Skip to content
Task

Rekker og matematiske bevis – blandede oppgaver

Her finner du oppgaver om rekker og matematiske bevis uten at de er knyttet opp mot et bestemt underemne.

Du finner løsningene til oppgavene nederst på siden.

1.1

I 2017 solgte en forhandler 3 000 sykler. Vi antar at salget vil øke med 300 sykler per år i noen år framover.

a) Sett opp en eksplisitt formel for hvor mange sykler forhandleren vil selge n år etter 2016.

b) Hvor mange sykler vil forhandleren til sammen selge fram til og med år 2022?

c) Når vil det årlige salget være på 3 900 sykler?

d) Hvor mange år vil det gå før forhandleren til sammen har solgt 32 400 sykler?

1.2

Figuren nedenfor viser de fire første trekanttallene.

Antall prikker i disse figurene kaller vi for trekanttallene. Trekanttall nummer n kaller vi Tn. Vi har da at T1=1, T2=3, T3=6, ...

a) Finn de neste to trekanttallene, T5 og T6.

b) Finn en rekursiv formel for Tn.

c) Finn en eksplisitt formel for Tn.

1.3

Ta utgangspunkt i den rekursive formelen for Tn i forrige oppgave.

a) Beskriv en algoritme du kan bruke til å regne ut summen av de n første trekanttallene.

b) Lag programmet.

1.4

Vi har gitt følgende rekke:

1+ex+e2x+ ... 

a) Finn konvergensområdet til rekka.

b) Finnes det en øvre grense for hva summen av rekka kan bli?

1.5

For hver av rekkene nedenfor skal du

  1. finne de tre neste leddene i rekka

  2. finne en eksplisitt formel for an

  3. finne en rekursiv formel for anved å regne ut an-an-1

a) 12+14+16+ ...

b) 1+14+19+116+ ...

c) 23+34+45+ ...

d) 1+2+3+ ...

1.6

En bedrift har i en periode sluppet ut 1 000 tonn CO2 hvert år. Hvis dette fortsetter, vil det samlede utslippet de neste seks årene bli 6 000 tonn CO2. Bedriften får pålegg om at samlet utslipp i disse seks årene ikke må overstige 5 000 tonn.

Bedriften satser på å redusere utslippsmengden med en fast prosentsats hvert år.

Hva må denne prosentsatsen være om de skal nå målet sitt?

1.7

Når man tar opp et lån, kan man av og til velge å betale det tilbake som et serielån. Da betaler man like store avdrag gjennom hele perioden, mens rentebeløpet blir mindre etter hvert som restlånet blir mindre. Det betyr at terminbeløpet også blir mindre etter hvert.

Nedenfor ser du begynnelsen på en tilbakebetalingsplan for et serielån med lånebeløp på 200 000 kroner, årlig rente på 5 prosent og ei tilbakebetalingstid på 20 år (for enkelhets skyld opererer vi med årlige terminbeløp).

ÅrAvdragRenteTerminbeløpRestlån
110 00010 00020 000190 000
210 0009 50019 500180 000
310 0009 00019 000170 000
410 0008 50018 500160 000
...............

a) Forklar at summen av rentene og summen av terminbeløpene kan beskrives med hver sin aritmetiske rekke, og finn en eksplisitt formel for ledd nummer n, an, i de to rekkene.

b) Bruk ei av rekkene du fant i a) og finn ut hvor mye du må betale til sammen over 20 år.

c) Lag et program som kan skrive ut ei liste med terminbeløp, rente per termin, totalt beløp til nå og total rentekostnad til nå for hvert år ut fra opplysninger fra brukeren om lånebeløp, rente og antall terminer.

1.8

Finn konvergensområdene og et uttrykk for summen av de konvergerende geometriske rekkene:

a) 2+4lgx +8lgx2+ ...

b) 4x+2x2+x3+ ...

c) 1+2x+22x+ ...

d) 1lnx+1lnx2+1lnx3+ ...

1.9

a) I ei uendelig konvergerende geometrisk rekke er a1=2 og S=4. Finn k i rekka.

b) I ei uendelig konvergerende geometrisk rekke er k=18 og S=16. Finn a1 i rekka.

