I denne oppgaven går vi gjennom en hypotesetest trinn for trinn, slik som på teorisiden.
En skole har 500 elever. Fraværet på skolen har ligget på 8 % i lengre tid. Rektor på skolen har observert at fraværet har vært større den siste tida. Ei uke var fraværet plutselig på 10 %. Rektor ønsker å gjøre beregninger for å finne ut om det er grunn til å si at det økte fraværet denne uka er et tegn på at fraværet vil komme til å øke framover, eller om det bare er en tilfeldig topp denne uka.
a) Sett opp en nullhypotese som rektor kan bruke i testen.
Løsning
Hypotesen H0 skal si noe om hvordan det har vært tidligere. Da kan vi skrive følgende:
Fraværet f på skolen ligger på 8 %, det vil si f=0,08.
Det gir
H0:f=0,08
b) Sett opp en alternativ hypotese H1.
Løsning
Den alternative hypotesen H1 kan gjelde dersom H0 ikke gjelder, og må si noe om i hvilken retning vi mistenker at fraværsprosenten går. Her er den alternative hypotesen at fraværet er større enn 8 %.
H1: f>0,08.
c) Hva er det som er testdata i denne oppgaven?
Løsning
Testdata her er fraværet på 10 % i den ene uka.
d) Hva menes med testens P-verdi her?
Løsning
Testens P-verdi betyr her sannsynligheten for at fraværet er 10 % eller større.
e) Forklar at rektor kan velge en binomisk sannsynlighetsmodell i denne testen.
Løsning
Det er tre krav til en binomisk sannsynlighetsmodell:
To mulige utfall: Her er en elev enten til stede eller borte.
Lik sannsynlighet hele tida: Siden sannsynligheten er regnet ut fra andelen elever som er borte, kan vi anta at denne sannsynligheten gjelder for hele skolen.
Uavhengige forsøk: Her antar vi at elevenes fravær er uavhengig av hverandre, noe som kanskje kan være litt usannsynlig med tanke på smitte og liknende. Men siden det er såpass mange elever på skolen, kan vi velge å likevel anta at hver elevs fravær er uavhengig av de andres.
f) Hva er naturlig å bruke som stokastisk variabel X i denne testen?
Løsning
Her lar rektor X stå for antall elever som er borte.
g) Hjelp rektor med å regne ut testens P-verdi.
Løsning
Fra oppgave d) har vi at vi må regne ut sannsynligheten for at fraværet er på minst 10 %, eller minst 50 elever. Matematisk skriver vi at vi ønsker å finne PX≥50. Vi bruker sannsynlighetskalkulatoren i GeoGebra med binomisk fordeling. Siden det totalt er 500 elever, har vi at n=500. Fra nullhypotesen H0 har vi at p=0,08.
Testens P-verdi er 0,062 2.
h) Rektor bruker et signifikansnivå på 0,05. Hva betyr det for utfallet av hypotesetesten?
Løsning
Det betyr at hvis testens P-verdi er mindre enn 0,05, så forkaster han nullhypotesen H0. Det er den ikke, derfor kan ikke rektor si ut ifra denne testen at fraværet på skolen har økt.
Sagt med andre ord: Det er 6,22 % sjanse for at fraværet på skolen er 10 % eller større. Det er for stor sannsynlighet for at dette skal skje når fraværet normalt er på 8 % ut ifra at signifikansnivået skal være på 5 %, til at vi kan forkaste nullhypotesen. Rektor konkluderer med at den originale sannsynligheten er gjeldende.
4.3.2
a) P-verdien i en test med en nullhypotese H0 og en alternativ hypotese H1 er 0,04. Signifikansnivået er 0,02. Forkaster vi H0?
Løsning
Siden P-verdien er større enn signifikansnivået, kan vi ikke forkaste nullhypotesen.
b) P-verdien i en test med en nullhypotese H0 og en alternativ hypotese H1 er 0,04. Signifikansnivået er 0,05. Forkaster vi H0?
Løsning
Siden P-verdien er mindre enn signifikansnivået, forkaster vi nullhypotesen.
