Karbonets kretsløp

Plantene tar opp karbon fra karbondioksidet i lufta og binder det i glukose (druesukker) gjennom fotosyntesen. Glukose lagres som stivelse og cellulose i plantene. Karbonet tas videre opp i dyrene som spiser plantene, og går på denne måten gjennom næringskjedene. Karbonet frigjøres til lufta igjen som ${\mathrm{CO}}_2$ fra celleånding i levende organismer og fra nedbryting av døde dyr og planter.

Karbon frigjøres også som metan, ${\mathrm{CH}}_4$, ved ufullstendig nedbryting i myrer og andre våtmarker. Når dyr tygger drøv, frigjøres metan som rap og etter hvert også via ekskrementene.

Både karbondioksid og metan er drivhusgasser, og karbonets kretsløp påvirker klimaet på jorda. Ved å utvinne fossile brensler bringer vi ekstra karbon inn i kretsløpet. Dette karbonet ville ha blitt liggende under bakken og på havbunnen hvis det ikke hadde vært for vår utvinning av olje, kull og gass.

Når fossilt karbon kommer over i atomsfæren som ${\mathrm{CO}}_2$, øker konsentrasjonen av ${\mathrm{CO}}_2$. Dette fører til menneskeskapte klimaendringer. Havet tar også opp en del ${\mathrm{CO}}_2$ fra lufta. Når havene tar opp mer ${\mathrm{CO}}_2$, blir de surere fordi ${\mathrm{CO}}_2$ løst i vann gir karbonsyre. Dette er uheldig for organismer som lever i skall av kalk, som koraller og muslinger.