Skip to content
Article

Reformasjonen

Reformasjonen var en av de mest sentrale hendelsene i tidlig moderne tid. Flere stater bryter med paven og danner sine egne statskirker.

Årsaker til og forutsetninger for reformasjonen

På begynnelsen av 1500-tallet ble stadig flere misfornøyd med at kirken tok seg mer betalt for sine tjenester, og de mente at pengene ble sløst bort på overdådige byggverk og luksus. Den tyske munken og professoren i teologi Martin Luther startet sin protest i 1517. Han ønsket i utgangspunktet å reformere den katolske kirke, men ble i stedet av paven. Dette endte med den første store splittelsen i kristendommen på nesten 500 år.

Svekkelse av kirkens autoritet

Flere hendelser på 1300- og 1400-tallet hadde svekket kirkens stilling i Europa. På begynnelsen av 1300-tallet førte en konflikt mellom kirken og den franske kongen til at franskekongen tvang gjennom valget av en fransk pave og pavesetet ble flyttet fra Roma til Avignon i Frankrike. Da paven etter nesten 70 år i Avignon flyttet tilbake til Roma, oppstod det nye konflikter, og i perioder ble det utnevnt både to og tre paver.

Midt i dette kaoset slo også svartedauden til. Kirken mistet store inntekter når Europas befolkning ble kraftig redusert. Kristendommen hadde vært en kilde til håp, trygghet og frelse for middelalderens europeere. Men nå så de at kirken hadde lite å stille opp med i møte med den grusomme pestens herjinger. Mot slutten av 1300-tallet og utover på 1400-tallet oppstod det flere reformbevegelser som ble slått hardt ned av kirken.

Humanismen

Martin Luther var sterkt inspirert av renessansens humanistiske idealer med stor tro på menneskets kritiske fornuft. Renessansens tenkere var opptatt av å gå til kildene og studere dem kritisk, spesielt skrifter fra antikkens tenkere. For Luther var Bibelen den eneste kilden til rett tro. Derfor la han stor vekt på å lese Bibelen med et kritisk blikk og ikke stole blindt på kirkens tradisjonelle tolkninger. Det ble også viktig for Luther og andre reformatorer å få oversatt Bibelen til lokale språk, slik at man som kristen skulle få tilgang til kilden selv.

Boktrykkerkunsten

I Europa hadde bøker og dokumenter vært håndskrevne og dermed også tidkrevende og dyre å produsere. På midten av 1400-tallet fant den tyske gullsmeden Johan Gutenberg opp en effektiv måte å trykke bøker på som gjorde masseproduksjon av bøker og dokumenter mulig. Denne teknologien ble flittig brukt av Luther og andre reformatorer for å spre sitt budskap og å gjøre de nye oversatte biblene tilgjengelig for mange. Boktrykkerkunsten og oversatte bibler gjorde det også mulig for mange flere europeere å lære seg å lese.

Avlatshandel

En viktig del av Luthers protest var avlatshandelen. Dette var en praksis som hadde utviklet seg der kirken begynte å ta betalt for tilgivelse gjennom å selge såkalte avlatsbrev. I katolsk tro skal man gå til kirken og skrifte, det vil si bekjenne sine synder, for å få dem tilgitt. Man må også angre og gjøre botsøvelser. Dette innebærer for eksempel å faste eller be spesielle bønner. Synder som ikke er tilgitt, vil bli straffet med lidelse i skjærsilden, en slags mellomtilstand før man kommer til himmelen. Avlatshandelen var en måte å slippe unna denne straffen på, og man kunne også betale for sine døde slektninger.

Makt

Tyskland var på denne tiden en sammenslutning av fyrstedømmer som inngikk i det tysk-romerske keiserriket. Mange av fyrstene slo seg sammen med Luther og begynte å danne såkalte protestantiske kirker som bygde på Luthers lære. Dette ble statskirker som kuttet båndene til paven, noe som betydde mer makt og rikdom til den enkelte konge eller fyrste. Kirkens eiendommer ble overtatt av staten, og kongen ble den nye statskirkens overhode. Flere konger og fyrster var overbeviste lutheranere, men makt, rikdom og frigjøring fra paven var nok medvirkende årsaker til at de valgte å støtte Luther i konflikten.

Luthers lære

Troen alene

Sentralt i kristendommen står ideen om at Jesus tok på seg straffen for menneskets synder gjennom sin lidelse og død på korset, slik at man kunne bli frelst bare gjennom tro. Martin Luther mente den katolske kirke hadde mistet dette poenget ved å fokusere så sterkt på handlinger, ritualer og religiøse plikter. Som katolikk i middelalderen hadde man plikt til å oppsøke kirken for å bekjenne sine synder og angre. Luther mente dette var en sak mellom den enkelte angrende synder og Gud. Kirken skulle i mindre grad være et mellomledd mellom den troende og Gud.

