Barnebolig og avlastningsbolig

Ifølge barnekonvensjonen artikkel 23 har barn med nedsatt funksjonsevne rett til særlig omsorg. Den hjelpen som gis, skal innrettes slik at barnet med nedsatt funksjonsevne får et fullverdig og godt liv. Barnet, foreldrene eller andre omsorgspersoner skal få den hjelpen de har søkt om, og som er rimelig ut fra barnets tilstand.

Foreldre og omsorgspersoner som har særlig tyngende omsorgsoppgaver, har rett til avlastning. Det er kommunens ansvar å tilby avlastningstjenester.

Det er en bolig for barn og unge under 18 år som bor utenfor foreldrehjemmet som følge av behov for særlig omsorg. Her bor barn og unge hele døgnet. Barn i barne- og avlastningsboliger har funksjonsnedsettelser og eventuelt sykdom(mer) som krever ekstra omsorg og/eller pleie. I praksis skilles det ofte mellom begrepene barnebolig og avlastningsbolig.

Barnebolig

Barnebolig brukes når det er behov for at barnet bor fast i en bolig utenfor hjemmet. Barnebolig er et bo- og tjenestetilbud for barn som har et omfattende omsorgs- eller oppfølgingsbehov som følge av store funksjonsnedsettelser. Foreldrene har fortsatt foreldreansvaret, men de ansatte i boligen ivaretar den daglige omsorgen for barnet på vegne av foreldrene.

Avlastningsbolig

Avlastningsbolig brukes når familier får tilbud om avlastning til hjemmeboende barn. Avlastningsboligen er et bo- og tjenestetilbud som ivaretar foreldrenes daglige omsorgsoppgaver i kortere eller lengre perioder ved at barna "flytter inn" i avlastningsboligen.

Barne- og avlastningsboligen skal bidra til å gi gode oppvekstvilkår for barn som har funksjonsnedsettelser. Barna skal sikres et fullverdig og godt liv under forhold som sikrer verdighet, fremmer selvstendighet og bidrar til barnets aktive deltakelse i samfunnet.

Hjelpen skal innrettes slik at barn med funksjonsnedsettelser har effektiv adgang til og mottar undervisning og opplæring. Barnet skal få hjelp til å trene opp og vedlikeholde ferdigheter og evne til mestring. Barnet skal også få nødvendig helsehjelp, herunder medisinering som barnet har behov for, i boligen. I boligen må det også være mulighet for hvile og rekreasjon. Det skal være mulig for barnet å motta besøk. På den måten vil hjelpen som gis, bidra til å fremme barnets sosiale integrering og personlige utvikling. Det skal legges til rette for både individuelt tilpassede aktiviteter og fellesaktiviteter.

Boligene er ofte lik et vanlig hjem, med nødvendige tilpasninger til barnet. Barnet har et eget rom som kan innredes med personlige eiendeler. Fellesrommene, for eksempel stue og kjøkken, er tilpasset barnas behov for felles måltider, lek og andre aktiviteter, ut fra alder og interesser. Boligene ligger ofte gunstig til for skole, fritidsaktiviteter og lekeareal.

Antall barn som bor i boligen, vil variere. Det anbefales at det ikke bor flere enn fire barn i en boenhet (leilighet). Barna som bor sammen, passer ofte sammen ut ifra alder, interesser og behov.

De som arbeider i boligen, skal på vegne av foreldrene ivareta barnets omsorgsbehov. De skal bidra til at barnet har en trygg plass å bo. Boligen skal være et sted der barnet trives med trygge og omsorgsfulle voksne.

De ansatte skal planlegge tiltak og gjennomføre daglig tjenesteyting som ivaretar det enkelte barnets behov for variert og tilpasset aktivitet og sosialt samvær. De skal ta hensyn til barnas sosiale og helsemessige utfordringer ved planlegging og gjennomføring av aktiviteter. Det er også viktig å ta hensyn til barnets ønsker og interesser og å legge til rette for mestring. Hvis barnet deltar i fritidsaktiviteter, skal barnet fortsette med det under oppholdet i boligen.

Som ansatt i en barne- eller avlastningsbolig skal du være med på å forberede og gjennomføre måltidene. Ofte vil det være behov for en-til-en-oppfølging under måltidene, spesielt til barn med ernæringsutfordringer. Som ansatt må du derfor vite hvordan maten bør tilberedes og serveres, og vite hva slags hjelp den enkelte trenger.

Barn med alvorlige funksjonsnedsettelser kan også ha flere tilleggssykdommer. Dette kan for eksempel være epilepsi, sanse- og organsvikt, ernæringsmessige problemer, atferdsproblemer eller psykiske tilleggslidelser og lignende. Det kan derfor være nødvendig med helsehjelp til enkelte barn. Kvalifisert personell med helsefaglig kompetanse skal utføre slik hjelp.

I en bolig er det en virksomhetsleder. Virksomhetslederen har ofte medisinskfaglige kvalifikasjoner og kan derfor håndtere legemidler som de enkelte barna har behov for.

Dersom du skal arbeide i bolig, må du ha grunnleggende kunnskap om barns alminnelige behov i de aktuelle aldersgruppene. Du må i tillegg ha kunnskap og forståelse for de utfordringene det medfører for barna å tilbringe større eller mindre deler av tilværelsen utenfor foreldrehjemmet og under omsorg av andre enn foreldrene. Fagpersonene som jobber i bolig, har ofte helsefaglig utdanning eller barnefaglig utdanning som barne- og ungdomsarbeiderfag.

Forente nasjoner. (2003). FNs konvensjon om barnets rettigheter: Vedtatt av De Forente Nasjoner 20. november 1989, ratifisert av Norge 8. januar 1991: Revidert oversettelse mars 2003 med tilleggsprotokoller. Barne- og familiedepartementet. https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931-fns_barnekonvensjon.pdf

Helse- og omsorgstjenesteloven. (2011). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (LOV-2011-06-24-30). Lovdata. https://lovdata.no/lov/2011-06-24-30

Statens helsetilsyn. (2009). Veileder for landsomfattende tilsyn 2009: Kommunale sosial- og helsetjenester til barn i barne- og avlastningsboliger (Internserien 1/2009). https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/Publikasjoner/internserien/veileder_barneboligtilsyn2009_internserien1_2009.pdf/