Slå leir

Teltplassen bør ha:

• tørr og jevn bakke som gir godt feste for teltpluggene
• le for vinden
• lett tilgang til vann
• lett tilgang til brensel

Er dere et stort følge er det klokt å tenke gjennom og planlegge leiren på forhånd. Hvor finner vi vann? Hvor er det nok plass til teltene? Hvor og hvordan organiserer vi kokested, spisested, oppvask, kroppsvask og latrine?

All utmark i Norge eies av noen, enten staten, et sameie eller en privat grunneier. Friluftsliv er en fritidsbeskjeftigelse for en stor del av oss. Skal du tilbringe mer en natt eller to i samme område, bør du varsle grunneier på forhånd. I mange strøk er det særskilte bestemmelser om hogging av både bar og kvist. Hvis du ikke på forhånd har innhentet tillatelse på forhånd, kan du risikere store erstatningssøksmål. Skog representerer i dag store verdier. Grunneiere er særlig engstelige for skader på foryngelsesfelter, plantefelter og ungskog. Hold deg derfor alltid unna slike områder. På dyrket mark og i plantefelt er det ikke fri ferdsel hele året. Respekter at det finnes andre brukerinteresser enn friluftsliv.

Uten godt vann klarer vi oss ikke. Mange utlendinger gjør store øyne når de ser at vi uten videre kan gå bort til en bekk eller innsjø og drikke og lage mat av vannet. Velg en leirplass rimelig nær en god vannkilde. Som hovedregel kan vi si at alt rennende, kaldt vann er drikkbart. Vannet bør være klart, uten bismak, lukt og grums. Bekker som renner forbi gårder, boliger og bebyggelse, skal du generelt være forsiktig med. Stillestående og varmt vann kan inneholde bakterier. Vær derfor nøye med valg av vannkilde.

Tenk praktisk når du velger kokested. La det være plass nok til å koke både hovedrett, suppe og velling til frokost. Vellingen kan du helle på en termos eller sette i en høykasse for å koke ferdig. Om morgenen er det bare å varme den opp, så er den ferdig. Ordne deg praktisk med vann, spisested og plass for oppvask. Legg vekt på at det er le der du koker. Bare et lite drag i lufta stjeler mye varme både fra et bål og en primus.

Spisestedet ligger like ved kokestedet. Brukes leiren flere dager, er det ingen sak å få satt opp både krakker, stoler og bord. Hyller og stativer til å koke på og bestikk hører også med. Matvarene oppbevares på samme måte som hjemme. Ting som krever kjøleskap, plasserer du i en jordkjeller eller i rennende vann. Jordkjelleren er en grøft i litt fuktig jord på en skyggefull plass. Grøften dekkes med stokker og et tykt lag jord og stein. En tett luke eller dør er nødvendig. Du kan også pakke inn matvarene i en våt skjorte, sekk eller i et teppe og plassere dem under en stein eller et annet sted hvor skyggen er god. Flasker kan du fortøye i en bekk.

Bor dere mer enn en natt på et sted, er ordnede sanitærforhold helt nødvendig. Grav en dyp grop, legg torv, jord og mose ved siden av. Med en sittegren eller sitteplate over hullet samt en pinne for toalettpapir ved siden av, har dere en ekte enseters utedo.

Selv om du er på ferie, trives de færreste på en rotete, skitten og lite innbydende plass. Det er mye tid spart ved å holde kontroll på utstyret. Er det rent og ordentlig i leiren, blir det også trivelig. Dere sparer mye tid på å slippe å lete om alle passer på å ha sine saker i sekken, eller hengt på faste plasser, når tingene ikke er i bruk. Bli enig med de andre i leiren om en fast leirorden.

De mest populære friluftsarealene benyttes av mange mennesker i løpet av et år. Sørg for å rydde skikkelig opp etter dere. Det skal ikke være noen synlige merker eller spor som viser at det har bodd folk her. Absolutt alt avfall som ikke brenner fullstendig opp, skal bringes med hjem. Ikke la det ligge igjen utbrente hermetikkbokser og glassbiter på bålplassen. Sørg for at leirområdet ser minst like innbydende ut når dere drar som da dere kom. Friluftsliv er å vise hensyn, både til naturen og andre brukere - sporløs ferdsel er et naturlig mål. Vi er alle glade for å få lov til å ferdes i urørt og frodig natur. Det gjelder å verne den både mot slitasje og forsøpling, slik at også barna våre kan få oppleve urørt natur.

Teltet er hjemmet ditt på tur. Bli kjent med det i god tid før du drar, både for å få erfaring i å bruke det, og for å kontrollere at alle stenger, barduner og plugger er til stede - og ikke minst for å oppdage løse hemper eller rifter i duken.

Den enkleste bivuakken er en tykk, gjennomsiktig plastpresenning på tre ganger fire meter og noen meter tau eller hyssing. Med greiner, stein, bergvegger og framspring lager du deg på denne måten alle typer telt. Lag et skjelett av greiner eller stokker, og trekk presenningen over. Dermed har du et rimelig telt.

