt å løse dem på ulike måter. Dette vil forme hvordan vi tolker nye situasjoner, og hvordan vi vurderer de ulike handlingsalternativene.

Når vi skal ta stilling til etiske spørsmål, bruker vi også kunnskap som kommer fra andres erfaring – ikke bare erfaringene til venner og familie – men også den kunnskapen vi tilegner oss på skolen. Vitenskapen er en erfaringsbasert metode for å samle inn kunnskap og en viktig kilde til informasjon om verden rundt oss. Mange av de miljøetiske spørsmålene vi står overfor i dag, er formet av den vitenskapelige kunnskapen vår om miljø- og klimakrisen.

Et stort spørsmål i etikken er i hvilken grad vi kan bruke objektive beskrivelser, fakta og vitenskapelig kunnskap om hvordan verden er, til å svare på etiske spørsmål om hva som er moralsk riktig å gjøre. Ifølge den britiske filosofen David Hume er moralske begrunnelser noe annet enn objektive beskrivelser av virkeligheten. Vi kan derfor ikke automatisk slutte oss fra en beskrivelse om hvordan noe "er" til hvordan noe "bør" være.

Erfaringer og fattigdom

Personlige erfaringer kan virke inn på holdningene våre til fattigdom og den moralske motivasjonen og viljen vår til å bekjempe og forhindre den. Hvis vi selv, noen vi kjenner eller nære familiemedlemmer har opplevd fattigdom, vil det i stor grad kunne påvirke oss.

Erfaringer vil også være viktige for å avgjøre hvordan vi på en best mulig måte kan forhindre fattigdom og hjelpe de av oss som er fattige. Erfaringene påvirker tolkningen vår av situasjonen de fattige er i, hva som er årsakene til at de er fattige, og hvilke konkrete muligheter vi har til å gjøre noe med den.

Tradisjoner og normer

Gjennom oppveksten lærer vi hva som blir sett på som rett og galt i samfunnet vårt. Vi møter klare forventninger til oppførsel i familien, blant venner og på skolen. På denne måten lærer vi moralske normer, verdier og tradisjoner, og dette er en viktig kilde til den etiske kunnskapen vår.

Ordet "tradisjon" betyr å overføre og bringe videre. Gjennom tradisjonen lærer vi ikke bare enkle normer som at det er galt å stjele. Tradisjonene formidler en hel livsform av konkrete normer, språk, praksiser, handlemåter og tenkemåter fra en generasjon til en annen.

I etikken er normer, verdier og tradisjoner viktige kilder til etisk kunnskap. En etisk modell som i spesielt stor grad vektlegger tradisjonene, er dydsetikken. Ifølge dydsetikken lærer vi hvordan vi skal bli gode mennesker, og hvilke dyder vi burde realisere ved å være en del av et tradisjonelt felleskap.

I mange trossamfunn bygger tradisjonen en bro mellom fortiden og nåtiden, mellom grunnleggelsen av religionen og dagens virkelighet. Grunnleggeren av religionen blir ofte sett på som et moralsk forbilde. De normene og praksisene som preget trossamfunnet i begynnelsen, kan ofte være en viktig kilde til etisk kunnskap for de troende.

Fattigdom og tradisjoner

I Norge er det forventet at vi hjelper de fattige. Vi har en norm som sier at vi burde bistå de fattige og at ingen i Norge burde mangle grunnleggende goder som mat, bosted og helsehjelp. Det fremste middelet for å forhindre fattigdom i Norge er velferdsstaten, som vi alle er med på finansiere gjennom skatter og avgifter.

Også i mange trossamfunn er det en viktig tradisjon å hjelpe og bistå de fattige. I islam er almissen en av de fem søylene, og alle muslimer har en religiøs plikt til å gi mat eller penger til fattige. Jødedommen har tradisjon for at de jødiske menighetene tar seg av de fattige. I Den norske kirke er det vanlig med innsamling av penger til de fattige, blant annet som en del av gudstjenesten.

Åpenbaring

En åpenbaring er en beskjed eller meddelelse fra en gud eller andre overnaturlige vesener til menneskene. For de troende kan åpenbaringer være en viktig kilde til etisk kunnskap.

I kristendommen blir Jesus regnet som en åpenbaring, og Jesu dobbelte kjærlighetsbud om å elske Gud over alt annet og sin neste som seg selv, er en sentral del av kristen etikk. Både i kristendommen og jødedommen er de ti bud som Moses mottok på Sinaifjellet, viktige. For muslimer er Koranen, slik den ble åpenbart for Muhammed, den viktigste kilden til etikken. Også i noen andre religioner og trossamfunn kan vi finne eksempler på åpenbaringer fra naturens eller forfedrenes ånder.

For mange troende vil ikke Guds vilje bare bli formidlet gjennom direkte åpenbaringer, men også komme til uttrykk på andre måter. I kristendommen skiller vi mellom den spesielle åpenbaring, slik Gud viser seg i Jesus, og den allmenne åpenbaring, slik Gud viser seg gjennom naturen og historien. Den allmenne åpenbaringen gjør at alle mennesker, til en viss grad, kan få kunnskap til Guds vilje ved hjelp av egen fornuft og samvittighet.

