Fordøyelsessystemet hos voksne drøvtyggere

Hva heter de ulike mageavsnitta hos drøvtyggere? Hvilke andre drøvtyggere enn storfe vet du om?

Vi sier at drøvtyggere har fire mager. Det er ikke helt sant, for de tre formagene er egentlig utposninger på spiserøret. Formagene heter vom, nettmage og bladmage.

Munnen

Storfe slenger tunga rundt graset og samler med seg fôret raskt og effektivt. Sau og geit har ei spalta overleppe og kan plukke med seg det graset de liker best, under beitinga.

Drøvtyggernes eteatferd er felles for byttedyr som vanligvis må finne fôret sitt på store, åpne og rovdyrutsatte steder. Tygginga starter når de har funnet en trygg og skjermet plass, da gulpes fôret opp fra vomma og tygges godt.

Under drøvtygginga produseres det mye spytt. Spyttet er svakt basisk og hjelper til med å holde stabil pH i vomma.

Spiserøret

Spiserøret frakter fôret ned og opp mellom munnen og vomma.

Vomma

Kua, sauen og de andre drøvtyggerne har en fordøyelse som klarer å frigjøre energi fra fiberholdig fôr som gras, høy, surfôr og halm. Dette klarer de fordi de har bakterier, protozoer og sopper som lever i vomma, og disse mikrobene kan bryte ned cellulose gjennom en gjæringsprosess. Mikrobene kommer fra fôret og miljøet omkring dyra, og de flytter inn i formagene når de unge dyra begynner å spise grovfôr og kraftfôr. Mikrobene etablerer seg etter hvert som dyret vokser, og de lever og formerer seg i vomma og nettmagen. Samtidig som de bryter ned fôret drøvtyggeren spiser, skaffer de seg selv næringsstoffer i prosessen.

I vomgjæringa produseres det flyktige fettsyrer som tas opp i blodet gjennom vomveggen. Dette utgjør den største energitilførselen til drøvtyggerne. Flyktige fettsyrer blir omgjort til blant annet glukose i levra hos dyret. Mikrobene i vomma produserer også ammoniakk, metan og karbondioksid i gjæringsprosessen. Ammoniakken bruker mikrobene til å bygge sitt eget kroppsprotein: mikrobeprotein. I denne prosessen bruker de også karbohydrater. Metan og karbondioksid er avfallsstoffer som drøvtyggeren må kvitte seg med ved å rape med jevne mellomrom. Gassene rapes ofte opp samtidig som kua gulper opp fôret fra vomma som skal drøvtygges. Hos ei voksen ku kan vomma romme opp mot 200 liter!

Nettmagen

Vomma og nettmagen henger sammen, og hos ei voksen ku er nettmagen på størrelse med en fotball. Navnet har den fått fordi den er forma som et nett på innsida. Hvis en drøvtygger får i seg skarpe ting som spiker eller annet metall, vil det samles i nettmagen. Dyret kan få store smerter av dette, og i verste fall kan det føre til alvorlig betennelse i bukhinna eller brysthinna.

Bladmagen

Når fôret er bearbeida i vomma og nettmagen, passerer det til bladmagen. Det fôret som er godt nok nedbrutt, sendes videre til løypemagen. Store partikler sendes opp mot vomma igjen og går gjennom en ny runde med drøvtygging. I bladmagen blir også mye av væska fra fôrmassen sugd opp, gjennom det bladforma epitelvevet.

Løypemagen (løypen)

Løypemagen er den egentlige magen, og den fungerer som magen hos mennesker og andre enmaga dyr. Her er det surt miljø på grunn av magesaft, og enzymet pepsin bryter ned proteiner i fôrmassen. Det sure miljøet dreper mikrobene som følger med fôrmassen, og de døde mikrobene blir brutt ned til næring som kan tas opp i tarmene.

Tolvfingertarmen

Her tilsettes bukspytt fra bukspyttkjertelen, med enzymer som hjelper til med videre nedbryting av proteiner, karbohydrater og fett. Bukspytt er basisk og nøytraliserer det sure innholdet som kommer fra løypemagen. Galle fra galleblæra tilsettes også i tolvfingertarmen og bidrar til videre nedbryting av fett. Galle produseres i levra og lagres i galleblæra.

Tynntarmen

Nå skal næringsstoffene suges opp, sånn at dyret kan gjøre seg nytte av dem til å vokse eller produsere kjøtt og mjølk. Innsida av tynntarmen er dekket av tarmtotter. Når næringsstoffene kommer til tarmtottene, suges de opp og fraktes med blodet dit de skal brukes. Proteiner fra mikroorganismene er brutt ned til aminosyrer og utgjør mesteparten av det proteinet som tas opp. Sammen med andre proteinkilder utgjør de nå det vi kaller AAT – aminosyrer absorbert i tarmen.

Tjukktarmen

Blindtarmen finner vi ved overgangen mellom tynntarm og tjukktarm. I tjukktarmen suges det meste av væska tilbake i kroppen. Tjukktarmen hos ei voksen ku er omtrent 20 meter lang!

Endetarmen

Siste del av fordøyelseskanalen er en rett tarmstump som ender i endetarmsåpningen.

Denne filmen viser gangen i drøvtyggerfordøyelsen og hva som skjer når du gir ulike typer fôr.