Skip to content
Article

Sparing

Hvordan kan vi bruke rekker til å beregne verdien på gjentatte bankinnskudd?

Vekstfaktor og geometriske rekker

Tidligere har du jobbet med vekstfaktor. Dette skal vi nå ta med oss når vi skal regne ut hvordan en sparekonto utvikler seg over tid.

Hva er vekstfaktor?

Hvis du har glemt helt hva vekstfaktor er, anbefaler vi at du leser artikkelen "Vekstfaktor og prosentvis endring".

Vi finner vekstfaktor slik:

Ved økning på p prosent:

1+p100

Ved nedgang på p prosent:

1-p100

Sparing over flere år

Vi starter med å se på et tilfelle der vi setter inn 8 000 kroner på en sparekonto. Vi lar pengene stå i 4 år med 3 prosent rente, noe som gir en vekstfaktor på 1,03. Vi kan regne ut hvor mye dette har vokst til om 4 år:

8 000 ·1,034=9 004

Hva skjer hvis vi setter inn 8 000 kroner på denne kontoen hvert år? Hva står det da på kontoen om 4 år? Det første beløpet vi setter inn, vil forrente seg i 4 år, som vi så over. Det andre beløpet vi setter inn, vil forrente seg i 3 år og så videre. Vi skaffer oss oversikt i en tabell:

Tidspunkt for innskudd

Innsatt beløp

Renteår

Saldotidspunkt


2018

2019

2020

2021

1.1.2022

01.01.2018

8 000

x

x

x

x

8 000·1,034

01.01.2019

8 000

x

x

x

8 000·1,033

01.01.2020

8 000

x

x

8 000·1,032

01.01.2021

8 000

x

8 000·1,031

01.01.20228 0008 000

Legg merke til at det siste beløpet vi setter inn, ikke rekker å forrente seg i det hele tatt.

Hvis vi nå skal finne ut hvor mye som står på kontoen, legger vi sammen de 5 beløpene i kolonnen til høyre:

8 000+8 00·1,03+8 000·1,032+8 000·1,033+8 000·1,034

Dette kan vi kjenne igjen som ei geometrisk rekke med 5 ledd der a1=8 000 (sparebeløpet) og k=1,03 (vekstfaktor). Den eksplisitte formelen for rekka er da gitt ved

an=8 000·1,03n-1

Vi kan finne summen enten ved å bruke formelen for S5 eller ved å bruke summeformelen i GeoGebra:

S5 = a1·k5-1k-1= 8 000·1,035-11,03-1 42 473

Vi tenker oss en situasjon der vi har spart i 10 år, og i stedet for å sette inn det 11. beløpet velger vi å ta ut det som står på kontoen. Da får vi ei rekke som ligner på den vi har over, med n=10 og k=1,03. Men hva må vi tenke på når vi skal finne a1 i denne rekka?

Svar

Vi må tenke på at det første beløpet vi setter inn, får ti hele renteår, mens det siste beløpet vi setter, inn får ett helt renteår. Det betyr at vi får at a1=8 000·1,03. Hvis du trenger å overbevise deg selv om at dette stemmer, se på tabellen under:

Tidspunkt for innskudd

Innsatt beløp

Renteår

Saldotidspunkt


2018

2019

...

2026

2027

31.12.2027

01.01.2018

8 000

x

x

x

x

x

8 000·1,0310

01.01.2019

8 000

x

x

x

x

8 000·1,039

...

...

...

...

...

...

...

...

01.01.2026

8 000

x

x

8 000·1,032

01.01.20278 000x8 000·1,031

Denne rekka gir oss den eksplisitte formelen

an = a1·kn-1= 8 000·1,03·1,03n-1= 8 000·1,03n

Vi finner ut hvor mye vi kan ta ut ved å finne summen av de 10 første leddene i rekka:

S10  = n=1108 000 ·1,03n=  94 462


Regneeksempel

Vi ønsker å finne ut hvor lang tid det tar før det står mer enn 60 000 kroner på kontoen. Vi bruker den rekka der hvor a1=8 000 og setter summen lik 60 000 kroner:

n=1x8 000·1,03n-1=60 000

Vi løser i GeoGebra og ser at vi får til svar at n må være lik 6,87 for at det skal stå mer enn 60 000 kroner på kontoen. Men hva betyr egentlig det? Har vi faktisk funnet ut når beløpet passerer 60 000 kroner nå?

Forklaring

Nei, vi er ikke i mål!

Vi må huske på at summer av rekker er ikke kontinuerlige funksjoner. Dersom vi lar pengene stå urørt på kontoen, vil alle renter bli lagt til på årets siste dag. Det betyr at midt i det 7. året vil fortsatt beløpet på kontoen være mindre enn 60 000 kroner, mens det vil bli momentant høyere enn 60 000 kroner enten 31. desember, da rentene blir lagt til, eller den 1. januar, da vi setter inn det neste sparebeløpet.

At vi allikevel får en løsning på likningen vår over, henger sammen med at GeoGebra sine algoritmer nok løser denne likningen:

8000·1,03x-11,03-1=60 000

Uttrykket til venstre i denne ligningen er kontinuerlig, selv om summen av rekka i seg selv ikke er det. Som vi ser, kan vi likevel få interessant informasjon ut fra svaret vi fant. Vi vet at beløpet passerer 60 000 kroner etter at vi setter inn det 6. beløpet. Så gjenstår det å finne ut om beløpet passerer 60 000 kroner i løpet av det 7. året, om det passerer 60 000 kroner idet rentene for det 7. året blir lagt til, eller om det passerer 60 000 kroner idet vi setter inn det 7. beløpet.

Vi regner ut hvor mye som er på kontoen like før og like etter at vi setter inn det 7. beløpet.

n=168 000·1,03n  =  53 300n=178 000 ·1,03n-1  =  61 300

Vi er altså avhengig av det 7. sparebeløpet for å passere 60 000 kroner.


Film om sparing og geometriske rekker

Video: Tom Jarle Christiansen / CC BY-SA 4.0
CC BY-SA 4.0Written by: Tove Annette Holter, Olav Kristensen and Stein Aanensen.
Last revised date 03/09/2022