4.3.3
Maren har 5 vanlige terninger som hun bruker til ulike spill. Over lengre tid har hun hatt en mistanke om at én eller flere av terningene gir sekser for ofte. Hun vil undersøke dette nærmere ved å bruke hypotesetesting med et signifikansnivå på 5 %.
a) Sett opp en nullhypotese H0 og en alternativ hypotese H1 for situasjonen ovenfor.
Løsning
Nullhypotesen er at terningen er i orden. Dette gir følgende:
H0: Sannsynligheten for å få en sekser ved å kaste terningen er 16, det vil si at p=16.
H1: Sannsynligheten for å få en sekser ved å kaste terningen er større enn 16, det vil si at p>16.
Hver av terningene blir kastet 1 200 ganger. La X være antall seksere i de 1 200 kastene. Maren får følgende resultater:
Resultat av terningkast
Terning nr.
1
2
3
4
5
Antall seksere
208
195
225
185
220
b) Vurder om hun kan karakterisere én eller flere av terningene som "jukseterning". Bruk binomisk sannsynlighetsfordeling. Løs oppgaven ved hjelp av GeoGebra.
Løsning
Dette er fem binomiske situasjoner der alle har p=16 og n=1200.
Vi bruker sannsynlighetskalkulatoren i GeoGebra. Terning 1:
Testens P-verdi er 0,279. Dette resultatet betyr at ved å kaste en terning som det ikke er noe galt med, 1 200 ganger, vil det i 27,9 % av tilfellene bli 208 eller flere seksere. Med et signifikansnivå på 5 % gir dette ikke noe grunnlag for å forkaste H0 for denne terningen – det er altfor sannsynlig at det skal bli 208 eller flere seksere i dette forsøket.
Ved å gjøre likedan med de andre terningene får vi følgende resultat:
P-verdi for terningene med binomisk modell
Terning nr.
1
2
3
4
5
P-verdi
0,279
0,662
0,030
0,886
0,067
Det er bare for terning nummer 3 vi får en P-verdi som er mindre enn signifikansnivået. Sannsynligheten for å få 225 eller flere seksere er bare 0,030, så resultatet med terning 3 er lite sannsynlig. Ut fra signifikansnivået kan vi dermed forkaste nullhypotesen her og konkludere med at Maren har en "jukseterning", terning nummer 3.
c) Hvor mange seksere må et slikt forsøk med 1 200 terningkast gi for å ligge akkurat på grensa til at vi kan forkaste nullhypotesen?
Løsning
Vi skriver inn 0,05 på høyre side i kalkulatoren.
Dersom resultatet med en terning er 221 seksere, er vi akkurat på grensa til at vi kan forkaste nullhypotesen for denne terningen.
d) Er det greit å løse oppgave b) ved å anta at den stokastiske variabelen X er normalfordelt? Gjør i så fall dette.
Løsning
Vi sjekker om normaltilnærming kan brukes, det vil si at både forventningsverdien, np, og n1-p er større enn 10.
μ=np=1200·16=200
n1-p=1200·56=1000
Det betyr at kravene er innfridd. For å bruke sannsynlighetskalkulatoren i GeoGebra med normalfordeling må vi regne ut standardavviket σ.
Standardavvik: σ=np1-p=200·56=166,7
Vi setter inn resultatet for terning nummer 1.
Sannsynligheten for å få 208 eller flere seksere er 0,268, testens P-verdi. Dette er nokså nært det vi fikk ved å bruke en binomisk modell. Som i den binomiske modellen får vi at P-verdien er mye høyere enn signifikansnivået, så vi kan ikke forkaste nullhypotesen.
Ved å gjøre det samme for de andre terningene får vi dette resultatet:
P-verdi for terningene med normalfordeling
Terning nr.
1
2
3
4
5
P-verdi
0,268
0,651
0,026
0,877
0,061
Alle P-verdiene er omtrent som ved bruk av binomisk modell, men ligger litt under. Vi kommer til samme konklusjon: På grunn av resultatet for terning nummer 3 må vi forkaste nullhypotesen og si at terning nummer 3 er en "jukseterning".
e) Hvor mange seksere må et slikt forsøk med 1 200 terningkast gi for å ligge akkurat på grensa til at vi kan forkaste nullhypotesen når vi bruker normalfordeling?
