Sageteknikk

Sagbue

Gullsmeder bruker ulike former for buesager, også kalt en sagstilling. Buesagene bruker svært tynne sagblad som settes i spenn mellom toppen og bunnen av buen. Buen gjør det mulig å sage innover arbeidsstykket.

Verktøyet finnes i forskjellige størrelser. Dybden på buen varierer fra 50 mm til dype sagbuer på 300–400 mm. Når du skal sage ei stor plate, bør det være plass til plata du skal jobbe med inni buen. Velg derfor en sagbue som er stor nok til at du kan styre saga som du vil.

Sagblad

Sagbladene gullsmeden bruker, graderes 2/0, 3/0 og opp til 6/0, hvor 2/0 er det groveste og 6/0 er finest.

Når du skal sage tynne plater, bør du velge et tynt sagblad. Som regel må det kunne være to tenner på tykkelsen til materialet. Da unngår du at plata hekter seg fast mellom tennene på sagbladet. Det er også anbefalt å bruke et tynt sagblad når du skal sage rør.

Når du spenner opp bladet, skal tennene peke mot skaftet. (En huskeregel kan være: "tennene mot hendene".) Da vil saga ta i nedover draget. For å få bladet tilstrekkelig stramt, presser du sagbuen litt sammen når du spenner bladet på plass.

Sagfjøl

Ei sagfjøl er et brett med spor, der du kan legge emnet du skal sage. Du kan bruke en enkel plankebit og feste den med ei skrutvinge på arbeidsbenken. Uansett hvilke linjer eller former du skal sage, er det viktig å få støtte til gjenstanden du sager.

• Hold alltid saga vertikalt.
• Ikke legg press på saga. La sagbladet få jobbe seg gjennom materialet.
• Ved saging av buer, roterer du arbeidet, mens saga skal peke rett fram.

Nøyaktig saging har ei økonomisk side. Saging går raskere enn å file. Du sparer tid og kan bruke små restbiter av metallet til andre prosjekter, eller du kan støpe restene om til nye emner.