Tenk deg at du har gått deg vill på et fremmed sted. Du har havnet i en mørk bakgate, helt alene. Mot deg kommer en skikkelse. Hva går gjennom hodet ditt da? Bør du rømme, eller skal du be personen om hjelp? Antagelig vil du raskt vurdere skikkelsens utseende og prøve å plassere den i kategorier som snill eller slem, farlig eller trygg.
I en slik situasjon kan det å kategorisere og vurdere et menneske være ganske lurt. Det er rett og slett en overlevelsesmetode. Men er det lurt å gjøre den samme vurderingen i andre sammenhenger?
Om kategorisering av mennesker
Kategorisering av mennesker og kulturer er noe vi gjør nærmest automatisk. Det er en måte å sortere inntrykk og forstå verden på. Ofte bedømmer og vurderer vi mennesker ut fra om de ligner på oss eller ikke. Egne erfaringer og medias framstilling av kulturer vil være med på å påvirke våre holdninger.
De fleste vet jo at verden ikke er så enkel, at det ikke er riktig å sette folk i bås, men likevel preger det oss i møter med andre mennesker og kulturer. Det er lettere å forholde seg til stereotyper – å kategorisere mennesker som har fellestrekk – enn å tenke på hvert menneske som et individ. At det er det enkleste, betyr ikke at det alltid er riktig.