Løsning
Vi skriver inn 0,05 på høyre side i kalkulatoren.
Dette betyr at dersom resultatet med en terning er 222 seksere, må vi forkaste nullhypotesen for denne terningen. Dette er ett kast mer enn resultatet vi fikk ved å bruke binomisk fordeling, så det er ikke avgjørende hvilken av de to fordelingene vi bruker.
En slik hypotesetest vil uansett inneholde en viss usikkerhet, og P-verdier helt i nærheten av signifikansnivået bør i det virkelige liv innebære at man utvider forsøket slik at man kan være tryggere på å ta rett avgjørelse.
f)Løs oppgave b) og c) ved å bruke programmering.
Løsning
Vi bruker funksjonen "pmf()" fra modulen "binom" i biblioteket "scipy.stats". Funksjonen gir sannsynlighetsfordelingen innenfor det området vi spesifiserer.
Programmet skriver ut:
"Sannsynligheten er 0.279 for å få 208 seksere med en rettferdig terning.
Sannsynligheten er 0.662 for å få 195 seksere med en rettferdig terning.
Sannsynligheten er 0.030 for å få 225 seksere med en rettferdig terning.
Vi kan forkaste nullhypotesen for terning nummer 3.
Sannsynligheten er 0.886 for å få 185 seksere med en rettferdig terning.
Sannsynligheten er 0.067 for å få 220 seksere med en rettferdig terning.
Grensa for å forkaste nullhypotesen er når resultatet er 221 seksere."
Alternativ løsning: Vi kan bruke funksjonen "cdf()", som gir den kumulative binomiske sannsynligheten. Da må vi huske at vi er interessert i den motsatte sannsynligheten av den kumulative.
Programmet gir samme utskrift som det første.
4.3.4
(Oppgave 5 del 2 eksamen S2 våren 2012)
PISA er en internasjonal undersøkelse som blir gjennomført hvert tredje år blant skoleelever i en rekke land. Ved undersøkelsen i 2009 var det med 4 700 elever fra Norge. I naturfag skåret de norske elevene 500 poeng i gjennomsnitt. Det var nøyaktig likt det internasjonale gjennomsnittet. Standardavviket for norske elever var 90 poeng.
Vi trekker tilfeldig ut en elev blant de norske deltakerne. I oppgavene a) og b) kan du regne med at poengsummen til eleven er normalfordelt med forventningsverdi på 500 poeng og standardavvik lik 90 poeng.
a) Bestem sannsynligheten for at eleven skåret minst 650 poeng.
Løsning
Vi bruker sannsynlighetskalkulatoren i GeoGebra og velger normalfordeling. Vi setter forventningsverdien μ=500 og standardavviket σ=90. Så velger vi høyresidig sannsynlighet med 650 poeng som nedre grense.
Sannsynligheten for at eleven skåret minst 650 poeng, er 4,78 %.
Vi kan også løse med Python:
Utskriften blir:
"Sannsynligheten for at eleven skåret minst 650 poeng, er 0,0478."
b) Bestem sannsynligheten for at eleven skåret mellom 475 og 535 poeng.
Løsning
Vi velger nå intervall i sannsynlighetskalkulatoren og setter inn nedre og øvre grense i poengintervallet.
Sannsynligheten for at eleven skåret mellom 475 og 535 poeng, er 26,1 %.
Alternativ med Python:
I virkeligheten kjenner vi ikke forventet poengsum for norske elever. Vi vet bare at gjennomsnittet var 500 poeng for de 4 700 elevene som var med i undersøkelsen.
c) Er det grunnlag for å si at norske elever var bedre enn elever fra land som skåret 495 poeng? Velg signifikansnivå selv.
Løsning
Vi må sette opp hypoteser.
Nullhypotese: Norske elever var like gode som elever fra land som skåret 495 poeng.
Alternativ hypotese: Norske elever var bedre enn elever fra land som skåret 495 poeng.
