Article

Hva er immunforsvar?

Immunforsvaret er dyras eget forsvar mot fremmede mikroorganismer. Vi snakker om det uspesifikke og det spesifikke immunforsvaret. Det uspesifikke forsvaret er kroppens første forsvarslinje, mens det spesifikke er mer spesialisert og trenger litt tid på å komme i gang med kampen mot inntrengere.

En liten grisunge holdes forsiktig av to hender. I nakken er den merket med blått, på halsen har den et brunt merke. Foto. — Smågriser kan lett få anemi, derfor trenger de jerntilskudd i løpet av første leveuke. Grisene merkes med merkestift for å gjøre det enklere å holde oversikt, og hvis du bruker sprøyte, får de et brunt merke etter injeksjonen. Image: Tom Knudsen / CC BY-SA 4.0

Det uspesifikke immunforsvaret

Det uspesifikke immunforsvaret skal hindre at fremmede organismer kommer inn i kroppen, og er dyras første forsvar mot sjukdom og skader. Det er et forsvar som består av hud, hår, slimhinner, tårer, mikroorganismer og celler i kroppen.

Hud og hår

Huden og hårlaget er det første hinderet som de uønska organismene må passere. Hvis det er en skade eller et sår i huden, vil bakterier og virus lettere komme inn i kroppen og starte et angrep. Derfor er det veldig viktig å følge med på dyra og starte behandling med en gang du oppdager sår eller rifter i huden. Spesielt de nyfødte dyra kan fort bli veldig sjuke hvis det kommer smittestoff inn gjennom et sår.

Tre lam ligger og hviler i en binge. De har halm som underlag. Foto. — Det er alltid store mengder mikroorganismer i dyras miljø, og de nyfødte lamma blir utsatt for mange smittestoffer helt fra starten av livet. Lanolin er et fettstoff som skilles ut av talgkjertlene i huden hos sauene, og som legger seg rundt ulla. Fettstoffet gjør at vann og mikroorganismer ikke klarer å trenge gjennom ulla, og det utgjør dermed en viktig del av sauenes uspesifikke forsvar. Image: Tom Knudsen / CC BY-SA 4.0

Visste du at ...

Fettstoffet lanolin brukes i både salver og kosmetikk, og til og med understellsbehandling av biler?

Slimhinner

Slimhinnene som dekker de indre overflatene i kroppen, er også viktig for å beskytte dyra mot smitte. Det merker du når du er forkjølet, for da øker slimproduksjonen veldig. Slimhinnene i luftveiene er også dekket med flimmerhår. Disse pisker slimet oppover mot svelget, sånn at støv og mikroorganismer kan hostes opp.

Kjemisk forsvar

Tårevæske og magesyre inngår også i det uspesifikke forsvaret. Magesyra dreper mange mikroorganismer, og tårevæska kan ødelegge celleveggen til mange bakterier.

Dyras egne mikroorganismer

Alle dyr har mange mikroorganismer som ikke er skadelige, både utenpå og inne i kroppen. Disse mikroorganismene bidrar også til å beskytte dem mot inntrengere som kan gjøre skade.

I formagene hos drøvtyggere finner vi mange ulike mikroorganismer, som inngår i fordøyelsesprosessen. Det er viktig å stelle godt med disse når du skal planlegge fôringa, for hvis mikroorganismene dør, blir vertsdyret svekket.

Cellene i kroppen

Alle cellene i dyras kropp inngår i det uspesifikke forsvaret, og de ulike cellene har mange oppgaver. Noen skal oppdage inntrengere og varsle eller sette i gang det spesifikke immunforsvaret, mens andre skal gå rett i angrep.

Det spesifikke immunforsvaret

Når vi snakker om det spesifikke immunforsvaret, handler det om hvite blodceller, nærmere bestemt B- og T-celler.

Betegnelsen "spesifikk" viser til at responsen tilpasses det spesifikke smittestoffet. Denne tilpassinga tar tid (flere dager), men til gjengjeld blir responsen svært effektiv fordi den er målrettet. Samtidig som smittestoffet nedkjempes, opparbeider vi oss immunitet mot det. Denne delen av immunforsvaret kalles derfor også det tillærte immunforsvaret.

Kjennetegn ved det spesifikke immunforsvaret

Det spesifikke immunforsvaret er et fleksibelt forsvar som bruker tid på å tilpasse seg til hvert nytt smittestoff.
Hvis du har vært infisert av et smittestoff, husker det spesifikke immunforsvaret det. Dermed blir responsen raskere og kraftigere neste gang du blir infisert av det samme smittestoffet.
Cellene er "spesialister". Hver av dem kan gjenkjenne ett spesifikt smittestoff.

Gangen i den spesifikke immunresponsen

Gjenkjenning og aktivering: Når et bestemt smittestoff kommer inn i kroppen for første gang, har vi bare noen få lymfocytter i kroppen som kan gjenkjenne antigenet. Den spesifikke immunresponsen starter når en av disse lymfocyttene binder seg til antigenet og aktiveres.
Mobilisering og kamp: Den aktiverte lymfocytten deler seg raskt og gjentatte ganger. Dette fører til en enorm vekst i antall celler som kan gjenkjenne det spesifikke antigenet. De fleste dattercellene får en aktiv rolle i kampen mot antigenet, mens noen blir hukommelsesceller.
Minne: Hukommelsescellene har lang levetid og utgjør kroppens "immunologiske minne" om infeksjonen. De sørger for raskere respons mot antigenet neste gang det kommer inn i kroppen.

Hest får vaksine gjennom ei sprøyte. B-lymfocytter i hesten binder seg til antigenet fra vaksinen. Kroppen danner to typer hukommelsesceller. Illustrasjon. — Vi kan aktivere det spesifikke immunforsvaret med vaksinering. Image: Thomas Bedin, Kristin Bøhle, Kjersti Eggen / CC BY-NC-SA 4.0

Oppgave

Hvilke påstander om immunforsvaret er rette?

Viktige begreper

Mikroorganismer: er organismer som er så små at vi bare kan se dem i mikroskop, for eksempel bakterier, virus, sopper og andre encella organismer.
Immunforsvaret: er kroppens forsvar mot smittestoffer.
Det uspesifikke immunforsvaret: er dyras første forsvar mot sjukdom og skader. Det består av hud, hår, slimhinner, tårer, mikroorganismer og celler i kroppen.
Det spesifikke immunforsvaret: er et målretta forsvar retta mot bestemte smittestoffer.
Antigen: er det samme som smittestoff. Det er ofte deler av mikroorganismer, som bakterier og virus.
Antistoff: er stoffer som kan binde seg til antigener.
Lymfocytter: er hvite blodceller som deltar i immunforsvaret.
B-celler: er hvite blodceller som bekjemper mikroorganismer ved hjelp av antistoffer.
T-celler: er hvite blodceller som dreper celler som er smittede/infiserte.