Laug og håndverksutdannelse

I Europas historie er det vanlig å kalle perioden mellom antikken og moderne tid for middelalderen. Den regnes fra cirka 500–1500.

Et laug var det vi i dag ville kalt en håndverkerforening. I middelalderen måtte det være minst fire håndverkere innen samme fag for å kunne opprette et laug. Lauget jobbet for å sikre interessene til sine fagarbeidere. De hadde klare regler for hva slags utdannelse en måtte ha, hvordan håndverket skulle utføres og hvilke priser bedriftene kunne ta. Dette gjorde at håndverkerne fikk høyere status og mer makt i samfunnet.

I Norge varte ordningen med laug fra middelalderen og fram til 1800-tallet. I 1839 kom en lov som forbød å opprette nye laug, og laugene ble helt opphevet ved lovene av 1866 og 1875 (Dolven, 2019).

Fra lærling til svenn til mester

I perioden fra middelalderen og fram til 1800-tallet var det bare gutter som fikk utdannelse i et håndverk. De startet som lærlinger hos en mester. Etter en fagprøve kunne de avansere til svenner. Opprinnelig var svenn et ord for en ugift ung mann, men nå ble svenn tittelen på medhjelperen til mesteren. Svennene ble sendt på studietur til Europa som en del av opplæringa. Bare mestere hadde rett til å starte eget verksted og kunne ansette lærlinger og svenner. En svenn kunne til slutt bli mester hvis han bestod mesterprøven.

En tradisjon vi har tatt med oss i yrkesfag

At en mester lærer håndverket videre, er en tradisjon vi har tatt med oss. I dag kan du få fag- eller svennebrev når du har fullført et yrkesfaglig utdanningsprogram og vært lærling i en bedrift. Etter endt læretid kan du ta en fagprøve eller en svenneprøve. Når du har bestått denne, får du fag- eller svennebrev. Hvis du tar utdanning i et av de tradisjonelle håndverksfagene, får du som regel et svennebrev. Innen de fleste håndverksfag kan du ta videre utdanning og oppnå mesterbrev.