Kunst i oldtidas Egypt

Kunsten i det gamle Egypt hadde flere funksjoner. Den var knyttet til religion og ble brukt til å hedre gudene og de døde. Historier og legender ble gjerne fortalt gjennom bilder. Kunst ble også en måte å uttrykke status på. Statuer og malerier av faraoer og andre høytstående personer ble laget for å vise fram makt og prestisje.

Gravmalerier

Tusenvis av malerier pryder veggene i gravkamrene til den egyptiske overklassen. Motivene gjengir hendelser i livet til den avdøde. Samtidig viser gravmaleriene hvordan samfunnet var inndelt i sosiale lag.

Vi kan gå på virtuelt besøk i det 3500 år gamle godt bevarte gravkammeret til embetsmannen Menna, som tjente under farao Amenhotep 3., på American Research Center In Egypt (ARCE).

Verdiperspektiv

Størrelsen på personene i gravmaleriene viser den sosiale statusen de hadde i samfunnet. De med mest makt, ble ansett som de viktigste og derfor framstilt som store figurer. De med mindre makt, som for eksempel slaver, ble framstilt små i forhold til de mektigste. Dette kaller vi verdiperspektiv.

Aspektiv kunst

Billedkunsten brukte ikke perspektiv for å skape dybde i todimensjonale bilder. Men de gjennomførte en aspektiv kunst, det vil si at de viste hver del av et motiv fra den mest karakteristiske sida. Kort sagt framstilles menneskekroppen med hode mage og bein i profil, mens øyet, skuldrene og brystet ses forfra.

Statuer

Mennesker i helfigur sto som regel helt oppreist, eller de satt med rett rygg. De var framstilte i frontalstilling. Det vil si at skulpturene er laget for å bli sett forfra. En stående statue hadde venstre bein satt framfor det høyre.

Statuene skulle være vakrest mulig. Ansiktene skulle være avklarte og rene, uten å bli anonyme. I øynene ble det gjerne lagt inn skinnende steiner for gi statuene liv.

Vi kan lese makt, stolthet og selvsikkerhet i ansiktene. I perioder med politisk uro ser vi forandringer i utrykket, som melankoli og bitterhet.

Det var vanlig at kvinner ble gjengitt med lys hud, mens menn hadde mørkere hudfarge. Dette kan vise at mennene var mer aktive utendørs, mens kvinnene fra overklassen var mer skjermet mot sol.

Statuer av et kongelig par

La oss se nærmere på to statuer av kalkstein som framstiller prins Rahotep og hans hustru Nofret (ca. 2575–2551 f.Kr.). Statuene ble funnet i prinsens grav i Meidum. I dag står de utstilt i Det egyptiske museet i Kairo.

Ekteparet har ulik hudfarge. Linja som framhever øynene, viser øyensminken som ble brukt av begge kjønn. Den inneholdt blystoffer som skulle hindre øyesykdommer. De er kledd i lin, han i et lendeklede og hun i en formsydd kjole.

Prins Rahotep har bart. Dette er sannsynligvis gjort for å gjøre portrettet så personlig som mulig. Nofret har en parykk som rammer inn ansiktet. I håret har hun et bånd med nydelig malt ornamentikk. Begge har smykker på seg. Rundt halsen til Rahotep henger det et halskjede med en hjerteamulett. Hjertet var viktig for religionen i det gamle Egypt. Det skulle veies av gudinnen Maat, som avgjorde hvem som fikk komme inn i dødsriket. En hjerteamulett kunne kanskje hjelpe på dommens dag?

Prins Rahotep og Nofret er idealiserte og vakkert framstilt. Ungdommeligheten kan skape inntrykk av udødelighet. Var det slik de gjerne ville bli sett i all evighet?