Article

Innsamling av kvalitative data

Hvordan kan du samle inn informasjon? I kvalitative forskningsprosjekt kan du intervjue, observere eller analysere dokumenter og tekster som finnes fra før. Det er først når du beveger deg utenfor klasserommet og studerer hvordan samfunnet faktisk ser ut, at forskningsprosjektet starter for alvor.

Jente med skjema henvender seg til en mann. Foto. — Spørreundersøkelse. Image: Antonio Guillem / CC BY-NC 4.0

Hvordan oppleves det å leve i et helt annet miljø? Hva vil du finne ut når du spør eller observerer folk som er helt forskjellige fra deg selv? Noe av det mest spennende med et forskningsprosjekt er å bevege seg ut i samfunnet og finne ut hvordan det faktisk ser ut.

En vitenskapelig undersøkelse av samfunnet er basert på en systematisk innsamling av opplysninger og informasjon. De opplysningene, kjensgjerningene, meningene eller observasjonene du samler inn, kalles data. Du kan samle inn data på flere forskjellige måter, og du kan også kombinere de ulike innsamlingsmetodene.

Forskningsetikk

Når du skal samle inn data, må du huske på at:

Du må behandle deltagerne med respekt og for eksempel akseptere at de ikke ønsker å svare på enkelte spørsmål.
Du bør unngå å spørre om sårbare temaer som for eksempel seksuelt misbruk og vold i nære relasjoner.
De som deltar skal være anonyme, og svarene deres skal behandles konfidensielt.

Kvalitative metoder

Intervjuer

I et intervju stiller du spørsmål. Ofte kan det være en god måte å samle inn fyldige og detaljerte beskrivelser om meninger, holdninger og erfaringer. Du kan stille oppfølgingsspørsmål underveis og be informantene utdype viktige og relevante erfaringer. En utfordring kan imidlertid være at du som intervjuer påvirker svarene du får, og at du ikke får god nok kommunikasjon med de du snakker med.

Formelle og uformelle intervju

Et kvalitativt intervju kan være mer eller mindre formelt.

I et formelt intervju har du på forhånd bestemt hvilke tema og informasjon du er på jakt etter og gjort klart konkrete spørsmål.
Et uformelt intervju ligner mer en vanlig samtale og kan foregå nesten hvor som helst. Denne formen for intervju kan skape en mer avslappet og trygg stemning og gjøre det lettere for informantene å åpne seg opp.

Det kan oppleves trygt for den du intervjuer å snakke én til én, men det finnes også tilfeller der du kan intervjue flere personer samtidig. Når du samler en gruppe informanter til en samtale der de forteller, diskuterer eller deler erfaringer om et bestemt tema, kaller vi det et fokusgruppeintervju. I slike intervju kan du ha en mer tilbaketrukket rolle, og det kan være lettere for noen informanter å dele erfaringer.

Tips til intervjuer

Avtal intervjuet på forhånd.
Start gjerne med enkle spørsmål.
Still korte spørsmål som er lette å forstå.
Ikke still flere spørsmål på en gang.
Ikke still ledende spørsmål.
Vær en interessert lytter.
Observer kroppsspråket til informanten.
Forsøk å skape en trygg og hyggelig stemning.
Be gjerne informantene utdype svarene sine.
Bruk gjerne problemstillingen til å lage en intervjuguide, en huskeliste med tema og spørsmål, men ikke følg den slavisk.
Still oppfølgingsspørsmål hvis det dukker opp noe interessant.
Ta opptak av samtalen eller noter underveis.

Portrettbilde av sosiologen Kathrine Fangen. Foto. — Sosiologen Kathrine Fangen har studert norske nynazister og blant annet intervjuet og observert dem i ulike situasjoner. På bildet vitner hun i rettsaken mot tre nynazister tiltalt for drapet på Benjamin Hermansen, på Holmlia i Oslo i 2001. Image: Hans O. Torgersen / CC BY-NC 4.0

Deltagende observasjon

I deltakende observasjon samler du informasjon ved å se og høre på personer og registrere hva de sier og gjør i ulike situasjoner. Fordelen med deltagende observasjon er at du er til stede i folks hverdag og ser hva de faktisk sier og gjør i sitt naturlige miljø. Ulempene er at det kan være vanskelig å få innpass, aksept og tillit i et miljø. Som deltaker og observatør kan du også være med på å påvirke hvordan folk oppfører seg.

