Mer om bestemthet

Dette er fjerde steg i en læringssti om bestemthet. Gå til det første steget, der du finner oppgaven "Hva kan du om bestemthet?".

Se nærmere på disse fagbegrepene før du leser teksten:

Substantiv

Substantiv er en ordklasse med ord som handler om ting, begreper og navn: "Hus", "tanke", "Adam".

Ubestemt artikkel

De ubestemte artiklene på norsk er "en", "ei" og "et". Når substantivet står i ubestemt form, bruker vi den ubestemte artikkelen før substantivet: Jeg ser en gutt.

Bestemt artikkel

De bestemte artiklene er endinger på norsk. I hankjønnsord er endingen -en (gutten), i hunkjønnsord kan du velge mellom -a og -en (dama/damen), i intetkjønnsord - et (huset) og i flertall vanligvis -ene (guttene).

Ubestemt form

Et substantiv kan stå i ubestemt eller bestemt form. Ubestemt form av "katt" er "katt" i entall og "katter" i flertall.

Bestemt form

Bestemt form av substantiv blir laget ved å sette en ending på ordet: "katten" og "kattene".

Eiendomsord

Eiendomsord forteller hvem som eier en ting: min, din, hans, hennes, dens, dets, vår, deres, deres, sin.

Hvis du har gjort de tre første stegene i denne læringsstien om bestemthet, vet du at substantiv på norsk skal stå i bestemt form når noe er kjent informasjon:

• Elsa: Hva leter du etter?

• Lixue: Matteboka

I denne samtalen bruker Lixue bestemt form av substantivet "mattebok" fordi hun regner med at Elsa vet hvilken bok hun snakker om.

Men norsk har også andre regler for når substantiv skal stå i bestemt og ubestemt form. Det er dette du skal lære mer om her.

1. Når det bare er en av noe

Hvis vi viser til noe det bare er én av i sitt slag, skal vi bruke bestemt form:

• Hva synes du om kongen?

• Har sola stått opp?

• Månen har gått ned.

• Krigen mellom Russland og Ukraina er forferdelig.

I alle disse setningene blir det vist til fenomener det bare finnes én av: Bare én (norsk) konge, bare éi sol, bare én måne og bare én krig mellom Russland og Ukraina.

2. Når substantivet er en del av noe større

I setningen under står substantivet "rose" i bestemt form flertall (rosene).

• Jeg kjøpte blomster i går, men rosene visnet med en gang.

Dette er første gang rosene er nevnt. De er altså ny informasjon. Hvorfor står de i bestemt form?

Svaret er at "rosene" viser tilbake til ordet "blomster". Derfor vil den som lytter, skjønne at det er snakk om rosene fra nettopp denne blomsterbuketten som visnet. Når substantivet er en del av noe annet som er fortalt om tidligere, vil mottaker skjønne hva avsender snakker om. Derfor brukes bestemt form.

Test deg selv

Se på setningene under. Klarer du å forklare hva substantivene som står i bestemt form (maten, sjefen, epletreet, tårnet) viser tilbake til?

• Vi var på restaurant i går. Maten var god.

• Jeg var på jobb i går. Sjefen var sur.

• Jeg arbeidet i hagen i hele går. Dessverre hadde epletreet blitt ødelagt.

• Byen har fått ny kirke. Tårnet er skikkelig høyt.

3. Før eiendomsord

Når eiendomsordet står etter substantivet, skal substantivet stå i bestemt form:

• Det er bilen min.

• Det er hatten hans.

1. Etter eiendomspronomen

Når eiendomsordet står før substantivet, skal substantivet stå i ubestemt form:

• Det er min bil.

• Det er hans hatt.

Både "bil" og "hatt" står i ubestemt form. Legg merke til at du selv velger om du vil plassere eiendomsordet før eller etter substantivet når du snakker eller skriver. Men i tale høres det ofte riktigere ut å si Det er bilen min enn Det er min bil. Unntaket er hvis du har trykk på "min", altså at du vil få fram at det er akkurat din bil. Da er det vanlig å si Det er min bil.

2. Substantiv vi ikke kan telle

En del substantiv vi ikke kan telle, bruker vi ofte i ubestemt form.

• Det er støv på gulvet.

• Jeg kjøpte smør, melk og kjøtt på butikken.

• Jeg må drikke vann siden jeg er tørst.

I disse setningene står substantivene "støv", "smør", "melk", "kjøtt" og "vann" i ubestemt form siden vi ikke kan telle dem. Vi har ikke ubestemt artikkel sammen med ikke-tellelige substantiv.

Unntak: Når du viser til et bestemt eksemplar

Men hvis vi viser til et bestemt eksemplar, en enkelt ting av noe, skal vi bruke bestemt form:

• Melka jeg drakk i går, var dårlig.

• Smøret du kjøpte på butikken, var godt.

• Smakte du på vannet i Italia i ferien?

Du kan tenke deg at du kan sette "det" eller "den" foran disse substantivene: "(den) melka", "(det) smøret" og "(det) vannet".

3. Når tall står alene

Hvis et tall står foran et substantiv, bruker vi ubestemt form:

• Jeg har en hund og tre katter.

• Hun kjøpte to kjoler.

Men legg merke til at hvis du setter determinativer som "de" og "disse" foran, skal substantivene stå i bestemt form: Jeg kjøpte "de tre kattene" og "disse to kjolene". Du kan lese mer om dette i artikkelen "Dobbel bestemthet".

4. Etter mange, mye, noen, noe og ingen

Også etter determinativene "mange", "mye", "noen", "noe" og "ingen" skal substantivet stå i ubestemt form:

• Hun har mange barn.

• Har du noen barn?

• Nei, jeg har ingen barn.

• Vi har mye tid før skolen starter.

Gå videre i læringsstien for å øve på bestemthet.