1.10

I begynnelsen av mars 2020 oppdaget myndighetene i Norge de første tilfellene av koronasmitte. Myndighetene visste at hvis ikke tiltak ble satt inn for å hindre spredning av viruset, ville i gjennomsnitt hver koronapasient smitte cirka 2,4 andre personer i løpet av de omtrent 5 dagene man regnet med at pasienten var smitteførende.

a) Forklar at vi kan bruke ei geometrisk rekke som en modell for totalt antall smittede etter n perioder på 5 dager dersom ingen tiltak blir satt i verk.

Vi setter n=1 den dagen det var 10 registrerte smitteførende mennesker i et område. Vi lar n stå for antall perioder på 5 dager.

b) Finn en eksplisitt formel for an.

c) Hvor mange mennesker i dette området har blitt smittet til sammen etter 25 dager etter denne modellen?

d) Finn ut hvor mange smittebærende personer det finnes i dette området 60 dager etter dag 1.

e) Utfordring: I en undersøkelse fant man at en bestemt type koronasykdom gjorde at de som ble syke, i snitt følte seg syk eller preget 20 dager etter at de ble smittet. Hvor mange mennesker i dette området føler seg preget av korona 70 dager etter dag 1?

f) Er tallene du fant i d) og e) realistiske? Forklar!

1.11

En hummerfisker antar at at antall hummere han får hver uke i løpet av de åtte ukene hummerfisket pågår, vil avta med 3 for hver uke. Den første uka han fisket, fikk han 30 hummere. Vi kan se på antall hummere han får ei uke, som et ledd i ei aritmetisk rekke.

a) Finn en formel som viser hvor mange hummere han får i uke n dersom antagelsen hans stemmer.

b) Hvor mange hummere regner han med å få de fire første ukene?

1.12

(Oppgaven er hentet fra eksamen 2MZ, 2005.)

En stabel med rør ligger delvis skjult bak en murvegg. På tegninga ser vi toppen av stabelen. I den øverste raden er det fire rør.

a) Skriv opp ei rekke som gir antallet rør i de tre øverste radene.

b) Hva slags rekke er dette? Finn en formel for ledd nummer n i rekka.

c) Hvor mange rør ligger i den 10. rekka målt ovenfra?

d) Hvor mange rør er det til sammen i de 10 øverste rekkene?

e) Det er 270 rør i stabelen til sammen. Hvor mange rader er det i stabelen?

1.13

(Oppgaven er hentet fra eksamen 2MZ, 2006.)

Summen av alle oddetall under 200 er gitt ved rekka

1+3+5+ ... +199

a) Forklar at dette er ei endelig aritmetisk rekke.

b) Finn ved regning hvor mange oddetall det er i rekka.

c) Bestem summen av rekka.

d) Skriv brøken så enkelt som mulig: 1+3+5+...+1992+4+6+...+200

1.14

Du oppretter en sparekonto og setter inn 5 000 kroner på kontoen 1. januar 2021. Du vil fortsette med å sette inn 5 000 kroner på denne kontoen 1. januar hvert år framover. Renta du får på kontoen, er fast med 6 prosent per år. Finn ut hvor mye det står på kontoen 31. desember 2024, altså rett før du skal sette inn det 5. beløpet.

1.15

En medisinkur går over 8 dager. Den første dagen får pasienten 50 mg av medisinen. Deretter reduseres mengden med 5 prosent per dag.

a) Hvor mange milligram får pasienten av medisinen den 8. dagen?

b) Hvor mange milligram får pasienten til sammen i løpet av kuren?

1.16

(Oppgaven er hentet fra eksamen 2MZ, 2005.)

I forbindelse med omstillinger på jobben blir Eva tilbudt økonomisk godtgjørelse for å slutte. Hun kan velge mellom to tilbud:

  1. et engangsbeløp på 875 000 kroner utbetalt 1. januar 2016

  2. ei årlig utbetaling på 100 000 kroner den 1. januar hvert år, første gang i 2016 og siste gang i 2025

Eva vil sette alle pengene i banken med en gang hun får dem, og hun vil bruke godtgjørelsen som supplement til pensjonen når hun går av som pensjonist 1. januar 2026. Vi skal sammenligne tilbudene til Eva.

a) Hvor mye penger har hun i banken den 1. januar 2026 når rentesatsen er 2,5 prosent per år, dersom hun velger tilbud 1?

b) Hvor mye penger har hun i banken den 1. januar 2026 når rentesatsen er 2,5 prosent per år, dersom hun velger tilbud 2? Hvilket av tilbudene er best?

c) Hva må renta være for at begge tilbudene skal være like gode?