Hvis du skal bruke deltakende observasjon, må du først avgjøre hvilke steder og situasjoner du ønsker å observere, og hva du vil fokusere på. Du må også avgjøre om det er mest hensiktsmessig å stå på utsiden eller bli en del av miljøet du observerer. Det kan være lettere å få en dypere forståelse av det miljøet du observerer hvis du deltar aktivt, men det kan bli vanskeligere å opprettholde en kritisk distanse til informantene. Det kan også by på forskningsetiske utfordringer å involvere seg for sterkt.

Du må også bestemme om det er mest hensiktsmessig å observere og dokumentere alt som skjer i en situasjon eller undersøke noen spesielle faktorer. Hvis du har et bredt perspektiv og dokumenterer alt som skjer, kan det være lettere å få et overblikk. Hvis du fokuserer på noen spesielle faktorer og for eksempel forsøker å finne svar på noen helt bestemte spørsmål, kan det være lettere å gjennomføre observasjonene i praksis.

Tips når du observerer

Bruk problemstillingen til å avgjøre når du skal observere og hvilken posisjon eller synsvinkel du vil observere fra.
Bruk problemstillingen til å tenke gjennom hva du vil fokusere på når du observerer.
- Hva som sies? Enkelte samtaletema?
- Hvordan noe sies? Tonefall? Slang?
- Handlinger?
- Kroppsspråk og fysisk plassering?
- Klesstil, hårsveis, sminke og andre personlige gjenstander?
- Omgivelser?
Vær åpen for overraskende observasjoner.
Forsøk å forstå situasjonene fra perspektivet til de du observerer.
Dokumenter observasjonene skriftlig eller ved lyd-/filmopptak.
Hvis det er hensiktsmessig, kan du lage et strukturert observasjonsskjema.

Dokumenter i mange mapper. Foto. — Image: Berit Roald / CC BY-NC 4.0

Dokumentanalyser

Det finnes mange ulike tekster du kan bruke til å studere samfunnet. Ikke bare bøker, men også videoer, internettsettsider, blogger, sosiale medier eller offentlige dokumenter kan være nyttige kilder. Disse kildene kan gi deg viktig og lett tilgjengelig informasjon om sider ved samfunnet som det ellers kan være vanskelig å studere.

Ulempen med dokumentanalyser er at ditt perspektiv kan være med å farge tolkningen og utvelgelsen av relevante tekster. Det kan også være utfordrende å forstå hele tekstens kontekst.

Tips til dokumentanalyser

Bruk problemstillingen til å finne relevante tekster og avgjøre hva du vil fokusere på i innholdsanalysen.
Foreta en kildekritisk vurdering av tekstene.
- Er kilden relevant?
- Er kilden ekte? Hvem står bak?
- Er kilden troverdig? Er det skrevet for å fremme bestemte interesser?
Analyser tekstens kontekst og mening.
- Hvem eller hva er tekstene representative for? Representerer de bare forfatteren eller en gruppe eller organisasjon?
- Hva var forfatterens intensjon og budskap?
- Hvordan ble teksten forstått av mottakerne?
- Hvilken bakgrunn hadde avsender og mottaker?
- I hvilke situasjoner blir disse tekstene utformet og formidlet?

Kilder

Andersen, G. (2008). Innsamling og bearbeiding av empiri. Hentet fra https://holbergprisen.no/nb/holbergprisen-i-skolen/3-innsamling-og-bearbeiding-av-empiri

Fangen, K. (2004). Deltagende observasjon. Bergen: Fagbokforlaget.

Grønmo, S. (2004). Samfunnsvitenskapelige metoder. Bergen: Fagbokforlaget

Johannessen, A.,Tufte, P.A., Christoffersen, L. (2016). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (5 utg.) Oslo: Abstrakt forlag

Melvær, K. (2014). Forskning for forskerspirer. Hentet fra https://holbergprisen.no/sites/default/files/2019-11/Forskning%20for%20forskerspirer%202019_ALT_mindre.pdf

Schiefloe, P.M. (2019). Mennesker og Samfunn (3. utg.) Oslo: Vigmostad & Bjørke