Matematisk skriver vi slik:
H0:μ=495
H1:μ>495
Vi velger et signifikansnivå på 0,1 %. Vi bør være rimelig sikre før vi konkluderer med at vi er bedre. Vi antar altså at poengsummen til elevene er normalfordelt med forventningsverdi lik 495 poeng og med standardavvik på 90 poeng. Ifølge sentralgrensesetningen er gjennomsnittet for et utvalg av 4 700 elever normalfordelt med μ=495 og σ=904700.
Vi finner så sannsynligheten for å få et gjennomsnitt på 500 i et slikt utvalg:
Utskriften gir: P(X > 500) = 0.0001
P-verdien på 0,01 % er mindre enn signifikansnivået på 0,1 % og gir dermed grunnlag for å forkaste nullhypotesen. Det er derfor grunn til å si at norske elever er bedre enn elever fra land som skåret 495 poeng.
4.3.5
(Basert på oppgave 4 del 2 eksamen S2 våren 2010)
En grossist som selger jordbær, har over tid registrert at 10 % av jordbærkassene inneholder bær som er ødelagt. En dag mottar grossisten 50 kasser. Vi antar at 10 % av kassene inneholder bær som er ødelagt.
a) Hva er sannsynligheten for at akkurat 5 av kassene har ødelagte bær?
Løsning
Vi lar X være antall kasser med ødelagt bær og antar at X er binomisk fordelt med p=0,1. Vi har at n=50.
Sannsynligheten for at akkurat 5 av 50 kasser har ødelagte bær, blir som følger:
Det er 18,5 % sannsynlighet for at akkurat 5 av de 50 kassene med jordbær inneholder ødelagte bær.
b) Finn sannsynligheten for at minst 5 kasser inneholder ødelagte bær.
Løsning
Sannsynligheten for at minst 5 kasser inneholder ødelagte bær, er 0,57.
Grossisten får mistanke om at mer enn 10 % av kassene inneholder ødelagte bær. For å undersøke forholdet nærmere kontrollerer han 90 kasser. Ved denne kontrollen viser det seg at 15 av de 90 kassene inneholder bær som er ødelagt.
Vi lar p være sannsynligheten for at en tilfeldig valgt kasse inneholder ødelagte bær.
c) Sett opp en nullhypotese og en alternativ hypotese som passer til denne problemstillingen. Forklar hvordan du har tenkt.
Løsning
Kontrollen grossisten foretar, viser at 1590=16=16,7 % av kassene inneholder ødelagte bær. Vi skal undersøke om denne kontrollen gir grunnlag for å si at det generelt er mer enn 10 % av jordbærkassene som inneholder ødelagte bær. Det kan jo være tilfeldig at det akkurat var så mange som 15 av de 90 kontrollerte kassene som inneholdt ødelagte bær.
Vi setter opp en nullhypotese H0 der vi antar at prosentandelen på 10 % gjelder, og en alternativ hypotese H1 der vi antar at prosentandelen har økt.
H0: Andel jordbærkasser med ødelagte bær er 10 %, det vil si p=0,1.
H1: Andel jordbærkasser med ødelagte bær er mer enn 10 %, det vil si p>0,1.
d) Undersøk om resultatet av kontrollen gir grunnlag for å si at kvaliteten på jordbærene har blitt dårligere. Velg et signifikansnivå på 5 %.
Løsning
Et signifikansnivå på 5 % sier at dersom vi forkaster nullhypotesen, er det 5 % sjanse for at vi gjør det på feil grunnlag.
Vi bruker binomisk fordeling i GeoGebra og finner sannsynligheten for at minst 15 av de 90 kassene inneholder ødelagte bær når p=0,1. Siden vi har totalt 90 kasser, er n=90.
Testens P-verdi er 0,0333. Det betyr at det er 3,3 % sannsynlighet for at 15 kasser eller flere i en stikkprøve på 90 kasser helt tilfeldig vil inneholde ødelagte bær når p=0,1. Vi satte et signifikansnivå på 5 %. Det betyr at vi forkaster nullhypotesen H0 og godtar den alternative hypotesen H1. Kvaliteten på jordbærene har blitt dårligere.
e) Hvor mange kasser med ødelagte bær må det minst være for at vi skal forkaste nullhypotesen?
Løsning
Vi må finne ut hvilken verdi den stokastiske variabelen X har når P-verdien er lik signifikansnivået på 0,05. Vi skriver inn 0,05 til høyre for likhetstegnet i sannsynlighetskalkulatoren.