Synd og straff i tidlig protestantisme

Selv om tilgivelsen var opp til Gud, var det ikke slik at kirken sluttet å fokusere på synd. Synden ble trukket inn i de statlige lovene, og straffen for synd ble gjerne utført av prestene, som ble et slags moralpoliti. Utover på 1600-tallet ble straffene bare strengere. Det er på denne tiden hekseprosessene er på sitt verste, og de protestantiske landene dominerte statistikken.

Skriften alene

De protestantiske kirkene avskaffet helgendyrkelse, klostervesen, avlatshandel og en rekke religiøse plikter som ifølge Luther ikke hadde grunnlag i Bibelen. Den katolske kirke har to kilder til hva som er rett tradisjon: Bibelen og den kirkelige tradisjon. Tanken er at den katolske kirke blir veiledet av den hellige ånd, slik at det som bestemmes i kirken også må regnes som rett tro. Dette var Luther uenig i. Han mente at det bare var Bibelen som skulle være kilde til den rette tro. Nå skulle også Bibelen og gudstjenestene være på det lokale språket og ikke latin. Budskapet fra Bibelen ble dermed mer tilgjengelig for folk flest, og kirken hadde i de protestantiske kirkene ikke lenger monopol på å tolke tekstene.

Krig og konflikt

Reformasjonen spredte seg til store deler av Nord-Europa og førte til langvarige konflikter. Den tysk-romerske keiseren allierte seg med paven for å stoppe reformasjonen. I 1555 ble det inngått en avtale i Augsburg om at fyrstene selv skulle bestemme hvilken kirke som skulle gjelde i sitt fyrstedømme. Konflikten fortsatte likevel og ble først avgjort etter trettiårskrigen i fredsavtalen i Westfalen (1648). Keiseren tapte, og fyrstene fikk beholde sine rettigheter fra Augsburg. Fra freden i Westfalen har vi ideen om suverene stater som fortsatt i dag er en del av Folkeretten: En stat skal kunne bestemme over sine indre anliggender uten at andre blander seg inn.

Protestantiske kirker i dag

Martin Luther er den personen som fremfor noen forbindes med reformasjonen. I Norge fikk vi også en luthersk kirke 20 år etter Luthers brudd med den katolske kirke. Det er derfor lett å tenke at reformasjonen i stor grad handler om Luther og hans syn på religion. Samtidig som Luthers reformasjon og i tiden etter, oppstod imidlertid en rekke andre brudd i blant annet England, Sveits og Nederland. Den anglikanske kirke, baptisme, kalvinisme, metodistkirken og pinsebevegelsen har alle røtter i reformasjonen på 1500-tallet og regnes som protestantiske. Lutherske kristne utgjør i dag rundt 10 % av verdens protestanter, og denne formen for kristendom er viktigst i Tyskland og Norden.

Reformasjonen fra et katolsk perspektiv

Fra et katolsk perspektiv var reformasjonen en katastrofe. Kristendommen i Europa hadde opplevd et stort brudd tidligere da den katolske og ortodokse kirke skilte lag på 1000-tallet, og en av de viktigste oppgavene for paven i middelalderen var å hindre flere splittelser. Den katolske kirke gikk etter reformasjonen gjennom sin egen indre reformasjon, og mange katolikker mener fortsatt i dag at splittelsen burde vært unngått. Avlatshandelen ble forbudt i den katolske kirke i 1567. Læren om skjærsilden har også endret karakter. I dag forstås skjærsilden som en renselsesprosess og forberedelse til himmelen som ikke innebærer lidelse. Reformasjonen betydde også mange steder ødeleggelse av katolske bygg og gjenstander. Kirker ble plyndret og ødelagt, helgenbilder og statuer ble brent.

En omdiskutert reformasjon

I 2017 var det 500 år siden Martin Luther startet sin reformasjon. Feiringen i Norge og andre lutherske land førte til en del diskusjon rundt hvordan vi egentlig skal forstå reformasjonen, og om det i det hele tatt var noe å feire. Den lutherske kirken vi har i Norge i dag, er blant de mest liberale kirkene i kristendommen, og det er lett å tolke reformasjonen i lys av dette. I Europa på 1500-tallet var det imidlertid utenkelig med for eksempel kvinnelige prester eller homofile ekteskap, men samtidig var det sider ved Luthers lære som la grunnen for en slik utvikling. Det ble mulig for den enkelte kristne å lese og tolke Bibelen på egen hånd. Dette åpnet opp for en friere tolkningstradisjon som på sikt har ført til et liberalt syn på saker som homofili og kvinnelige prester i flere lutherske kirker.