Eva velger tilbudet med et engangsbeløp og setter pengene i banken. Hun vil bruke hele det oppsparte beløpet til å supplere pensjonen. Hun ønsker å ta ut ti like store årlige beløp den 1. januar hvert år, første gang i 2016.

d) Hvor store årlige beløp kan hun ta ut hvis rentesatsen hele tida er 2,5 prosent?

1.17

Ta for deg rekka 1+4+9+ ... +n2.

a) Finn en formel for summen av de n første leddene.

b) Bevis ved induksjon at formelen du fant i a), er riktig.

1.18

Den italienske matematikeren Leonardo Fibonacci har fått en bestemt tallfølge oppkalt etter seg som er slik:

1,1,2,3,5,...

a) Beskriv mønsteret med ord.

b) Koden nedenfor er en rekursiv funksjon som skriver ut fibonaccitall nummer 10. Beskriv med ord hva som skjer når du kjører den.

python
1def fibo(n):
2    if n <2:
3        return n
4    else:
5        return fibo(n-1)+fibo(n-2)
6print(fibo(10))

c) Kjør programmet i b) og bytt ut fibo(10) med fibo(40). Hva observerer du?

d) Lag et program som kan generere og skrive ut fibonaccitall nummer n raskere enn funksjonen i b).

1.19

En kronisk syk pasient som må ta faste medisiner, får daglig en tablett som inneholder 20 mg av et virkestoff. Kroppen bryter ned 60 prosent av virkestoffet per døgn. Medisinen er farlig hvis den totale mengden i kroppen blir større enn 30 mg.

a) Vis ved utregning at det ikke er trygt for pasienten å følge denne medisineringa over tid.

b) En annen pasient får en tablett som inneholder bare 10 mg av virkestoffet. Er denne medisineringa trygg?

c) Finn det høyeste trygge daglige inntaket av dette virkestoffet.

Løsninger

1.1 for hånd

Løsning

a) Vi kan se på dette som ledd i en aritmetisk følge der
a1=3 000 og d=300. Vi får altså følgende eksplisitte formel for an:

an = a1+dn-1an = 3 000+300n-1= 3 000+300n-300= 300n+2 700

b) Vi har at 2017 er år 1, det betyr at 2022 er år 6. Vi må først finne a6 for så å finne S6:

a6 = 300·6+2 700= 4 500S6 = 6·a1+a62= 6·3 000+4 5002= 3·7 500= 22 500

Forhandleren selger altså 22 500 sykler i denne perioden.

c) Vi setter uttrykket for an lik 3 900 og løser likningen for n:

300n+2 700 = 3 900300n = 1 200n = 4

Vi ser at forhandleren selger 3 900 sykler årlig i år 4, altså i 2020.

d) Vi må bruke det vi vet om formelen for summen og formelen for ledd nummer n:

an = 2 700+300nSn = n·a1+an232 400 = n·3 000+2 700+300n264 800 = 5 700n+300n2 

Vi løser likningen i GeoGebra og får to løsninger (se neste løsningsboks for detaljer), n=-27 og n=8.

Siden n må være positiv, kan vi bare bruke den ene løsningen, og vi finner at forhandleren har solgt 32 400 sykler etter 8 år, altså i år 2024.

1.1 i CAS

Løsning

Her viser vi bare CAS-vinduet, forklaringene finner du i løsningsboksen over.

1.2

Løsning

a) Vi kan gjøre dette på flere måter. Vi velger å observere at for hvert tall legges det på en rad med en prikk mer enn den lengste raden i det forrige tallet. Det vil si at

T5=T4+5=10+5=15

og

T6=T5+6=15+6=21

b) Vi observerer at vi i begge tilfellene over legger til en rad med like mange prikker som nummeret på tallet i følgen. Vi har altså en rekursiv formel som er slik:

an=an-1+n

c) Vi viser to ulike løsninger.

