Forskjellige typer skytjenester

Datatilsynet definerer skytjenester på følgende måte:

Skytjenester (cloud computing) er en samlebetegnelse på alt fra dataprosessering og datalagring til programvare på servere som er tilgjengelig fra eksterne serverparker tilknyttet internett.

Tidligere var det vanlig at bedrifter hadde sine egne servere. Disse hadde nødvendig lagringsplass, arbeidsminne og prosessorkraft til å drifte tjenestene som trengtes i bedriften. Serverne var plassert på serverrom i lokalene til bedriften, og lokalt IT-personell tok seg av oppsett og drift av utstyret. Denne praksisen var nødvendig fordi Internett hadde begrenset hastighet og tilgjengelighet, og kun lokale datanettverk kunne gi den hastighet og kapasiteten som trengtes for å få fram data til klientmaskinene i bedriften innen ei rimelig tid.

I dag er rask internettilgang vanlig, og mange arbeider ikke i bedriftens fysiske lokaler. Dermed har behovet for å ha serverne innad i bedriften blitt redusert. Dette åpner for muligheten til å droppe egne serverrom og heller plassere eget utstyr hos et datasenter (co-location). Det går også an å droppe å ha egen maskinvare og heller leie tilgang til virtuelle maskiner, systemer eller tjenester (IaaS, PaaS og SaaS).

Skyleverandørene som tilbyr skytjenester, har store klynger av servere i datasentere rundt omkring i verden. Dette gir god feiltoleranse og mange muligheter for fleksibilitet. Som kunde er det imidlertid ikke sikkert du vet nøyaktig hvor dine data fysisk er lagret, eller hvor tjenester leveres fra. Dette kan ha noen ulemper.

I filmen under kan du lære om hver av de vanligste kategoriene av skytjenester.

Vi har servere fordi vi ønsker å levere tjenester til brukerne. Dette kan være tjenester som kun skal være tilgjengelig internt i en bedrift (som AD, økonomisystemer, intranett), eller som ligger åpent for alle på Internett (som nettsider).

Som IT-personell er vårt mål at tjenestene skal være tilgjengelige og i drift. Alt som trengs for at tjenesten skal fungere, som infrastruktur, maskinvaren, operativsystem og til og med programvaren tjenesten kjører på, kan vi velge å sette bort driften til. Dette er essensen med innkjøp av skytjenester. Hvor mye av de underliggende systemene føler vi at vi trenger å ha kontroll på, og hva kan vi sette bort til andre? Er det for eksempel viktig for oss at vi styrer når operativsystemer blir oppdatert, eller kan skyleverandøren gis dette ansvaret?

I modellen under vises de vanligste kategoriene skytjenester (med unntak fra "on-site" som ikke er skybasert).

Komplett tjenestedrift innebærer ansvar for alle aspekter av driften, slik du ser i bildet over under "on-site". Dette krever høy IT-ekspertise og jevnlig oppfølging. For mange er dette ikke praktisk, og det gjelder spesielt små bedrifter. Alternativet med å la en skyleverandør ta over en del av dette ansvaret kan derfor være en god løsning. Skyleverandøren leverer tjenester til mange kunder. De kan dermed spesialisere seg på slike driftsoppgaver. Sentrale deler av deres infrastruktur vil også være identisk for alle deres kunder, noe som gjør at feil lettere blir funnet og raskere rettet.

Siden driften nå avhenger av en ekstern aktør, er det helt avgjørende at denne er pålitelig. Her er det viktig å sjekke opp erfaringene og historikken til skyleverandøren. Har skyleverandøren hatt lengre perioder med nedetid eller sikkerhetsbrudd tidligere? Har de mistet kundedata? Det er også viktig at avtalen mellom bedrift og skyleverandøren er tydelig på hva skyleverandøren skal levere, for eksempel sikkerhetskopiløsninger i tilfelle et datasenter går ned.

Virtualisering skiller operativsystem, programvare og tjenestene fra de fysiske serverne de kjører på. Dette gjør at en tjeneste kan flyttes mellom maskinvare uten at omkonfigurering av tjenesten er nødvendig. Dette gjør opp- og nedskalering av kapasitet enkelt. En skyleverandør kan ha tusenvis av servere fordelt på datasentere rundt omkring i verden. Kundene til skyleverandøren vil ha forskjellige behov til forskjellige tidspunkt, og serverkapasiteten kan derfor skaleres opp og ned til de forskjellige kundene etter behov. Dette gjør at servere brukes effektivt, og kunden betaler kun for den kapasiteten som faktisk blir brukt.

Eksempel på skalering med skytjenester

En bedrift som har egne fysiske servere (enten "on-site" eller "co-location") er nødt til å skalere mengden maskinvare de har, etter det maksimale behovet bedriften møter til vanlig.

Et godt eksempel på dette kan være nettsiden ndla.no. ndla.no har mange flere lesere i skoletida enn resten av døgnet. Hvis ndla.no hadde kjørt på dedikert fysisk maskinvare, måtte kapasiteten ha vært tilpasset tidspunktene med høyest antall lesere for å hindre treghet eller utfall av tjenesten på de tidspunktene. På tidspunkt med få besøkende vil mye av maskinvaren stå uten oppgaver. Dette er lite effektivt og bruker unødig med strøm.

Nettsida ndla.no ligger i dag i skyen og driftes av en skyleverandør. Midt på natten tildeles kanskje nettsida bare et par servere i og utenfor Norge, mens på dagtid skaleres dette automatisk opp til et titalls servere i de områdene datatrafikken kommer fra.

Skyleverandøren tar betalt med utgangspunkt i mengden lagringplass, arbeidsminne og prosessorkraft som er brukt i en periode. Dette kan spare bedriften for driftsutgifter eller i noen tilfeller øke dem. Det er derfor viktig å analysere kostnader før overgang til skyen.

Datatilsynet (2018, 23. juni). Skytjenester. https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/internett-og-apper/skytjenester/