Skip to content
Article

Oversikt: Hamskifte og industrialisering

1800-tallet var et århundre for store endringer både i landbruket og i byene i Norge. Ny teknologi var med på å skape endringer som førte med seg et hamskifte og en industriell revolusjon. Disse endringene la grunnlaget for det moderne Norge.
Fotografi av alle arbeiderne foran verkstedhallene til Akers mekaniske verksted. De fleste i litt slitte arbeidsantrekk, men det er også noen funksjonærer med hatt og penere tøy.
Arbeiderne ved Akers mekaniske verksted i 1898. Image: Norsk Teknisk Museum / CC BY-NC-SA 4.0

Den industrielle revolusjonen

Oppfinnelsen av maskiner og overgangen til fabrikkproduksjon har blitt kalt den industrielle revolusjon. Denne såkalte revolusjonen startet først i tekstilindustrien i England på midten av 1700-tallet. Fra 1840-årene så vi den samme utviklingen i Norge.

Den første industrialiseringen i Norge skjedde langs Akerselva i Oslo hvor vi fikk de første tekstilfabrikkene. Tekstilproduksjonen fikk etter hvert fotfeste over store deler av landet. Norge hadde nok av vannkraft som kunne drive maskinene ved veveriene.

Samtidig som vi fikk tekstilfabrikkene, startet det også opp en rekke mekaniske fabrikker, kalt mekaniske verksteder på den tiden. Flere av disse startet også opp med skipsbygging i løpet av et par tiår.

Etter hvert ble industrien viktig for mange næringer, og nyvinninger gjorde at produksjonen kunne økes betraktelig.

Hamskiftet

Det som blir kalt det store hamskiftet, er endringene i landbruket på 1800-tallet. Disse endringene hadde sammenheng med industrialiseringen. Landbruket fikk nye maskiner som gjorde gårdsdriften mer effektiv, derfor trengtes det ikke like mange folk på gårdene lenger. Hamskiftet handler også om overgangen fra selvhushold til salgsjordbruk.

Påvirkningen på samfunnet

Industrialiseringen påvirket både flyttinger og sosiale forhold. Flere flyttet fra landet og til byene ettersom det ble behov for færre folk i landbruket, og flere fikk arbeid ved fabrikkene i byene. Samtidig betydde den stadig økende urbaniseringen at folk måtte bo mange sammen i små leiligheter. Mange flyttet fra fattigdom på landsbygda, de så byen og fabrikkene som en mulighet til et bedre liv. Det ble nok likevel store overganger for mange.

Arbeidsvilkårene i industrien kunne være tøffe, og ved fabrikkene var det også en del barnearbeid. Boforholdene var som nevnt trange, og klasseskillene økte med den nye arbeiderklassen.

Utover på 1800-tallet begynte arbeiderne å organisere seg i fagforeninger. De kom med krav til både arbeidsforhold og lønn, og vi fikk de første streikene. I 1899 ble Landsorganisasjonen (LO) stiftet. Organisasjonen kunne fronte fagforeningenes krav om samfunnsendringer på nasjonalt nivå.