Regresjon i GeoGebra:

Vi legger inn tallene vi kjenner, i regnearket, og vi velger polynomregresjon, grad 2:

Tall nummer123456
Trekanttallene136101521

Dette gir oss modellen fx=0,5x2+0,5x, altså er en eksplisitt formel for trekanttallene

Tn=0,5n2+0,5n

Legg merke til at ved bruk av denne metoden er det viktig å være nøye på å sjekke at modellen faktisk passer akkurat!

Ved regning:

Vi tegner en figur der vi slår sammen to like trekanttall og får rektangler som har høyde lik høyden på trekanttallet og lengde som er en enhet lengre enn høyden:

Vi ser at vi kan finne antall prikker i disse firkantene ved å multiplisere n med n+1. Hvis vi så deler på 2, får vi antall prikker i halve figuren, som altså er trekanttallene:

Tn=n·n+12=n2+n2

1.3

Løsning

a) Vi må først legge inn variabler for trekanttallene som skal legges sammen, og for summen av trekanttallene. Så må vi ha en variabel for hvor mange trekanttall vi skal legge sammen, denne kan vi innhente fra brukeren. Så lager vi ei løkke der vi legger til så mange trekanttall vi skal ha. Til sist skriver vi ut summen.

b) Programmet:

python
1T = 1
2S = 1
3n = int(input("Hvor mange trekanttall vil du summere?"))
4
5for i in range(1,n):
6    T = T + i+1
7    S = S + T
8    
9print(f"Summen av de {n} første trekanttallene er {S}.")

1.4

Løsning

a) Vi har at rekka konvergerer dersom -1<k<1. Vi finner k og konvergensområdet:

k=a2a1=ex1=ex

Siden ex0 for alle x, kan vi se på ulikheten ex<1:

ex < 1ln ex < ln 1x < 0

Konvergensområdet er x<0.

b) Vi finner først et uttrykk for summen ved hjelp av formelen for summen av konvergente geometriske rekker:

S = a11-k= 11-ex

For å finne den største verdien må vi se på grenseverdien til uttrykket når x0-:

limx0-11-ex=11-1=

Vi ser at uttrykket ikke har noen grenseverdi, altså kan summen av rekka bli uendelig stor.

Husk at innenfor konvergensområdet vil hver x likevel gi en bestemt sum.

1.5

Løsning

a)

  1. Vi legger merke til at tallet under brøkstreken øker med 2 for hvert ledd, og vi får

    12+14+16+18+110+112

  2. Vi legger merke til at nevnerne er det dobbelte av tallets nummer i rekka, det vil si at vi har en eksplisitt formel slik: an=12n

  3. an-an-1 = 12n-12n-1an = an-1+1·n-12nn-1-1·n2nn-1= an-1+n-1-n2nn-1= an-1-12n2-2n

b)

  1. Vi legger merke til at nevnerne er kvadrattall. Vi får dermed

    1+14+19+116+125+136+149

  2. Siden nevnerne er kvadrattall, får vi følgende eksplisitte formel: an=1n2

  3. an-an-1 = 1n2-1n-12an = an-1+1·n-12n2n-12-1·n2n2n-12= an-1+n2-2n+1-n2n2n2-2n+1= an-1-2n-1n4-2n3+n2

c)

  1. Vi legger merke til at både teller og nevner øker med 1 for hvert ledd:

    23+34+45+56+67+78

  2. Vi legger merke til at telleren i hvert ledd er lik n+1, mens telleren er lik n+2. Vi får at
    an=n+1n+2.

  3. an-an-1 = n+1n+2-n-1+1n-1+2an = an-1+n+1n+2-nn+1= an-1+n+12n+2n+1-n·n+2n+1n+2= an-1+n2+2n+1-n2-2nn2+3n+2= an-1+1n2+3n+2

d)

  1. Vi legger merke til at hvert ledd er lik kvadratrota av det neste tallet i rekka:

    1+2+3+4+5+6

  2. Vi ser at hvert ledd er kvadratrota til leddets nummer i rekka:

    an=n

  3. an-an-1 = n-n-1an = an-1+n-n-1

1.6

Løsning

Tabellen viser utslippene i de seks aktuelle årene.

