Serviettbretting har eksistert i over 500 år, og det finnes mange forskjellige bretteteknikker. Servietten kom på moten på 1600-tallet, og det ble vanlig å dekke på med en serviett til hver person. Servietten er på mange måter kronen på verket når vi dekker et bord.
Hvite servietter på hvit duk er som regel standard på restauranter – det gir et preg av kjølig eleganse.
I butikkene får du kjøpt servietter i ulike farger, med og uten mønster. Fargene er som moten, de varierer. Fargede servietter skaper en lun stemning.
Hvilken kvalitet skal man velge?
Kvaliteten på serviettene er avhengig av pris. De rimeligste serviettene er av to- eller trelags tynt papir og egner seg ikke til alle brettemodellene. Skal du ha en modell med flere bretter og litt høyde, lønner det seg å kjøpe litt stivere papirservietter. Det beste er tøyservietter som er rullet med litt stivelse.
Kvalitet og pris henger også sammen med anledningen og typen servering. Til frokost og lunsj brukes det ofte enkle og rimelige servietter. Middager og banketter krever tøyservietter eller servietter av Dunilin-kvalitet.
Brettemåte
Serviettene kan være brettet på en enkel og stilren måte, eller de kan være mer kunstferdig og komplisert brettet. Her er anledningen og servitørens ferdigheter med på å bestemme hvilken utforming servietten til slutt får.
Det er viktig at du har rene hender når du skal brette servietter.
Når du bretter servietter til en à la carte-restaurant, er det lurt å velge en brettemåte som gjør det mulig å oppbevare servietten fram til den skal brukes. "Bispeluen" er et eksempel på en brettet serviett som fint kan oppbevares litt uten at den mister fasongen.