Åpenbaringer og fattigdom

I mange religioner finner vi eksempler på åpenbaringer som oppfordrer de troende til å bekjempe og forhindre fattigdom. I islam blir Guds vilje formidlet gjennom Koranens påbud om å gi til de fattige. I kristendommen blir Guds vilje åpenbart i Jesus, og for Jesus er solidaritet med de fattige helt sentralt.

Et viktig budskap i mange religiøse åpenbaringer i de store verdensreligionene er også at alle mennesker er like, noe som for flere religiøse har vært en viktig begrunnelse for å bekjempe fattigdom.

Det finnes imidlertid også eksempler på åpenbaringer som har blitt brukt til å forsvare økonomiske forskjeller. I hinduismen har åpenbaringer om karma og kaster blitt brukt for å legitimere økonomiske forskjeller. Samtidig finner vi i hinduismen også eksempler på åpenbaringer som vektlegger alle menneskers likhet og bekjempelsen av fattigdom.

Tekster

Tekster er en viktig kilde til etisk kunnskap. Til vanlig tenker vi ofte på tekster som skriftlige kilder, som for eksempel bøker. I dag bruker vi imidlertid ofte et utvidet tekstbegrep for å beskrive tekstmangfoldet i det moderne mediesamfunnet. Det utvidete tekstbegrepet omfatter ikke bare skriftlige kilder, men også filmer, videoer, bilder, kunst, musikk og andre former for kommunikasjon.

I religioner vil ofte hellige tekster være viktige kilder til etisk kunnskap. Innenfor et trossamfunn vil noen tekster ofte ha større autoritet enn andre. Hellige tekster som Bibelen, Toraen eller Koranen vil ha større autoritet enn tekster som tolker og bygger videre på disse skriftene. I det daglige livet til de troende kan imidlertid mindre autorative tekster har stor praktisk betydning i moralske spørsmål.

I filosofien er etikken ofte basert på bøker av viktige filosofer. Andre viktige etiske tekster i samfunnet vårt er menneskerettighetene som ble vedtatt av FN i 1948. I dagens medievirkelighet vil også en lang rekke andre tekster fungere som kilder til etisk kunnskap. Mange av filmene, seriene og videoen vi ser på YouTube, TikTok eller Netflix handler om etiske problemstillinger og kan påvirke oppfatningen vår av hva som er rett og galt.

Uansett hva slags tekster vi bruker som kilde, vil vi alltid tolke dem på en bestemt måte. Det finnes en rekke ulike måter å tolke tekster, og ulike grupper og enkeltpersoner kan ofte tolke én og samme tekst på svært forskjellig måter. Noen trossamfunn har for eksempel en fundamentalistisk tolkning av hellige tekster og tolker dem helt bokstavelig. Andre trossamfunn kan lese de samme tekstene på en annen måte. De kan tolke diskriminerende utsagn, om for eksempel kvinner og homofile, som et utrykk for tiden teksten ble nedskrevet og ikke som beskrivelse av hvordan de skal behandle kvinner og homofile i vår tid.

Tekster og fattigdom

Fattigdom er et tema i mange forskjellige tekster – fra hellige skrifter og filofiske bøker om etikk – til filmer og serier. Disse tekstene kan hjelpe oss å forstå årsakene og konsekvensene av fattigdom bedre. De gir også mange ulike beskrivelser av det moralske ansvaret vårt. Menneskerettighetene slår for eksempel fast at alle har rett til en tilfredsstillende levestandard.

I mange hellige tekster kan vi finne religiøse regler, påbud og fortellinger som handler om fattigdom. I Koranen finner vi påbud om å hjelpe de fattige. Det gjør vi også i Bibelen. I Bergprekenen, som er en viktig kilde til kristen etikk, snakker Jesus om betydningen av rettferdighet og av å hjelpe de som trenger det. I kristendommen, islam, sikhismen og buddhismen finnes det mange fortellinger som beskriver hvordan Jesus, Muhammed, Guru Nanak og Buddha forsøkte å hjelpe og vise solidaritet overfor de fattige.

Kilder

Baggini, J. (2018). How the world thinks. A global history of philosophy. Granta.

Johansen, K.E. & Vetlesen, A.J. (2012). Innføring i etikk. Universitetsforlaget.

Kværne, P. (2020, 25. juli). Åpenbaring. I Store norske leksikon. https://snl.no/%C3%A5penbaring

Meilaender, G. & Werpehowski, W. (Red.). (2005). The Oxford Handbook of Theological Ethics. Oxford University Press.

Nyeng, F. (2014). Etiske teorier. En systematisk fremstilling av syv etiske teoriretninger. Fagbokforlaget.

Thorbjørnsen, S.O. & Heiene, G. (2021). Kristen etikk (2. utgave). Universitetsforlaget.

Tranøy, K.E. (2019, 22 februar). Fornuft. I Store norske leksikon. https://snl.no/fornuft