Karakterpress hos andrespråkseleven

En del elever med kort botid har begrenset erfaring med det norske karaktersystemet. Det kan være en av årsakene til at mange lærere opplever mer diskusjon rundt karakterer med elever som har kort botid i Norge.

Press hjemmefra

I tillegg er det flere av elevene som har stort press på seg fra familiemedlemmer for å komme raskt videre med høye karakterer, ta høyere utdanning og få en god jobb. Det kan dermed oppstå stort sprik mellom elevens faktiske faglige nivå og forventning om høye karakterer. Her kan det hjelpe å vise til hva som er gjennomsnittskarakteren i Norge.

Ofte kan det være interessant å stille noen spørsmål for å avdekke elevens egne forventninger og forventningspress fra familie. Det kan også være en god idé å ta opp dette med nivå og vurdering på foreldremøter. Vær da oppmerksom på de kulturelle forskjellene og sørg for at viktig informasjon er tilgjengelig på flere innvandrerspråk.

Flere elever med kort botid blir overrasket når de skjønner at gjennomsnittskarakteren er tre på eksamen i norsk, og at det er ganske vanlig å få karakteren tre til standpunkt, også for elever som har bodd i Norge hele livet.

For å få til en realitetsorientering der eleven i større grad skjønner sitt faktiske faglige nivå, kreves det god dialog mellom elev og lærer. Vis gjerne eksempler på hvordan en tekst med toppkarakter ser ut, og snakk om hva som skal til for å nå det nivået. Jo mer konkret, jo bedre.

Egenvurdering

I læreplanen legges det opp til egenvurdering, og dette er svært nyttig arbeid med elever med kort botid. Som lærer får du god innsikt i hva eleven tenker om eget arbeid gjennom egenvurdering. Da er det også enklere å komme i dialog med eleven, og forhåpentligvis får eleven en større egeninnsikt og forståelse for både vurdering og karaktersetting.

En del elever med kort botid er ikke vant til den tette kontakten mellom lærer og elev som mange norske elever har hatt helt fra barneskolen. Det er en del minoritetsspråklige elever som forsøker å skjule sitt faglige nivå, fordi de er vant med andre typer lærere fra hjemlandet.

Lærere i norsk skole ønsker at elevene skal være delaktige i undervisningen, stille spørsmål og spørre om hjelp. Slik er det ikke i alle land. Mange minoritetsspråklige elever svarer derfor automatisk "ja" hvis læreren stiller spørsmålet: "Har du skjønt dette?". Her kan det være lurt at du som lærer heller ber eleven forklare hvordan hen har tenkt å løse en oppgave. Eller du kan spørre eleven om hen kan forklare fagordet for deg, i stedet for å spørre om hen har forstått fagordet. Unngå i det hele tatt ja/nei-spørsmål.