Lavvo er samenes sommerbolig som de bruker når de følger reinflokkens vandring. Lavvoen er et pyramideformet telt som ligner indianernes tipier. Den består av et skjelett av rajer eller tre/ aluminiumstenger som det er trukket bomullsduk eller presenning over. Inne i lavvoen lager du bål eller bruker en vedovn. Gulvet er gjerne kledd med tørkede reinskinn.

Om sommeren holder røyken fra bålet myggen unna, og om vinteren fyres teltet til en varm og god bolig. Klær kan tørkes på snorer i teltet, og kjøtt kan henges til røyking i taket. Lavvoen kan du lett lage selv av presenning eller bomullsduk, men de leveres også ferdige. Ulempen med lavvoen er vekten dersom du må frakte med deg rajene/stengene og teltduken på ryggen. En lavvo er en fin ramme rundt sosialt samvær når været ikke er særlig gjestmildt.

Det finnes mange modeller av gapahuker, men de fleste består av en skråvegg som du ligger under. I bunnen av boligen er det et tykt lag av granbar som du ligger på. Foran inngangen skal det være et skikkelig bål, og på den andre siden av gapahuken kan det gjerne være en vegg av granbar som reflekterer strålingsvarmen fra bålet inn i gapahuken. For å slippe unna erstatningskrav fra grunneieren er det lurt å spørre om lov på forhånd. Du kan også lage gapahuk ved å lage et flettverk av løvverk som du kler med en presenning.

Har du god tid, en sterk rygg og er i et fjellområde med skiferheller eller annen flat stein, kan du i løpet av en god dag lage et lite krypinn. Den beste løsningen er gjerne å finne en stor stein eller et framspring i en bergvegg som kan tjene som tak, og så bygge opp veggene på sidene med stein. Dersom du legger arbeid i å tette alle sprekkene i muren med mose og kler gulvet med ris, bar eller lyng, kan steinhytta bli et lunt husvære. På fjellet finner du ofte gamle torvtekte steinbuer som har stått i mange hundre år, og som fortsatt nyttes flittig som krypinn for slitne og kaffetørste jegere, fiskere og vandringsmenn.

Av og til kan man feilberegne tiden og bli så forsinket at det er enklest å overnatte der du er. Med en kniv og en lighter eller fyrstikker behøver du ikke lide nød selv på sene høstkvelder, uten sovepose eller annet bivuakkutstyr. Finn en lun, tørr og trekkfri plass. Samle rikelig med ved og bark til et leie. Gjør opp et lite bål, og sørg for nok ved til at det varer natten ut. Bak deg kan du lage en reflektorskjerm hvis du ikke har en stein eller en fjellvegg. Foran deg har du bålet og bak bålet en reflektor som også reflekterer varmen mot deg. Hvis du vil sove ved siden av bålet uten sovepose, er den beste stillingen å ligge i fosterstilling med korsryggen nærmest bålet.

Ligger du ikke godt, sover du heller ikke godt. De selvoppblåsende skumgummifylte luftmadrassene er det mykeste og behageligste underlaget du kan få i butikkene. Noen lag med tørket reinskinn er heller ikke å forakte. Legg litt arbeid i å re skikkelig. Ligger du på en kald og rå bakke formelig ber du om ubehageligheter både på kort og lang sikt. Med litt tørr mose, tørt gress, strå eller høy under det medbrakte underlaget kan du sove like godt ute i sovepose som hjemme.

De fleste telt kan du med litt forsiktighet fyre opp til 20,– 30 varmegrader uansett om det er 30 eller 40 kuldegrader ute. Du kan tørke klær og slappe av i nettoen, uansett hvor kaldt det er utenfor. Som varmekilde bruker du propanapparat eller parafinprimus. Apparater som bruker renset bensin, avgir giftig gass. Brannfaren er dessuten også for stor. Apparater som bruker rødsprit, lukter sterkt. Propanapparatet virker bare ved temperaturer over null grader.

Det er raskere, enklere og mer rasjonelt å koke med kokeapparater framfor å koke mat over bål. Du slipper dessuten alt arbeidet med å sanke ved, noe som kan være mangelvare i populære turområder. For turbruk finnes apparater som bruker propangass, rødsprit, parafin og bensin.

Propangass er det enkleste og letteste å bruke. Det finnes både apparater som bruker engangsbokser, og større flasker som kan etterfylles. Propangassapparater har to ulemper: eksplosjonsfaren og lave temperaturer.

Når den blir brukt riktig er parafinprimusen en meget trivelig turkamerat. Primusen krever samvittighetsfull oppvarming av brenneren med rødsprit for å sette i gang prosessen hvor parafin forvandles til gass som kan brennes i brenneren. Dersom primusen ikke er tilstrekkelig varmet opp på forhånd, vil den sende opp en stor, gul og illeluktende flamme. Primusen må derfor alltid fyres opp ute i friluft. Er det litt trekk, bør den varmes opp to eller tre ganger på forhånd før den tennes.

Såkalte multifuel-kokeapparater er blitt vanlig. Det er kokeapparater som kan bruke både bensin og parafin som brennstoff, samt noen andre typer. Vær oppmerksom på at du må skifte dyse i brenneren, avhengig av hvilken type brennstoff du bruker. Bensin har høyere varmeverdi enn parafin, men apparatene produserer gass og er meget brannfarlige, slik at de ikke er egnet til å varme opp telt med. Da er vel mye av vitsen borte?