Resultatet er at når signifikansnivået er 0,05, må minst 14 kasser inneholde ødelagte bær for at vi skal forkaste nullhypotesen, det vil si for at vi skal kunne si at jordbærene har blitt dårligere.
4.3.6
(Basert på oppgave 6 del 2 eksamen S2 våren 2009)
a) Ledelsen i et fylke ønsker å øke andelen seksere til eksamen. Tidligere har i gjennomsnitt 4,3 % av eksamenskarakterene vært seksere. Etter en omlegging av undervisningsmetodene viste en stikkprøve at 29 av 500 eksamenskarakterer var seksere. Fylkesledelsen og elevorganisasjonen var uenige i om det gode resultatet skyldtes omleggingen av undervisningsmetodene eller om det var en tilfeldighet.
Bruk kunnskapene dine i statistikk og sannsynlighetsregning, og undersøk spørsmålet nærmere. Gjør rede for hvilke metoder du bruker, og hvilke forutsetninger du legger til grunn.
Løsning
Vi vil sjekke om det gode eksamensresultatet skyldes ren tilfeldighet, eller om det kan skyldes en omlegging av undervisningsmetodene. Vi setter opp en nullhypotese H0 som sier at vi ikke kan anta at de nye undervisningsmetodene har hatt innvirkning på antall seksere, og en alternativ hypotese H1 som sier at de nye undervisningsmetodene har hatt innvirkning på antall seksere.
H0: Andel seksere til eksamen er p=0,043.
H1: Andel seksere til eksamen er p>0,043.
Vi lar X være antall eksamensresultater av de 500 resultatene i stikkprøven som er seksere. Vi antar at X er binomisk fordelt med p=0,043 og n=500.
I stikkprøven ovenfor var 29 av 500 eksamenskarakterer seksere, det vil si 5,8 %. Vi skal finne ut om dette resultatet gir grunnlag til å forkaste nullhypotesen. 5,8 % er høyere enn 4,3 %, som tidligere har vært prosentandelen med seksere. Er dette tilfeldig, eller kan vi med rimelig sikkerhet si at de nye undervisningsmetodene har gitt uttelling? Vi velger et signifikansnivå på 5 % og bruker binomisk fordeling i GeoGebra.
Vi finner at det er 6,6 % sannsynlighet for at 29 eksamenskarakterer eller flere i en stikkprøve på 500 eksamenskarakterer vil være seksere, selv om den virkelige prosentandelen seksere ikke hadde økt.
Vi satte et signifikansnivå på 5 %. Det betyr at vi ikke forkaster nullhypotesen.
b) I et annet fylke var 31 av 500 eksamenskarakterer seksere. Dette var akkurat på grensa til å forkaste en nullhypotese om at andelen seksere er uforandret når signifikansnivået er 0,05.
Hvor mange elever er det vanligvis som får sekser på eksamen i dette fylket?
Tips til oppgaven
Bruk programmering til å løse oppgaven. La programmet regne ut P-verdien for økende verdier for p (den vanlige andelen seksere). Kontroller svaret med sannsynlighetskalkulatoren i GeoGebra.
Løsning
Vi setter p, den vanlige andelen seksere, til en veldig lav verdi i første omgang (0,000 1) og lar programmet regne ut P(X≥31), det vil si testens P-verdi, med stadig større og større verdier for p inntil P-verdien blir like stor som signifikansnivået. Den verdien p har da, vil tilsvare den andelen seksere det vanligvis er på eksamen, og vi kan regne ut hvor mange elever dette tilsvarer ved å regne ut n·p.
Forslag til kode:
Programmet gir denne utskriften:
"Antall elever som vanligvis får sekser på eksamen, er 23."
Dersom vi setter p=23500 i sannsynlighetskalkulatoren til GeoGebra, får vi at P(X≥31)=0,0595, noe som er litt høyere enn 0,05. Hvis vi prøver med p=22500, får vi at P(X≥31)=0,037. Siden vi kommer nærmest signifikansnivået på 0,05 når p=23500, stemmer det med det vi fikk fra programmet.