Bærekraftige valg

Etiske og ansvarlige valg som tar hensyn til sosiale, økonomiske og miljømessige forhold i samfunnet kaller vi bærekraftige valg.

Virksomheter som tar bærekraftige valg, tar valg som aktivt bidrar til en bærekraftig utvikling. Vi deler bærekraft inn i

• miljømessig bærekraft

• økonomisk bærekraft

• sosial bærekraft

I utforming av visjoner, forretningsidéer og overordnede mål må virksomheter ta valg som tar hensyn til alle tre bærekraftsdimensjonene. Det samme gjelder for utforming av strategier og valg av tiltak i den daglige driften.

Miljømessig bærekraft

Den økte ressursbruken fra en voksende og stadig rikere befolkning påvirker klimaet og miljøet negativt. Ifølge organisasjonen Global Footprint Network brukte vi i 2022 ressurser som tilsvarer at vi skulle hatt 1,75 jordkloder å ta av. Dersom alle hadde hatt like høyt forbruk som nordmenn, ville vi trengt 3,6 jordkloder.

Dette vil si at vi i dag bruker for mye av jordas begrensede ressurs. Siden forbruket vårt vil gå ut over framtidige generasjoner, er det ikke bærekraftig.

Miljødimensjonen av bærekraftsbegrepet handler om å få til en utvikling som ikke ødelegger verden. Her har virksomheter et viktig ansvar. I Norge har vi lovverk som skal bidra til miljømessig bærekraft, blant annet forurensningsloven.

Det er viktig at virksomheter tar gode, bærekraftige valg for å skåne miljøet, også utover det som er lovpålagt. De kan for eksempel ha fokus på kvalitet framfor kvantitet – for å forlenge levetiden til produktene. Videre kan virksomheter velge mer miljøvennlige materialer og mer miljøvennlige produksjonsmetoder.

For miljøvennlige produkter kan virksomheter søke om Svanemerket. Vi har også sertifiseringsordninger som Miljøfyrtårn for virksomheter som velger å ta miljøansvar. Standard Norge, som utarbeider ledelsessystemer med ISO-standarder, har en egen ISO 14000-standard for miljøledelse som virksomheter kan følge i miljøarbeidet sitt.

Fornybar energi

En annen viktig strategi for miljømessig bærekraft er å satse på fornybar energi som vannkraft, vindkraft og solkraft. Dette er ressurser vi ikke kan bruke opp, og samtidig reduserer de klimautslipp.

Delingsøkonomi

Å omsette ledig kapasitet, å selge/leie ut ikke-utnyttede ressurser, kaller vi delingsøkonomi. Ved hjelp av digitale plattformer kan vi leie ut tjenester, eiendeler og kompetanse. Eksempler på detter er Airbnb og Getaround. Konseptet her er at privatpersoner leier ut henholdsvis bolig og bil som står ubrukt. Appen Tise er et annet eksempel. Her blir klær som ikke brukes, solgt eller leid ut.

Større innslag av delingsøkonomi vil redusere ressursbruken i verden, siden flere forbruker de samme ressursene, og vi får dermed en miljøgevinst.

Sirkulær økonomi

I en sirkulær økonomi utnytter vi naturressurser og produkter på en effektiv måte i et lukket kretsløp der færrest mulig ressurser går tapt.

Vi trenger en overgang til sirkulær økonomi, der mest mulig av ressursene går tilbake som råvarer i ny produksjon. Ansvarlige virksomheter bør ta valg som begrenser skaden på miljøet ved å satse på gjenbruk, redusere råvarebruk, avfall, utslipp og energibruk.

Økonomisk bærekraft

Økonomisk bærekraft handler om å ta ansvar for en stabil, lønnsom og etisk forsvarlig økonomisk vekst over tid. Ressurser må bli brukt på en slik måte, at dagens økonomiske utvikling ikke går på bekostning av framtidig økonomisk utvikling. Samtidig trenger vi lønnsomme virksomheter for å skape trygge arbeidsplasser, som er en viktig faktor i kretsløpet til en morderne økonomi.

For at miljøtiltak, som bruk av fornybar energi, skal være bærekraftige, må de også gi økonomisk lønnsomhet på sikt. Den økonomiske dimensjonen handler om å sikre økonomisk trygghet for alle. For å få det til må vi ha en mer rettferdig fordeling, spesielt i forhold til fattige land. Fattigdom og ulikheter kan skape konflikt og politisk uro, noe som truer en bærekraftig utvikling.

I fattige land trenger vi økonomisk vekst for å skape arbeidsplasser og skatteinntekter som kan finansiere velferdstjenester som skoler og sykehus. Verdensbanken er en aktør som arbeider aktiv mot fattigdomsbekjempelse og økt levestandard for de fattigste. Ved hjelp av lån og teknisk bistand ønsker de å fremme økonomisk vekst i fattige land.

Fairtrade er et eksempel på en internasjonal merkeordning for rettferdig handel, der norske virksomheter kan bidra til bedre handelsbetingelser og arbeidsforhold i fattige land. Denne merkeordningen er derfor en positiv bidragsyter både for å skape økonomisk bærekraft, men også for å oppnå sosial bærekraft.

Sosial bærekraft

Den sosiale dimensjonen av bærekraftsbegrepet handler om at alle mennesker skal få oppfylt rettighetene sine for å få et anstendig liv. Å ivareta menneskerettigheter er det viktigste utgangspunktet for dette. Her handler det for eksempel om å gi folk mulighet til å gå på skole, utdanne seg og ha et godt helsetilbud.

