Molekyler har ulike former
![Molekylmodeller av fire ulike molekyler. Illustrasjon.](https://api.ndla.no/image-api/raw/WgYO7DHZ.png?width=1024)
Molekylform – atomtyper og elektronpar
For å bestemme formen til et molekyl må vi vite hvilke atomtyper det er bygget opp av. Dette gir den kjemiske formelen oss informasjon om.
Eksempel:
Vann har kjemisk formel . Vannmolekylet består av to hydrogenatomer (H) og ett oksygenatom (O).
Deretter må vi finne ut hvor mange elektroner atomene har i det ytterste skallet sitt. Denne informasjonen kan vi finne i periodesystemet.
Eksempel:
Karbon (C) står i gruppe 14. Det siste sifferet i gruppenummeret er det samme som antall elektroner i det ytterste skallet.
Karbonatomer har altså 4 elektroner i det ytterste skallet sitt.
Elektronpar frastøter hverandre
Når vi skal fordele elektronene rundt atomene, kan vi legge merke til to ting:
- Elektroner opptrer i par, to og to.
- Elektronpar fordeler seg slik at de kommer så langt fra hverandre som mulig. I ytterskallet finnes elektronparene enten som bindinger mellom atomer eller som frie elektronpar.
For å få oversikt over hvordan ytterelektronene fordeler seg tegner vi elektronprikk-strukturen til molekylet:
- Finn ut hvor mange elektroner de ulike atomtypene i molekylet har i det ytterste skallet sitt.
- Fordel elektroner slik at atomene blir så stabile som mulig. For oksygen, nitrogen og karbon betyr dette 8 elektroner rundt hvert atom. Hydrogenatomet er stabilt med 2 elektroner rundt seg.
VSEPR-modellen – elektronpar "avskyr" hverandre
![Eksemepl på VSEPR-modell av et molekyl. Illustrasjon.](https://api.ndla.no/image-api/raw/JeNeVadF.jpg?width=1024)
Vi har allerede vært inne på at elektronpar som befinner seg rundt et atom, vil fordele seg slikt at de kommer så langt unna hverandre som mulig. Dette kalles VSEPR-modellen.
Vi kan sammenligne dette med det som skjer når du knyter sammen to oppblåste ballonger: Ballongene vil "peke" i hver sin retning. Du kan forsøke å få ballongene til å ligge inntil hverandre ved å holde dem fast, men med en gang du slipper, så vil ballongene stille seg i motsatt retning av hverandre igjen.
Slik kan vi også tenke oss at elektronskyene til hvert av elektronparene forsøker å komme så langt fra hverandre som mulig.
Med utgangspunkt i elektronprikk-strukturen til et molekyl bruker vi VSEPR-modellen og forsøker å se for oss hva slags form molekylene har.
Slik kan du bestemme hvilken form et molekyl har:
- Tegn elektronprikkstrukturen til molekylet.
- Tell opp antall elektronpar rundt det sentrale atomet.
- Bruk antall elektronpar og VSEPR-modellen til å bestemme formen til molekylet.