Stein, bronse og jern

Fra den tidligste tiden vi har spor fra, finner vi nesten bare redskaper av stein. Derfor kaller vi den steinalderen. Steinalderen varte i mange tusen år. Da menneskene lærte kunsten å lage og bruke metall, ble flere og finere ting bevart. Metall er ikke like holdbart som stein. Arkeologene har funnet metallobjekter som er omtrent 5000 år gamle. Det første metallet som ble viktig for mange mennesker, var bronse. Perioden hvor bronse var viktigst, kalles bronsealderen. Senere lærte mennesker seg å støpe redskaper og våpen av jern. Denne tiden kaller vi jernalderen.

Den eldste historien deles tradisjonelt i disse tre: Steinalderen, bronsealderen og jernalderen. Med en slik inndeling følger også en tendens til å fokusere på teknologi når vi forteller historien. Kanskje er ikke det viktigste med steinalderen at folk brukte steinredskaper? Kanskje ville det være mer interessant å undersøke kosthold, eller sosiale relasjoner, eller religiøse forestillinger? Forskere interesserer seg for alle disse spørsmålene. Men sporene de har å bygge sin forståelse av dette på, er altså i hovedsak laget av stein.

De som er eksperter på å fortolke fortida på grunnlag av ting de finner i jorda, kalles arkeologer. De støtter seg på mange andre fagfelt i sitt arbeid. F.eks. vil geologer kunne bidra med ekspertise om steinarters opprinnelse og egenskaper, zoologer vil kunne analysere beinrester fra dyr, og botanikere kan kjenne igjen frø og pollen fra ulike planter. Men arkeologen er fortidshistorikeren som setter sammen hvert enkelt funn til et bilde av hvordan mennesker levde i fortida.

Historikeren jobber først og fremst med tekst, og har dermed en begrenset rolle i forskningen på forhistorisk tid. Selv om skrift ble oppfunnet mange tusen år før Kristus, slik at det finnes noe skriftlig materiale også i forhistorisk tid (f.eks. Hammurabis lover eller de egyptiske hieroglyfer), tar hoveddelen av historikerens arbeid til når det blir flere skriftlige kilder å arbeide med.