År

1

2

3

4

5

6

Utslipp i tonn

1000

1000·k

1000·k2

1000·k3

1000·k4

1000·k5


Summen av utslippene danner ei geometrisk rekke der

a1=1 000, k=1-p100  og  n=6 .

Vi løser i CAS:

Vi ser at bedriften må redusere utslippene sine med 7,35 prosent i året for å nå målet om 5 000 tonn på de neste seks årene.

1.7

Løsning

a) Vi ser først på rentebeløpene. Her ser vi at a1=10 000. Vi ser at renta synker med 500 kroner per år, altså har vi ei aritmetisk rekke der d=-500. Vi får da at renta i år n er gitt ved

an = 10 000 -500(n-1)= 10 000-500n+500= 10 500-500n 

Når det gjelder terminbeløpene, er forskjellen den samme: Beløpet synker med 500 kroner per år. Vi får ei aritmetisk rekke med a1=20 000 og d=-500:

an = 20 000-500n-1= 20 000-500n+500= 20 500-500n

b) Vi bruker rekka som beskriver terminbeløpene, og finner summen av de 20 første leddene:

Vi ser at vi må betale tilbake til sammen 305 000 kroner hvis vi tar opp dette lånet.

c) Forslag til program:

python
1lånebeløp = int(input("Hvor stort beløp skal du låne?"))
2    #henter inn lånebeløpet
3rente = float(input("Hvor mange prosent er den årlige renta på?"))
4    #henter inn renta
5terminer = int(input("Hvor mange terminer skal du ha?"))
6    #henter inn antall terminer
7
8
9avdrag = int(lånebeløp/terminer)          #regner ut avdraget
10År = ["År"]                               #lager ei liste for år nummer
11Terminbeløp=["Terminbeløp"]               #lager liste for terminbeløpene
12Rente = ["Rente per termin"]              #lager liste for rentebeløpene
13Totalbeløp = ["Totalt innbetalt til nå"]  #lager ei liste for samlet innbetaling til nå
14Totalrente = ["Total rente til nå"]       #lager ei liste for total rente til nå
15
16for i in range(terminer+1):             #lager ei løkke med lengden til antall terminer
17    År.append(i+1)                      #legger til et år for hver gang løkka kjører
18    Terminbeløp.append(int(avdrag +lånebeløp*(rente/100)))
19                                        #finner terminbeløpene og legger dem i lista
20    Rente.append(int(lånebeløp*(rente/100)))
21    if i == 0:
22        Totalbeløp.append(Terminbeløp[1])
23        Totalrente.append(int(lånebeløp*(rente/100)))
24    else:
25        Totalbeløp.append(Totalbeløp[i]+Terminbeløp[i+1])
26        Totalrente.append(Totalbeløp[i+1]-avdrag*(i+1))
27    lånebeløp = lånebeløp-avdrag
28                                #legger sammen nytt terminbeløp og tidligere totalbeløp
29                                #finner total rente til nå ved å trekke avdragene fra
30                                #totalbeløpene
31    
32for i in range(terminer+1):
33  print(f"{År[i]:<4}{Terminbeløp[i]:<12}{Rente[i]:<20}{Totalrente[i]:<20}{Totalbeløp[i]:<15}")
34                                # skriver ut alle utregningene

1.8

Løsning

a) Vi finner k og undersøker når -1<k<1:

k=a2a1=4lgx2=2lgx

Konvergensområdet:

-1<2lgx<1-12<lgx<1210-12<10lgx<1012110<x<10

Vi finner et uttrykk for summen:

S = a11-k = 21-2lgx

b) k=a2a1=2x24x=x2

-1<x2<1-2<x<2

Konvergensområdet er -2<x<2.

Summen:

S = a11-k= 4x1-x2= 4x·21·2-x·22= 8x2-x

c) k=a2a1=2x1=2x

Vi skal ha at -1<2x<1. Siden 2x>0 for alle x, kan vi bare se på 2x<1:

2x < 1lg2x < lg1x·lg2 < 0x < 0

Konvergensområdet blir x<0.

