Ketose

Ketose oppstår når dyra trenger mer energi enn det de klarer å ta opp gjennom fôret. Da må de bruke av kroppsreservene sine for å holde stoffskiftet i gang.

På grunn av energimangelen blir det dannet stoffer i kroppen som gir ei spesiell lukt. Disse stoffene heter ketonlegemer, og derfor har sjukdommen fått navnet ketose.

Ketose regnes som en produksjonssjukdom, og som regel rammer den dyr som står på innefôring. Men dette er en sammensatt sjukdom som også kan oppstå som følge av at dyra er svekket av andre sjukdommer og lidelser. Det er med andre ord flere risikofaktorer, og her har vi listet opp noen av faktorene som er med på å øke risikoen:

Risikofaktorer hos kyr

• alder

• for lav eller høy vekt

• kalving om vinteren og våren

• har født tvillinger

• stort holdtap etter kalving

• mjølker mye etter kalving

• kort sintid

Risikofaktorer hos søyer

• for tynn eller for feit

• har født tre eller flere lam

• stress mot slutten av drektigheten. Stress kan komme av

  • fôrskifte

  • vaksinering

  • klipping

  • dårlig fôrkvalitet

Ketose kan være vanskelig å oppdage, men det er noen symptomer du bør kjenne til, og som du alltid skal ta på alvor hvis du oppdager dem. Hvis du har mistanke om at det er noe unormalt med et dyr, er det viktig å si fra til den som eier dyret.

Her er noen eksempler på hvordan du kan oppdage ketose:

Synlig (klinisk) ketose

• Dyra slutter å ete, og det første de vraker, er ofte kraftfôret. Hvis du ser at et av dyra i flokken din ikke eter kraftfôret sitt, må du alltid reagere! Et friskt dyr vil alltid ha lyst på kraftfôr.

• Dyra blir slappe når de ikke får nok energi, og mjølkeytelsen vil gå ned. Magen og tarmene får for lite å jobbe med, noe som også går ut over mikroorganismene i vomma hos drøvtyggerne.

• Hos noen dyr kan du kjenne ei ganske sterk søt lukt når de har ketose. Ved mangel på glukose vil fettreservene i kroppen forbrennes for å skaffe nok energi, og det vil dannes ketonlegemer som skilles ut gjennom pust, mjølk og urin. Aceton er et vanlig ketonlegeme som dannes.

Skjult (subklinisk) ketose

Det er ikke uvanlig at både kyr og søyer kan ha ketose uten at du merker det. Ofte kan ketose komme som en følgesjukdom etter at dyra har hatt andre helseproblemer, for eksempel mjølkefeber.

Skjult ketose kan du oppdage ved å bruke ulike analyser:

• Den sikreste måten er å ta en blodprøve for å sjekke blodsukkeret. Utstyr til blodsukkermåling kan du kjøpe på et apotek. Men husk at du alltid skal rådføre deg med dyrlegen før du setter i gang med dette, det er ikke lov til å ta blodprøver av dyr uten å ha godkjenning fra dyrlege!

• Du kan også kjøpe strips til å måle innholdet av ketonlegemer i mjølk eller urin med, men disse kan være litt vanskelige å tolke. Så uansett må du få dyrlegen til å hjelpe deg, slik at dyra får den hjelpa de trenger, så raskt som mulig!

Kyr

Den viktigste behandlinga av kyr med ketose er å få opp blodsukkernivået. Du kan hjelpe kua ved å gi tilskudd av sukkerblanding. Det finnes flere tilskuddsblandinger på markedet, for eksempel propylenglykol, Pluss Energibalanse og AksVet Energi. Her gjelder samme råd som nevnt over: Du må alltid ta kontakt med dyrlegen så snart som mulig for å få hjelp til å sette riktig diagnose, før du starter behandling på egen hånd.

Hvis kua har kraftig ketose, er det vanlig at dyrlegen gir intravenøs behandling med glukose. Denne behandlinga virker fort, men har ikke langvarig effekt. Derfor er det viktig å ha en god plan for oppfølging av kua i etterkant, for å unngå tilbakefall.

Søyer

Hvis du har erfaring med sau, vet du kanskje at søyene kan få ketose mot slutten av drektigheten. Ei søye som går drektig med flere foster, trenger mye energi til fosterveksten mot slutten av drektighetsperioden, så fosterforgiftning er et vanlig navn på denne sjukdommen i saueholdet. Fosterforgiftning kalles også ovin ketose.

Hos søyer som blir sjuke før fødselen, er det ofte best å starte fødselen eller ta ut lamma med keisersnitt. Så lenge fostra er inne i søya, vil de kreve glukose fra mora, og hun vil ikke klare å bli frisk før fødselen er overstått.

Rett fôring er den beste forebygginga. Fôret må tilpasses dyrearten og ha riktig sammensetning av næringsstoffer. Du må også passe på at dyra får dekket behovet for mineraler og vitaminer gjennom tilskudd. Dette er spesielt viktig hvis dyra ikke får kraftfôr, eller hvis de får veldig lite kraftfôr. Når dyra bare får grovfôr, vil det ofte bli for lite av ett eller flere næringsstoffer.

Følg med på holdet! Hvis dyra taper mye vekt, er det et tegn på at de ikke klarer å dekke næringsbehovet. Dette kan skje sjøl om du har mye fôr på fôrbrettet. For at dyra skal ha god appetitt, er det viktig at fôret både ser godt og fristende ut og at det lukter godt. Derfor er det alltid en god regel å koste bort gamle fôrrester før du kommer med nytt fôr.

God hygiene på fôringsplassen er noe du alltid bør prøve å ha, for å hindre at gammelt fôr og skitt sprer forurensing, som i neste omgang gjør dyra dine mer mottakelige for sjukdom og smitte.

Ketose

er en sjukdom som kan oppstå når kroppen ikke klarer å ta opp nok energi fra fôret.

Drektighetsforgiftning

er et annet navn som brukes om ketose fordi søyer ofte får ketose mot slutten av drektigheten.

Produksjonssjukdom

er en felles benevnelse på sjukdommer som henger sammen med høy ytelse hos dyra.

Innefôring

er når dyra står inne i fjøset og må tildeles fôret der, i motsetning til når de er på beite.

Holdtap

betyr at dyra blir tynnere, vi sier at de taper hold.

Ketonlegemer

er ufullstendige nedbrytingsprodukter av fett som dannes når dyra må utnytte fettreservene i kroppen i stedet for glukose til å skaffe seg energi.

Propylenglykol

er energitilskudd til kyr med symptomer på ketose. Brukes også som løsemiddel og konserveringsmiddel i ulike produkter (mat, kosmetikk, frostvæske med mer).

Risikofaktorer for ketose