Skip to content
Article

Romvirkning

For å få romvirkning i et bilde kan du bruke ulike virkemidler: størrelsesforhold, linjer, farger og perspektiv. Hvilken måte du velger å bruke, avhenger hva du skal tegne. Perspektiv blir ofte brukt til interiør og arkitektur, eller til å presentere produkter man lager.
Skisse til et kjøkken. Foto.
Image: Pixtal, NTB scanpix / CC BY-NC-SA 4.0

Dybdevirkning

Når vi tegner, kan det være en utfordring å gjengi virkeligheten slik at vi skaper inntrykk av rom og dybde. Vi tegner på papir, på en dataskjerm eller andre flater som er i to dimensjoner, mens rommet er i tre dimensjoner.

Vei som forsvinner inn i ettpunktsperspektiv. Foto.
Image: Elisabet Romedal / CC BY-SA 4.0
Vei og trær tegnet i ettpunktsperspektiv. Skisse med hjelpelinjer.
Image: Michael Randall / CC BY-NC 4.0

Står du i en gate med flere trær på rekke og rad etter hverandre, blir de mindre og mindre etter hvert som avstanden blir større. Når du tegner noe, spiller størrelsen på ulike motiver og plasseringen av dem en stor rolle. Det å bruke skrå linjer kan også være med på å illustrere romvirkning. Små gjenstander høyt oppe på ei skrå linje og store gjenstander langt nede vil forsterke denne virkningen.

Farge

Bruk av farge kan være med på å forsterke romvirkningen. For eksempel kan de svake, duse fargene virke lenger unna enn de klare, sterke fargene.

Soria Moria slott av Theodor Kittelsen. Maleri.
Image: Theodor Kittelsen / CC BY-SA 4.0

Perspektiv

Smykkeanheng i ulike perspektiver. Tegning.
Smykkeanheng sett fra ulike perspektiver. Image: Mauro Cateb / CC BY-SA 4.0

Perspektiv blir ofte brukt i malerier eller tegninger for å gi dybdevirkning. Skal du presentere et produkt, kan det å tegne det i perspektiv være med på å vise fram produktet slik det virkelig vil ta seg ut. På denne måten vil du få visualisert produktet tredimensjonalt. Ved å bruke perspektiv kan du også sette produktet inn i en sammenheng. Du kan med andre ord vise fram funksjonen til produktet.

Når du tegner noe i perspektiv, tar du utgangspunkt i horisontlinja. Der plasserer du punktet som linjene synes å forsvinne i. Det vil si at øyehøyden, der du ser på produktet, er der forsvinningspunktene skal plasseres. Du kan tegne i ett-, to- eller trepunktsperspektiv.

Gatebildet under er tegnet i ettpunktsperspektiv.

Gate tegnet i ettpunktsperspektiv. Illustrasjon.
Forsvinningspunktet plasseres i øyehøyde. Image: Trevor King / CC BY-SA 4.0

Ettpunktsperspektiv

Har du ett punkt på horisontlinja, kan det plasseres inn i for eksempel et rom, sett enten forfra eller ovenfra. Ettpunktsperspektiv blir ofte brukt når man skal tegne interiør i et rom.

Soverom tegnet i ettpunktsperspektiv. Blyanttegning.
Soverom tegnet i ettpunktsperspektiv. Image: Jenny Cestnik / CC BY-ND 4.0

Topunktsperspektiv

Står du og ser på hjørnet på et hus, ser du huset i topunktsperspektiv. Når du tegner med topunktsperspektiv, plasserer du forsvinningspunktene langt ut på sidene. Det du tegner, får kanskje mer liv hvis du bruker topunktsperspektiv, enn hvis du bruker ettpunktsperspektiv.

Bilde av ei eske tegnet i topunktsperspektiv. Horisontlinja er markert. Illustrasjon.
Når vi ser ei eske fra to sider, tegner vi den med to forsvinningspunkt. Image: Stein Aanensen, Olav Kristensen / CC BY-NC-SA 4.0
Hus tegnet i trepunktsperspektiv. Illustrasjon.
Hus tegnet i trepunktsperspektiv. Image: Knut Høihjelle / CC BY-SA 4.0

Trepunktsperspektiv

Trepunktsperspektiv bruker vi når vi skal tegne noe veldig høyt, eller noe som er langt nede. Her plasserer du det tredje forsvinningspunktet enten høyt over horisontlinja (froskeperspektiv) eller langt nede (fugleperspektiv).

Blokk tegnet i trepunktsperspektiv. Illustrasjon.
Blokk tegnet i trepunktsperspektiv. Image: NTB Scanpix, PantherMedia / CC BY-NC 4.0

Isometrisk perspektiv

Køyeseng tegnet med parallelle linjer. Illustrasjon.
Køyeseng tegnet i isometrisk perspektiv. Image: NTB Scanpix, PantherMedia / CC BY-NC 4.0

Isometrisk perspektiv vil si det samme som parallellperspektiv. Det betyr at alle parallelle linjer er parallelle hele tida, og du tegner uten forsvinningspunkt.

Når du tegner med isometrisk perspektiv, er det vanlig å bruke papir med trekanter eller punkt. Da har du hele tida linjer eller punkt å tegne ut fra, og det er lettere å få alle linjene parallelle.