Summen:

S=a11-k=11-2x

d) k=a2a1=1lnx21lnx=1lnx2·lnx1=1lnx

Vi må løse følgende ulikhet:

-1<1lnx<1

Vi deler ulikheten i to og løser ulikheten til venstre først:

-1 < 1lnx0 < 1+1lnx0 < lnx+1lnx

Vi observerer at vi ikke kan løse ulikheten ved å multiplisere med lnx, siden vi ikke kan vite om uttrykket er positivt eller negativt. Vi løser den korresponderende likningen:

0 = lnx+1lnxlnx+1 = 0elnx = e-1x = 1e

Vi har at uttrykket lnx+1lnx kan skifte fortegn i nullpunktet og i punktet der uttrykket ikke er definert, det vil si nullpunktet til nevneren:

lnx = 0x = 1

Vi sjekker fortegnet for x=1e2=e-2,x=2e og x=e:

lne-2+1lne-2=-2+1-2=-1-2=12>0

ln2e+1ln2e=ln2-lne+1ln2-lne=ln2ln2-1<0

lne+1lne=1+11=2>0

Den venstre ulikheten er oppfylt for 0<x<1e og x>1.

Vi løser ulikheten til høyre:

1lnx < 11lnx-1 < 01-lnxlnx < 0

Vi gjør som i den venstre ulikheten og finner nullpunktet til telleren:

1-lnx = 0lnx = 1x = e

Vi undersøker for x=1e=e-1, x = 2 og x=e2.

1-lne-1lne-1=1--1-1=2-1-2<0

1-ln2ln2>0

1-lne2lne2=1-22=-12<0

Den høyre ulikheten er dermed oppfylt for 0<x<1 og x>e. Vi ser at hele ulikheten dermed er oppfylt for 0<x<1e og x>e som også er konvergensområdet til rekka.

Summen:

S = a11-k =  1lnx1-1lnx= 1lnx-1

1.9

Løsning

Vi bruker formelen for summen av ei konvergerende geometrisk rekke:

a)

S = a11-k4 = 21-k41-k = 24-4k = 22 = 4kk = 12

b)

S = a11-k16 = a11-1816 = 87a1a1 = 16·78=14

1.10

Løsning

a) Siden vi starter med et gitt antall smittede og hver av dem smitter i snitt 2,4 personer, kan vi bruke ei rekke med a1= antall smittede ved oppstart og k=2,4.

b)

an = a1·kn-1= 10·2,4n-1

c) Vi har at n står for antall perioder på 5 dager. Vi har også at n=1 betyr at det har gått 0 dager, altså er n 1 større enn antall perioder. Dette gir at n=255+1=6.

Vi har at S6 1358, altså vil det være cirka 1 358 mennesker totalt som har vært eller er smittet etter 30 dager.

d) 60 dager etter dag nummer 1 har vi at n=605+1=13. Antall smittebærende personer vil være omtrent lik a13:

a13=10·2,412365 200

Ifølge modellen har vi cirka 365 200 smittebærende personer etter 60 dager.

e) Her må vi først fastsette noen betingelser. De som ble smittet 50 dager etter dag 1 (det vil si ved n=505+1=11), er nesten friske, men teller med i det antallet som føler seg syke nå. De som ble smittet 70 dager etter dag 1 (det vil si ved n=705+1=15), har ennå ikke rukket å bli syke, så de teller ikke med. Vi må altså summere a11+a12+a13+a14. Vi bruker GeoGebra:

Vi ser at det ifølge denne modellen er cirka 1 457 260 personer som fortsatt er preget av koronaen etter 70 dager.

f) Det vil avhenge veldig av hva slags område vi befinner oss i, om disse tallene er realistisk. I Norge finnes for eksempel bare én by som i det hele tatt har så mange innbyggere. Sannsynligheten for at hver person vil fortsette å smitte gjennomsnittlig 2,4 personer, er ikke så stor.

Dersom området er stort, som for eksempel en millionby i India, og kontakten mellom folk er som normalt, kan det kanskje være realistisk. Men på et tidspunkt vil nok uansett R-tallet, som vi kaller antallet mennesker hver smittet smitter videre i snitt, gå ned.

Skal R-tallet opprettholdes, må hver smittede person treffe tilstrekkelig mange mennesker som er mottakelig for smitte, og etter hvert som en befolkning har gjennomgått en sykdom, vil flere ha opparbeidet seg en viss immunitet.

