De fire grunnformene i klipp

Det er bare fantasien som setter grenser for hvor mange ulike kombinasjoner vi kan få ut av de fire grunnformene i klipp. I videoen ovenfor viser Tannaz Mafazi hvordan en klipper grunnformene, mens Marja Rahm forklarer forskjellen mellom dem. Vi bruker alltid minst én av disse formene når vi klipper. Hel form, like lengder og økende lengder er klippeformer som kan utgjøre en selvstendig frisyre, mens gradering som oftest må kombineres med en av de andre.

Hel form

Grunnformen hel form er kortest i det ytre området og lengst i det indre området. Vi starter klippen ved hårfestekanten i det ytre området, det vil si i nakken eller i et av sidepartiene. Pass på at projeksjonsvinkelen er 0^o.

For å få fram formen klippes alt håret etter den fastsatte guidelinjen. Hver passé må holdes loddrett, ikke i rett vinkel på hodebunnen. Denne linjen vil hele tida være rettledende for klippen videre. Det er derfor viktig at en ny passé ikke er tykkere enn at guidelinjen synes. Hodets stilling er avgjørende for et vellykket resultat. Teksturen vil være ikke-aktiv både i det indre og i det ytre området. Vi velger selv formen på designlinjen. Den kan være konkav, konveks, diagonal bakover, diagonal forover eller horisontal.

Gradering

Grunnformen gradering er kortest i det ytre og lengst i det indre området. For å klippe gradering trekker vi andre passé litt ut fra den naturlige fallretningen, slik at klippevinkelen blir mer enn 0^o. Vi skiller mellom lav gradering (1^o til 30^o), mellomgradering (31^o til 60^o) og høy gradering (61^o til 89^o).

Graderingsformen kombineres alltid med en eller flere av de andre grunnformene. Dersom du ønsker en markert graderingskant, kombinerer du den med hel form i det indre området. Da vil det bli en ikke-aktiv tekstur i det indre området og aktiv tekstur i det ytre området.

Dersom du kombinerer den med like eller økende lengder, vil den være aktiv både i det ytre og det indre området. Når projeksjonsvinkelen er mer enn 0^o eller mindre enn 90^o, blir det graderingsform. Begrepene lav gradering, mellomgradering og høy gradering viser hvor høyt du graderer og hvilken projeksjonsvinkel du bruker. Dersom du har en høy graderingsvinkel i det ytre området, får du helt kort nakke. Graderingskanten er den kanten spissene skaper når vi har klippet en gradering. Det er tre beskrivelser av graderingskanter: parallell, økende og minkende. På fagtegninger har gradering gul fargekode, og den kan symboliseres med en trekant med spissen ned.

Like lengder

Grunnformen like lengder bruker vi når hårlengden skal være like lang over hele hodet. Du starter klippen der du selv ønsker. Der du velger å begynne, bestemmer du guidelinjen for klippingen videre. Starter du med 5 cm lengde, skal det være 5 cm lengde over hele hodet. Håret klippes av når vi holder det vinkelrett (90^o) fra hodebunnen.

Dersom designlinjen endres etter at det er klippet like lengder, vil det medføre at de blir en kombinasjon av flere klippeformer. Teksturen vil være aktiv i det indre og ytre området. På fagtegninger har like lengder grønn fargekode, og det kan symboliseres med en sirkel.

Økende lengder

Grunnformen økende lengder bruker vi når håret i det indre området skal være kortere enn håret i det ytre området. Vi løfter opp hver enkelt passé og klipper av etter guidelinjen 180^o vinkel. På grunn av hodeformen fører dette til at hårlengden øker etter hvert som vi flytter guidelinjen horisontalt utover. Vi kan også mate med passéer til samme guidelinje midt i indre område. Da får vi mer økning av lengdene. Dersom håret hele tida trekkes opp til guidelinjen, vil du ha en avsluttende projeksjon på 180^o.

Designlinjen her vil automatisk bli diagonal bakover, dersom du ikke går inn og justerer den. Teksturen vil være aktiv både i det indre og det ytre området. På fagtegninger har økende lengder rød fargekode, som kan symboliseres med en ellipse.