Skip to content
Article

Dyreornamentikk i jernalder og vikingtid

I jernalderen og vikingtida ble smykker, våpen, bruksgjenstander, skip og bygninger dekorert med mystiske dyr og mennesker som ble flettet sammen. Dyreornamentikken var ikke bare dekor. Den kan fortelle oss noe om hvordan menneskene oppfattet virkeligheten før kristendommen kom til Skandinavia.
Detalj fra et vikingskip dekorert med utskjæringer av et fabeldyr. Foto.
Detalj fra Osebergskipet. Hva minner denne dekoren deg om?

Fagord

Ornament
er et formelement som kan stå alene eller være en del av et sammensatt mønster. Det brukes som dekor eller utsmykning.
Ornamentikk
er dekor som er laget med ornamenter. Motivene er stiliserte og blir gjentatt, ofte på en rytmisk og symmetrisk måte.
Jernalderen
er den perioden i historien da folk tok i bruk jern til redskaper og våpen. I Norge begynte de å bruke jern cirka 500 år f.Kr.
Vikingtida
begynte omtrent år 800. (Da tar vi utgangspunkt i den tidligst kjente vikingferden: angrepet på klosteret på øya Lindisfarne i Nord-England i år 793.) Overgangen til middelalderen skjedde gradvis i takt med kristning og rikssamling. Det er vanlig å tidfeste vikingtidas slutt til omtrent 1050. Arkeologer kaller gjerne vikingtida for yngre jernalder.

Fabelaktige dyr

Motivene i dyreornamentikken kan vise oss at menneskene den gang hadde en annen forståelse av verden enn vi har i dag. I filmen under (lengde: 3:51) får du vite mer om hva slags forhold de hadde til dyr i jernalderen og vikingtida.

Video: Historisk museum / Restricted right of use

Dyreornamentikk

Utgraving av et dekorert vikingskip. Foto.
Funnet av Osebergskipet i 1904 fikk avgjørende betydning for forståelsen av vikingtidas kunst.

Dyremotiver var en viktig del av utsmykninger fra siste del av 300-tallet til kristendommen ble innført i Norge på 1000-tallet. Dyrene skifter form og karakter gjennom århundrene.

Dyreornamentikk blir også kalt dyrestil. Stilen var ikke bare dekor, men speilet også folks tro og forestillingsverden, der skillet mellom mennesker og dyr var mer flytende. Guder og mektige mennesker kunne skifte ham og forvandle seg til dyr, og mennesker kunne overta krefter og egenskaper fra dyrene (Røstad et. al., 2022).

Dyreornamentikken lever videre i overgangen fra norrøn til kristen tro, men symbolene fikk nytt innhold.

Rytme og bevegelse

I et ornament blir motivet gjentatt. Dette skaper rytme. Bånd ble flettet sammen og gjerne kombinert med dyrehoder. De bølgende linjene kan gi oss en følelse av bevegelse.

Dekorert trevogn fra vikingtida. Foto.
Osebergfunnet er den mest kjente av skipsgravene fra vikingtida. Her ble det funnet ei vogn med flotte utskjæringer. Utsida av vognkarmen er dekorert med motiver fra gamle sagn.

Dyr som skulle gi krefter

Dyreornamentikk på våpen

Krigerne skulle få kraft og egenskaper fra de dyrene som ble gjengitt i dekoren. I filmen under (lengde: 2:00) får du se hvordan dyreornamentikk ble brukt i våpen og utstyr som krigerne hadde på seg.

Video: Historisk museum / Restricted right of use

Det gigantiske Dalemsmykket

En mektig kvinne ble gravlagt på gården Dalem i Trøndelag på midten av 500-tallet. I filmen under (lengde: 2:01) ser vi nærmere på ei stor spenne som var festet til kappen hennes, og vi får høre hvordan dekorerte smykker kunne bli brukt i religiøse sammenhenger.

Video: Historisk museum / Restricted right of use

Dragen som symbol

Dyrene vi finner i dyreornamentikken er ofte fantasiskapninger. Flere kan minne om forestillingen vi har om drager. Dragen har blitt tolket som et symbol på kampen for å overleve. Da kristendommen kom, fikk dragesymbolet nytt innhold. Da representerte dragen det onde og mørkets makter (Håberg, 1994, s. 166)

Utskåret dragehode i tre. Foto.
Dyrehodestolpene fra Osebergfunnet er treskulpturer fra vikingtida. De utskårne dyrehodene med lange halser er datert til år 834.

Kilder

Dahl, T. E., Bakka, E. & Rønneberg, M. L. R. (1994). Relieff. Gyldendal Norsk Forlag.

Håberg, R. H. (1994). Kunst og kulturhistorie. Yrkesopplæring ans.

Opstad, L. (2020, 24. november). Ornamentikk. I Store norske leksikon. https://snl.no/ornamentikk

Røstad, I. M., Aannestad, H. L., Elliott, K. & Mansrud, A. (2022). Fabelaktige dyr – fra jernalder og vikingtid. (2. utg). Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Stylegar, F. A. & Scott, I. (2005-2007). Osebergfunnet. I Store norske leksikon. https://snl.no/Osebergfunnet

Vikingmuseet (2023, 8. august). Osebergvogna. Universitetet i Oslo. https://www.vikingtidsmuseet.no/samlingene/oseberg/osebergvognen/index.html

Zakariassen, E. S. (2020, 18. november). Oversikt: vikingtiden. NDLA. https://ndla.no/article/27138

Related content

Subject material
Stilisering – hva er det?

Stilisering er når vi framstiller noe mye mer forenklet enn det er i virkeligheten. Stiliseringen må ha nok likhet til at vi kan kjenne igjen hva det er.