1.11

Løsning

a) Vi har ei aritmetisk rekke med a1=30 og k=-3. Da får vi følgende formel:

an = a1+dn-1= 30-3n-1= 30-3n+3= 33-3n

b) Vi finner S4:

Sn = n·a1+a42S4 = 4·30+33-3·42= 2·51=102 

Han får 102 hummere i løpet av de første fire ukene dersom antagelsen stemmer.

1.12

Løsning

a) 4+5+6

b) Dette er ei aritmetisk rekke. Det kan vi se fordi forskjellen mellom påfølgende ledd er 1. Vi har a1=4 og k=1, noe som gir følgende formel:

an = a1+dn-1= 4+1n-1= 4+n-1= n+3

c) a10 = 10+3= 13

Det er 13 rør i den 10. rekka ovenfra.

d)

S10 = 10·a1+a102= 5·(4+13)= 85

Det er 85 rør til sammen i de 10 øverste radene.

e)

Sn = n·a1+an2270 = n·4+n+32

Vi løser ligningen i CAS:

Vi kan bare bruke den positive løsningen, og vi ser at det er 20 rader til sammen i stabelen.

1.13

Løsning

a) Rekka er endelig, for den slutter med et tall. Den er aritmetisk fordi vi kan se at den har en fast differanse, nemlig d=2.

b) Vi finner ut hvilket nummer det siste tallet i rekka har:

an = a1 + 2(n-1)= 1+2n-2= 2n-1199 = 2n-1200 =2nn = 100

Det er 100 oddetall i rekka.

c)

S100=100·1+1992=100·100=10 000

d)

Vi finner først summen av alle partallene som er mindre enn eller lik 200:

S100=100·2+2002=100·101

Vi har at

1+3+5+ ... +1992+4+6+ ... +200=100·100100·101=100101

1.14

Løsning

Vi får ei geometrisk rekke med a1= 5 000·1,06, k=1,06 og n=4:

S4= 23 815

Det står 23 815 kroner på kontoen 31. desember 2024.

1.15

Løsning

a) Mengden medisin per dag kan sees på som et ledd i ei geometrisk rekke der a1=50 og k=0,95. Vi finner a8:

an = 50·0,95n-1a8 = 50·0,957=34,9234,9

Dosen den 8. dagen er cirka 34,9 mg.

b) Vi finner S8:

S8 = a1·k8-1k-1= 50·0,958-10,95-1= 336,5 337

Kuren er på til sammen cirka 337 mg.

1.16

Løsning

a) Beløpet forrenter seg 10 ganger, og vi får

875 000·1,02510=1 120 073,9 1 120 074

Hun har cirka 1 120 074 kroner på konto 1. januar 2016 med dette tilbudet.

b) Det andre tilbudet må vi regne ut ved hjelp av ei geometrisk rekke der a1=100 000·1,025, k=1,025 og n=10:

Vi ser at via dette tilbudet sitter hun med cirka 1 148 347 kroner på konto 1. januar 2016. Det er altså tilbud 2 som er best.

c) Vi setter vekstfaktoren lik x og setter de to uttrykkene lik hverandre:

Vi ser at vekstfaktoren må være 1,031, altså ei rente på 3,1 prosent, dersom de to tilbudene skal være like gode.

d) Eva har altså 1 120 074 kroner på konto 1. januar 2016. Hun skal ta ut et fast beløp hver måned. Vi kjenner ikke beløpet, så vi kaller det x. Vi ser for oss at vi regner ut nåverdiene til beløpene hun skal ta ut. Det første beløpet rekker ikke å forrente seg i det hele tatt, så a1 = x. Hun skal ha ti beløp, så n=10. Siden vi regner om verdiene til nåverdier, er k=11,025. Summen av de ti beløpene må tilsvare 1 120 074 kroner. Det gir følgende likning og løsning i GeoGebra:

Vi ser at Eva kan ta ut cirka 124 857 kroner hvert år.

