Kvantitativ metode - analyse av store datamengder

Når du jobber kvantitativt, samler du først inn data og informasjon om menneskene i den gruppen du vil undersøke. Deretter analyserer du informasjonen med matematiske modeller, og presenterer resultatene med tall og grafikk.

Ideen om at kvantitative metoder kan fortelle oss noe om samfunnsforhold, har sitt utspring i naturvitenskapene.

På samme måte som kvantitative metoder hadde gitt oss kunnskap om fysiske lover, var det med fremveksten av samfunnsvitenskapene fra rundt 1880 mange som trodde at man gjennom måling og beregninger kunne få en sosial vitenskap med presisjon på linje med naturvitenskapene.

Men så enkelt var det, og er det, nok ikke. Kritikken av denne troen på kvantitativ metode ble uttrykt gjennom det som ble kalt positivismekritikken.

Gjennom framveksten av statene fra 1500-tallet, og den voksende handelen mellom statene, ble det etter hvert samlet inn store mengder informasjon om befolkning og økonomiske forhold. I de fleste europeiske landene ble det fra midten av 1700-tallet gjennomført folketellinger med jevne mellomrom.

Informasjon om handel og økonomi ble samlet inn av de store handelskompaniene, som for eksempel Hansa-forbundet, og senere av statene. Informasjonen ble brukt av byråkratene for å styre og administrere menneskene og samfunnsorganisasjonene.

Gjennom 1800- og 1900-tallet ble det gjennomført store og detaljerte folketellinger i Norge og de fleste landa i Europa. Befolkningen ble kategorisert i forhold til biologiske kjennetegn slik som alder og kjønn, men også juridisk og sosial status slik som ekteskap, arbeidsledighet, inntekt og kriminalitet.

Folketellinger er ressurskrevende og dyre å gjennomføre. Moderne informasjonsteknologi har på mange områder automatisert datainnsamlingen.

Representative utvalg har etter hvert erstattet de store folketellingene, da dette er raskere og billigere. Utvalgsundersøkelser er et godt verktøy dersom du vil skaffe informasjon om menneskene i et land. Det er vanskelige å spørre og samle informasjon om alle innbyggerne i landet, men ved å velge ut for eksempel 1000 mennesker i et representativt utvalg, kan svarene og informasjonen som de gir, representere hele befolkningen. Det kalles å generalisere resultatene. Det vil si at du lar informasjonen gjelde for større forhold enn akkurat dem du undersøkte.

I vårt moderne samfunn blir det samlet inn store mengder informasjon som er tilgjengelig for forskning. Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norsk senter for forskningsdata (NSD) er eksempler på to forskningsinstitusjoner som samler inn, og gjør data tilgjengelig for samfunnsforskning. Hvis du bruker tallmateriale som du selv har samlet inn, kaller vi det for primærdata. Bruker du derimot data andre har samlet inn før deg, sier vi at du bruker sekundærdata.