Økonomisk betydning av vedlikehold

Bedrifter kan unngå eller redusere reparasjonskostnader og oppnå en mer pålitelig og kostnadseffektiv drift dersom de utarbeider en god plan for vedlikehold av maskiner og utstyr.

Når en verkstedmaskin stopper eller havarerer på grunn av mangelfullt vedlikehold, blir det stans i produksjonen. Hvis maskinen er en del av ei større produksjonslinje, vil hele produksjonslinja stoppe opp. Bedriften taper da inntekter fordi den ikke kan levere produkter til kunden, og kunden har heller ikke noen produkter å selge videre.

I tillegg må bedriften betale lønn til arbeiderne sine selv om de ikke får produsert noe så lenge produksjonen er stansa. Jo lengre tid maskinen er ute av drift, jo større er bedriftens økonomiske tap.

Når en maskin bryter sammen på grunn av mangelfullt vedlikehold, kan det være nødvendig med kostbare reparasjoner og erstatning av deler. I verste fall må hele maskinen byttes ut. Kostnadene for reparasjon eller erstatning ved uforutsett stans er vanligvis mye høyere enn kostnadene for regelmessig forebyggende vedlikehold.

En bedrift investerer ofte i nytt utstyr i forbindelse med arbeidsoppdrag og kundebestillinger. Ingen bedrifter kjøper nye maskiner uten at de har et konkret behov for dem. Kostnaden på maskinen blir ofte kalkulert sammen med antall deler som skal produseres, for å se hva investeringa koster per del. Hvis dårlig vedlikehold fører til at bedriften må kjøpe dyre deler eller ny maskin tidligere enn planlagt, forsvinner (deler av) overskuddet bedriften har beregna.

Maskiner som ikke vedlikeholdes riktig, gjør ofte produksjonen mindre effektiv, og de bruker mer energi. Dersom maskinen for eksempel ikke har god smøring, øker friksjonen mellom maskindelene slik at det kreves større kraft. Er kjølevæska dårlig, kan verktøyet slites raskere. Dårlig vedlikehold gir bedriften høyere energiregninger og et større forbruk av smøremidler og andre forbruksvarer.

Med dårlig vedlikeholdte maskiner er det vanskelig å lage produkter av høy og jevn kvalitet, og for hver del som må kastes, reduseres bedriftens fortjeneste. Kostnaden for produksjonen av en del er nemlig den samme, uavhengig av om delen blir godkjent eller ikke. Ingen kunder vil betale for materialkostnader, energikostnader og lønn for deler som må kastes.

Deler som må kastes eller gjenvinnes, er dessuten en miljøbelastning. Selv om de fleste metaller kan gjenvinnes, krever resirkuleringsprosessen store energiressurser. Sist, men ikke minst, vil ujevn kvalitet på produktene føre til tap av omdømme hos kunder.