1.17

Løsning

a) Denne kan være vanskelig å finne fram til for hånd. Vi setter inn de første verdiene i følgende tabell i GeoGebra og bruker regresjonsverktøyet:

n12345
Sn15143055

Vi prøver oss fram i GeoGebra, og en funksjon som virker å treffe bra, er fx=0,3333x3+0,5x2+0,1667x. Vi kjenner igjen desimaltallene som avrundinger, og vi foreslår formelen Sn=13n3+12n2+16n.

b) Vi skal vise at
1+4+9+ ... +n2 = 13n3+12n2+16n.

Trinn 1

Vi viser først at formelen gjelder for n=1:

VS = 1

HS:
13·13+12·12+16·1 = 13+12+16= 26+36+16= 1

Trinn 1 holder.

Trinn 2

Vi antar at 1+4+9+... + k2 = 13k3+12k2+16k.

Vi sjekker om dette innebærer at

1+4+9+... + k2+k+12 = 13k+13+12k+12+16k+1

VS:

1+4+9+... + k2+k+12

= 13k3+12k2+16k+k+12= 2k36+3k26+k6+6k26+12k6+66= 2k3+9k2+13k+66

HS:

13k+13+12k+12+16k+1

= 26k3+3k2+3k+1+36k2+2k+1+16k+1=  2k3+6k2+6k+2+3k2+6k+3+k+16=  2k3+9k2+13k+66

HS = VS

Konklusjon

Q.e.d.

1.18

Løsning

a) Vi ser at hvert tall kan finnes ved å summere de to foregående:

a3 = a1 + a2= 1+1 = 2

a4 = a2 + a3 = 1+2=3

b) Programmet definerer en funksjon for å regne ut fibonaccitall. Dersom n er 0 eller 1, får vi n tilbake. 0 er ikke med i fibonaccitallene, men vi må ha det med for utregningens skyld.

Denne typen funksjon i programmering kaller vi en rekursiv funksjon, altså en funksjon som kaller på seg selv. Når n er større enn eller lik 2, for eksempel n=10 slik som i dette programmet, ser vi at funksjonen får Python til å regne seg tilbake for å finne alle de tidligere tallene i følgen for å kunne finne det siste.

c) Vi observerer (med mindre du har en svært kraftig datamaskin) at dette tar veldig lang tid. Dette er fordi at de rekursive funksjonene må regne ut alle de tidligere tallene i følgen på samme måte for å kunne finne det neste tallet. Så for hvert tall må funksjonen gå gjennom mange utregninger.

d) Vi kan lage en liste for fibonaccitallene og legge dem inn der. Da går utregningen av neste tall mye raskere enn hvis hvert tall må regnes ut via funksjonen:

python
1Fib=[0,1] 
2  #lager ei liste for fibonaccitallene, legger inn 0 og 1
3for i in range (2,100): 
4  #Vi lager ei løkke for å legge fibonaccitall inn i lista
5    Fib.append(Fib[i-2]+Fib[i-1]) 
6  #legger til summen av de to forrige tallene 
7
8print(Fib[40]) 
9  #printer fibonaccitall nummer 40

1.19

Løsning

a) Dersom kroppen bryter ned 60 prosent av virkestoffet per døgn, har vi at vekstfaktoren er 1-60100=0,4. Vi kan se på mengden virkestoff i kroppen hver dag rett etter inntak av en tablett som summen av ei uendelig geometrisk rekke der a1=20 og k=0,4.

Vi får da at mengden virkestoff i kroppen over tid blir

S = a11-k= 201-0,4= 200,633,3

Dermed vil konsentrasjonen av virkestoffet i kroppen bli for høy, og medisineringa er ikke trygg.

b) Vi regner på samme måte, her får vi at a1=10:

S = a11-k= 101-0,4= 100,616,67

Siden det aldri vil være mer enn 16,67 mg av virkestoffet i kroppen, er denne medisineringa trygg for pasienten.

c) Vi setter a1=x og løser i GeoGebra:

Vi ser at dersom vi gir 18 mg virkestoff hver dag, vil summen av rekka konvergere mot 30. Det betyr at det antakelig vil gå greit å bruke denne mengden virkestoff daglig, siden det aldri vil bli mer enn 30 mg i kroppen.

CC BY-SA 4.0Written by: Tove Annette Holter, Olav Kristensen and Stein Aanensen.
Last revised date 09/15/2022