Article

Nettverkslagring

I datasystemer med flere servere er det vanlig å skille ut lagring til dedikerte servere og systemer. Slike lagringssystemer er tilpasset håndtering av lagring og rettighetsstyring. De gjør det enkelt å sette opp løsninger som er tilgjengelig for flere servere og klienter.

Metallkabinett med seks harddiskskuffer. Et lite display i fronten viser en IP-adresse. Foto. — Image: 2836180 / Restricted right of use

Datamaskiner, servere og IT-systemer har noe intern lagringsplass. Denne brukes til operativsystem, programvare og logger. Andre filer som trengs, kan lagres internt (hvis maskinen har plass), eller de kan lagres i en felles lagringsløsning over et nettverk.

Eksempel på oppsett

En liten bedrift lager reklamepakker for tv og internett. De har flere arbeidsstasjoner som brukes for redigering av lyd og video. For å oppbevare råmateriale som foto, lyd, video og grafiske elementer bruker de en lagringsserver med nettverkstilkobling (NAS).

Arbeidsstasjonene er tilkoblet det samme nettverket og når dermed tak i alle filene de trenger. I tillegg til lagringsserveren har de en sikkerhetskopiløsning, som hver natt sender kopi til en skylagringstjeneste.

Vanlige eksterne lagringsløsninger

Når vi ikke lagrer data lokalt, bruker vi som oftest en av metodene under.

NB! Skylagring er ikke tatt med under. Denne typen ekstern lagring skjer via internett og er utenfor vår kontroll, for vi har ingen styring over hvordan det er satt opp. Slike løsninger vil ofte basere seg på store SAN-løsninger.

Direktekoblet lagring (Direct Attached Storage – DAS)

Tre modeller vises nedover. Den øverste er merket Direktetilkoblet lagring (DAS). Den viser en lagringsenhet som er koblet direkte til en datamaskin, for eksempel med USB. Den i midten er merket Nettverkslagring (NAS). Her er en lagringsserver, et par servere og en klientmaskin alle koblet sammen ved hjelp av en nettverkssvitsj. Den nederste modellen er merket Lagringsnett (SAN). Her er en lagringsserver koblet i et eget Fiber-Channel-nettverk med serverne. Serverne er dessuten koblet til ordinær svitsj og klientmaskin. Illustrasjon. — Image: Tron Bårdgård / CC BY-SA 4.0

Direktekoblet lagring er når en ekstern lagringsenhet er koblet direkte til en server eller klientmaskin. Eksterne lagringsenheter er USB-minnepinne, ekstern harddisk og sett med eksterne harddisker i RAID-oppsett.

Nettverkslagring (Network Attached Storage – NAS)

NAS brukes mye i mindre bedrifter og privat. NAS-serveren leverer filer via ordinært lokalnettverk til servere og klienter.

NAS-servere kan kjøpes ferdigbygd, eller de kan settes opp fra grunnen av. De bruker som oftest en RAID-variant for å sikre data mot maskinvarefeil. NSF og SMB er vanlige overføringsprotokoller for NAS.

Lagringsnett (Storage Area Network – SAN)

SAN brukes i større serveroppsett der det er behov for høy hastighet og lav forsinkelse mellom lagringsløsning og serverne.

Ordinære Ethernet-baserte nettverk er for trege og har for høy forsinkelse til å bli brukt i SAN-oppsett. Derfor brukes dedikerte spesialnettverk som Fiber Channel for kontakten mellom SAN og servere.

SAN er ikke lagd for å gi tilgang til enkeltfiler slik som NAS. SAN gir servere tilgang til fysiske eller logiske lagringsenheter (Block Level Storage). Disse monteres så opp (mount) i de tilkoblede serverne og tar så for seg håndtering av filer og filsystem. I de fleste oppsett har klientmaskiner ingen direktekontakt med SAN, men får filer via en eller flere servere.