Refleksivt pronomen og verb
Disse fagbegrepene blir brukt og forklart i løpet av teksten:
- Refleksivt pronomen
- Det refleksive pronomenet er seg. Vi bruker det ofte sammen med verb: "Han tørker seg."
- Subjekt
- Subjektet er den som utfører en handling i en setning. I setningen "Muhammed drikker vann" er "Muhammed" subjekt.
- Verb
- Et verb beskriver en handling eller en tilstand. En handling er for eksempel å hoppe eller å spise. En tilstand er for eksempel å bli eller å være.
- Substantiv
- Substantiv er en ordklasse med ord som handler om ting, begreper og navn. Eksempler er hus, tanke og Adam.
Ordet refleksivt betyr å vise tilbake. Det kan hjelpe deg med å forstå hva et refleksivt pronomen er. Det refleksive pronomenet viser nemlig tilbake til noe annet i setningen. Klarer du å se hva det refleksive pronomenet seg viser tilbake til, i disse to setningene?
Han vasker seg.
De setter seg på stolene.
Svaret er at seg i den første setningen viser tilbake til subjektet "Han", mens seg i den andre setningen viser tilbake til subjektet "De".
Det refleksive pronomenet er altså seg. Det bruker vi når subjektet er tredje person (han, hun, den, det eller de). Ellers bruker vi objektsformen av pronomenene refleksivt.
Personlig pronomen | Pronomen med | Eksempel | |
|---|---|---|---|
Entall 1. person | jeg | meg | Jeg gleder meg til i morgen |
| Entall 2. person | du | deg | Gleder du deg til i morgen? |
| Entall 3. person | han, hun | seg | Han gleder seg, og hun gleder seg. |
Flertall 1. person | vi | oss | Vi gleder oss til i morgen. |
| Flertall 2. person | dere | dere | Gleder dere dere til i morgen? |
| Flertall 3. person | de | seg | De gleder seg til i morgen. |
Vi bruker refleksive pronomener
sammen med noen bestemte verb som må ha refleksivt pronomen
sammen med verb for å vise at handlingen gjelder subjektet
1. Verb som må ha refleksivt pronomen
Mange norske verb må ha refleksivt pronomen etter seg for å bety noe. Se for eksempel på disse to setningene, som inneholder verbene gifte og skynde. Ingen av disse er riktige på norsk:
Hun gifter med Samuel i morgen.
Han skynder til skolen fordi han forsov seg.
Hvorfor er ikke disse setningene riktige? Svaret er at både verbene gifte og skynde må ha refleksivt pronomen for at setningen skal bli riktig:
Hun gifter seg med Samuel i morgen.
Han skynder seg til skolen fordi han forsov seg.
Hvilke verb må ha refleksivt pronomen?
Her er ei liste over verb som må ha refleksivt pronomen etter seg:
Verb | Eksempel | Forklaring |
|---|---|---|
| forsove seg | Å nei, jeg har forsovet meg! Nå kommer jeg for sent på jobb! | Å forsove seg betyr å sove lenger enn du skal, for eksempel fordi du har glemt å sette på vekkerklokka. |
| gifte seg | Adam giftet seg med Tina i går. | Å gifte seg betyr å feire bryllup sammen og love å leve sammen resten av livet. |
| skamme seg | Skammer du deg over det du gjorde? | Å skamme seg er en følelse av å angre på noe man har gjort. |
| grue seg | Vi gruer oss til kampen i morgen. | Å grue seg er det motsatte av å glede seg. Du har vonde følelser for noe som skal skje. |
| glede seg | Han gledet seg til å reise til Paris. | Å glede seg betyr å ha lyst til å gjøre noe. |
| skynde seg | Dere må skynde dere. Vi har dårlig tid. | Å skynde seg betyr at du må gjøre noe fort for å rekke noe. |
| sette seg | Du ser sliten ut. Sett deg her. | Å sette seg betyr å plassere rumpa på en stol, en sofa eller liknende. Det viser til bevegelsen vi gjør når vi går fra å stå til å sitte. |
| ha med seg | Har du med deg passet? | Å ha med seg betyr at du tar med noe, du bringer det. |
| kose seg | Nå koser vi oss veldig! | Å kose seg betyr å ha det hyggelig. |
2. Sammen med verb for å vise at handlingen gjelder subjektet
Mange verb kan ha både refleksivt pronomen eller et personlig pronomen etter seg. Men pronomenet vi bruker, endrer innholdet i setningen. Klarer du for eksempel å forklare hva som er forskjellen på innholdet i disse to setningene?
Han vasker seg.
Han vasker henne.
Svaret er at i setningen "Han vasker seg" viser det refleksive pronomenet seg tilbake til subjektet. Det er altså "Han" som vasker seg selv. I setningen "Han vasker henne" viser "henne" til en annen person enn subjektet. Kanskje han vasker barnet sitt?