Hvordan jobbe seg bakover i slekta

Skal du komme langt tilbake i tid, må du som regel også bruke andre kilder enn familien. Det er uansett lurt å dobbeltsjekke opplysningene du får fra slektningene dine. Da er folketellingene et bra sted å begynne.

På Digitalarkivet finner du folketellinger fra 1801 til 1920. Det vil si at du må finne opplysninger om personer som levde i 1920 eller tidligere for å komme i gang. Du finner en introduksjon til hvordan du bruker folketellingene i Å bruke folketellingene. Hvis du ønsker å komme videre i slektsforskningen, må du bruke en kombinasjon av ulike kilder. Her skal vi vise hvordan du kan kombinere folketellinger og kirkebøkenes lister over fødsler og dåp for å jobbe deg bakover i slekta.

Vi bruker Henrik Ibsen som eksempel, og prøver å finne foreldrene hans. Siden Ibsen ikke er et så vanlig navn, kan du prøve å skrive navnet i søkefeltet på forsida til Digitalarkivet. Henrik Ibsen var født i Skien og het Johan til mellomnavn. Søk på "Henrik Johan Ibsen". Du får opp ei liste med de mest relevante treffa øverst. Ingen av treffa gir oss navn på foreldrene til Henrik, men fødselsdatoen hans og fødestedet står oppført i forbindelse med giftermålet. Da vet vi at han ble født 20. mars 1828 i Skien.

For å finne navna til Henriks foreldre kan du nå prøve å finne dåpen hans i de skannede kirkebøkene. Gå til Digitalarkivets forside og velg "Skanna arkiver" under menyen øverst til høyre. Klikk deretter på "Bla i kirkebøker i Norge" under "Kirkebøker". Skien ligger i Telemark, så da må du velge riktig fylke. Velg også Skien sokn og trykk "Søk". På 1800-tallet ble det som regel skrevet to kirkebøker: ministerialbøkene, som sognepresten skrev, og klokkerbøkene, som klokkeren skrev. De skal inneholde det samme, og hvis du ikke finner det du leter etter i den ene, eller ikke forstår håndskrifta, kan du se i den andre.

Denne lenka fører til søk på Henrik Ibsen i Digitalarkivet.

Denne lenka fører til søk på Knud Ibsen, Henrik Ibsens far, i Digitalarkivet.

Prøv ministerialboka for Skien for 1814–1843. Klikk på "Innhold". Klikk på åra 1826–1828 under "Fødte og døpte". Det første du bør gjøre når du åpner ei kirkebok, er å finne ut hvordan den er ordnet. Denne kirkeboka har ei side for "Mandkjøn" og ei for "Qvindekjøn". Du trenger bare å konsentrere deg om de venstre sidene, de for "Mandkjøn". Kolonnene viser fødselsdato, barnets navn, dåpsdato, foreldre, faddere og anmerkninger. Dette er ei liste over døpte barn, så den er ikke ordnet etter fødselsdato. Det kunne ofte ta mange måneder før barnet ble døpt, så det kan være lurt å lete et stykke inn i neste år, spesielt hvis barnet er født sent på året. I dette tilfellet må vi bla litt før vi kommer til 1828. Det kan være lurt å endre bildestørrelsen, slik at skrifta blir lettere å lese.

Når du kommer til overskrifta "For Kirkeaaret 1828", må du begynne å lete etter riktig navn. Hvis du tror du kan ha funnet rett, må du sjekke de andre opplysningene mot det du vet fra før. Øverst på ei av de første sidene står navnet "Henrich Johan". Til venstre står det riktig fødselsdato, og til høyre står det at faren heter Knud Ibsen og mora heter Marikken Altenborg. Dette kan være litt vanskelig å lese, men når du vet hva du leter etter, er det ofte lettere å forstå.

Den tidligste digitaliserte folketellingen er fra 1801. Foreldrene til Henrik Ibsen kan ha vært født før det. Gjør et søk i alle kildene på Knud Ibsen. Hvis du leter litt nedover i lista, finner du Knud Ibsen fra folketellingen i 1801. Klikk på navnet for å se detaljer. Han er tre år og bor sammen med broren sin og mora. Mora, Johanne Catharine Plesner, har giftet seg på nytt med skipper Ole Paus (som for øvrig er tipptippoldefaren til visesangeren Ole Paus). De har rukket å få to barn på to år. Mye tyder på at Knuds far døde omtrent samtidig som Knud ble født.

Det kan være mange grunner til at du ikke finner det du leter etter. Her er en liten oversikt med forslag til løsninger.

• Kildene kan ha feil eller mangler. Prøv å finne alternative kilder. Du kan finne interessante opplysninger i andre deler av kirkebøkene, for eksempel konfirmasjon, bryllup eller begravelser. En del av kirkebøkene er digitaliserte og søkbare. Du kan også søke på internett. Kanskje andre allerede har forsket på denne delen av slekta og lagt det ut på nett? En annen løsning kan være å søke etter navnet i det digitale innholdet på Nasjonalbiblioteket eller be om hjelp på Digitalarkivets forum.
• Skrivemåten for navn kan variere eller være forkortet (jf. Henrik og Henrich). Prøv deg fram med ulike skrivemåter når du søker.
• Årstalla i folketellingene fram til 1865 er automatisk beregnet etter oppgitt alder. Personen kan altså være født året før. Hvis du skal lete i dåpslistene, bør du derfor begynne å lete ett år tidligere, og siden det ofte tok tid før barn ble døpt, bør du fortsette å lete i året etter før du eventuelt gir opp.
• Slektsnavn som gikk i arv, ble vanlig først mot slutten av 1800-tallet. Før det brukte en ofte navnet til faren som etternavn etterfulgt av -sen eller -datter. Et unntak var de som tilhørte borgerskapet (for eksempel familien Ibsen). Gradvis gikk flere og flere over til å bruke slektsnavn som gikk i arv, ofte navnet på gården eller plassen de bodde på, i kombinasjon med et -sen- eller -datternavn. Mange fortsatte å la et -sennavn gå i arv som slektsnavn. Hvis du ikke finner slektsnavnet ditt på 1800-tallet, kan du prøve å bruke farens navn etterfulgt av -sen eller -datter. Det går også an å sjekke samme gårdsnavn eller adresse i en tidligere folketelling og jobbe bakover på den måten.