Sosial bærekraft handler også om at alle skal ha anstendige arbeidsforhold med rettferdig betaling. Virksomheter må ha kontroll på hele verdikjeden sin og sørge for at produktet deres ikke blir produsert ved hjelp av barnearbeid eller under andre uverdige arbeidsforhold.

Ved omtale av sosial bærekraft i klesbransjen har det vært fokus på arbeidsforholdene til tekstilarbeiderne. 24. april 2013 kollapset bygningen Rana Plaza i Bangladesh, der fire tekstilfabrikker holdt til. Fabrikken produserte blant annet klær for H&M og Lindex. I ulykken døde 1138 arbeidere, og mer en 2500 ble skadet . Ulykken førte til et økt internasjonalt fokus på sikkerheten til arbeidere på tekstilfabrikker.

I forbindelse med fotball-VM i Qatar 2022 ble det satt søkelys på uverdige arbeidsforhold for migrantarbeiderne i anleggsbransjen som bygget opp fasiliteter til VM.

Sosial bærekraft handler også om å skape et inkluderende arbeidsliv, der flere får mulighet til å komme seg ut i arbeid. Som eksempel har Stormberg et mål om at minst 25 % av deres ansatte skal være mennesker som har hatt problemer med å komme seg ut i arbeidslivet. For å nå dette målet samarbeider de tett med NAV, sysselsetter personer som tidligere har vært uføre, flyktninger eller har en annen livssituasjon som har gjort det vanskelig å få jobb.

Mange av valgene virksomheter tar for driften sin, får direkte eller indirekte konsekvenser for bærekraftig utvikling. Vi må analysere verdikjeden for å se hvordan virksomhetens strategiske valg påvirker sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft.

Livsløpsvurderinger

Virksomheter må tenke bærekraft i alle leddene i verdikjeden, slik som i eksempelet i videoen nedenfor med produksjon av ost. For en mer bærekraftig produksjon må vi produsere mer med mindre ressurser. For å få til det må vi blant annet få ned matsvinnet både i produksjonen og hos forbrukeren.

I eksempelet med osteproduksjon ser vi at det er en avveiing mellom å få ned matsvinnet hos forbruker ved å pakke osten i plast mot miljøutfordringene knyttet til produksjon av plast. Finnes det gode alternativer til plast for å beholde holdbarheten til ost? Dette er et av spørsmålene vi kan stille oss når vi skal ta bærekraftige valg for en virksomhet.

Lokal matproduksjon i Norge er blant annet miljømessig gunstig fordi vi reduserer transport og dermed utslipp av klimagasser. Men siden store deler av norsk landbruk er avhengig av statlige overføringer, samt relativt høye priser til forbrukerne, kan det stilles spørsmål om i hvilken grad dagens drift av norsk landbruk er økonomisk bærekraftig på sikt.

Hvordan kan vi vurdere hvordan virksomheters valg påvirker sosial bærekraft? For produksjonen i Norge har det vært et spesielt søkelys på arbeidsforholdene til utenlandske sesongarbeidere, som anleggsarbeidere og jordbærplukkere, for å nevne to eksempler. Virksomheter har et ansvar for å påse at norske arbeidstidsbestemmelser blir overholdt, og at arbeiderne får en anstendig lønn. Dette gjelder også om de leier inn sesongarbeiderne via bemanningsbyråer.

Mange norske virksomheter har satt ut produksjonen til lavkostland. For at disse virksomhetene skal være sosialt bærekraftige, må de påse at arbeidsforholdene i de lokale fabrikkene er tilfredsstillende.

Klesindustrien som eksempel

Klesindustrien har vært kjent for overproduksjon og dårlige arbeidsforhold på produksjonsfabrikkene. Hvordan kan vi ta gode bærekraftige valg i denne bransjen?

Vi har flere eksempler på virksomheter som tenker nytt. Blant annet er det flere klesmerker som nå tilbyr reparasjon. For eksempel har Nothern Playground livstidsservice for klærne de selger og vektlegger også slitesterke materialer og tidløst design, slik at klærne får så lang levetid som mulig. Reklamefilmen nedenfor viser hvordan Northern Playground har bygd forretningsidéen sin rundt et økende ønske i samfunnet om å bidra til å redusere verdens klesforbruk.

Tenke bærekraft i alle valg

The Plastic Bank er et eksempel på en virksomhet som tar inn alle de tre bærekraftsdimensjonene. Ved å gjøre om plastikk til valuta for fattige som samler inn plast, blir både plastavfallet redusert, plasten gjenvunnet, og de sosial levekårene for de fattige blir forbedret. For at The Plastic Bank også skal være økonomisk bærekraftig, er vi avhengig av at store virksomheter velger å kjøpe den resirkulerte plasten.

Å bruke miljøvennlige materialer er et bærekraftig valg en virksomhet kan ta. De kan også sørge for å bruke fabrikker med akseptable arbeidsforhold for arbeiderne. I tillegg kan forretningsidéen legge opp til mindre produksjon av klær, ved for eksempel utleie av klær.

I tillegg til selv å ta bærekraftige valg må virksomheter stille tilsvarende krav til leverandørene og samarbeidspartnerne sine. Det økende fokuset på bærekraft i samfunnet, og mer transparente verdikjeder, gjør at virksomheter er nødt til å tenke bærekraft når det gjelder alle valg – for å overleve.