Hvete

Hvete krever lang vekstsesong og dyrkes stort sett på Østlandet og delvis i Trøndelag.

I 2007-sesongen ble det dyrket 381 000 tonn hvete i Norge, hvorav 303 000 tonn var av matkvalitet. Mengden som benyttes i matproduksjon kan variere fra år til år, men forbruket forventes å ligge mellom 60 og 75 prosent årlig.

Hvetemel har unike bakeegenskaper. Det inneholder protein som kan danne gluten og tåler stor innblanding av mel som ikke har bakeevne.

I butikken finner du disse typene av hvetemel:

• siktet hvetemel
• sammalt hvete grov
• sammalt hvete fin
• sammalt hvete ekstra fin
• helkorn
• hvetekim
• hvetekli (kruskakli)
• semulegryn

Siktet hvetemel er det bakemelet vi bruker mest, og det gir lette og luftige bakverk. Hvetemel har unike bakeegenskaper. Det inneholder glutenproteiner som gir deigen evne til å heve seg. Sammen med siktet hvetemel kan vi bruke mye mel som ikke har god bakeevne, som byggmel.

I sammalt hvete er skallrestene med. Dersom vi ønsker mel uten skallrester, må det siktes. Siktet hvetemel er derfor helt hvitt. Sammalt mel innholder mer fiber enn siktet mel.

Hvete inneholder i gjennomsnitt 80 prosent karbohydrater, 10–14 prosent protein, 2–3 prosent fett og 2–3 prosent fiber.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.