Skip to content
Article

Åtteregelen

Åtteregelen sier at atomer med åtte elektroner i det ytterste skallet er stabile. Dette kan atomene oppnå ved å binde seg til andre atomer.
Modell av elektronparbinding i et klormolekyl. Illustrasjon.
To kloratomer deler et elektronpar, og begge oppnår åtte elektroner i ytterste skall. Image: Thomas Bedin / CC BY-SA 4.0

Åtte elektroner ytterst – stabil som en edelgass

Åtteregelen (eller oktettregelen) er en regel som sier at atomer er stabile med åtte elektroner i det ytterste skallet. Edelgassene (bortsett fra helium) har åtte elektroner i det ytterste skallet i utgangspunktet. Edelgassene er stabile, de reagerer i liten grad med andre atomtyper. Når et atom har åtte elektroner i det ytterste skallet, sier vi at det har edelgasstruktur.

Atomer som ikke allerede har åtte elektroner ytterst, vil prøve å oppnå dette ved å

  • dele elektroner med andre atomer

  • gi fra seg eller ta til seg elektroner

Åtteregelen sier at atomer er stabile med åtte elektroner i det ytterste skallet.

Dele elektroner

To ikke-metaller kan oppnå åtte elektroner i det ytterste skallet ved å dele på elektronpar mellom seg. Det delte elektronparet eies av begge atomene slik at begge "føler" at de har åtte elektroner i det ytterste skallet.

I elektronparbindinger deler to ikke-metaller elektronpar. Illustrasjon
Image: Biorender / CC BY-NC-SA 4.0

Gi fra seg eller ta til seg elektroner

Atomer kan oppnå åtte elektroner i det ytterste skallet ved å motta eller gi fra seg elektroner eller ved å dele elektroner. Dette skjer når et metall gir fra seg elektroner til et ikke-metall.

Modell som viser at to elektroner går fra et magnesiumatom til et oksygenatom, og at de to atomene danner magnesiumoksid. Illustrasjon.
Magnesium gir fra seg to elektroner til oksygen. Det blir dannet et positivt magnesiumion som tiltrekkes av det negative oksygenatomet. Image: Biorender / CC BY-NC-SA 4.0

Elektronegativitet – atomene deler ikke likt på elektronene

Når atomer oppfyller åtteregelen ved å dele elektroner, er det ikke alltid de deler helt likt på elektronene.

Noen atomtyper trekker elektronene mer mot seg enn andre. Disse atomtypene har høyere elektronegativitet enn sin motpart.

Elektronegativitet er et mål på hvor stor evne et atom har til å tiltrekke seg elektroner i en binding.

Periodesystemet avslører elektronegativiteten

Periodesystemet under gir oversikt over hvor elektronegative de ulike grunnstoffene er. Fluor er det grunnstoffet som har høyest elektronegativitet, og det har fått verdien fire.

Selv om du ikke har oppgitt elektronegativitetsverdiene, kan du bruke grunnstoffenes plassering i periodesystemet til å vurdere stoffer opp mot hverandre.

Oppgave

Studer figuren og se om du finner hvilken trend verdiene følger.

Grunnstoffenes periodesystem med elektronegativitetsverdier. Verdiene øker fra venstre mot høyre og avtar nedover i ei gruppe. Illustrasjon.
Image: Biorender / CC BY-NC-SA 4.0
Hva er systemet med elektronegativiteten?

Elektronegativiteten øker på skrå oppover mot høyre

Når elektronegativiteten øker, betyr det at evnen til å trekke på elektroner i en binding blir større. I figuren over ser vi at elektronegativitetsverdiene øker når vi beveger oss fra nederst til venstre og på skrå oppover mot høyre.

Forklaringen på dette er todelt:

  1. Når vi beveger oss bortover en periode, øker antall protoner i kjernen. Da øker tiltrekningskraften mellom kjernen og bindingselektronene.

  2. Etter hvert som vi beveger oss oppover i ei gruppe, vil elektronene i de ytterste skallene befinne seg nærmere den positivt ladde kjernen. Atomkjernen til disse stoffene vil dermed trekke sterkere på elektroner i ei binding enn stoffer lenger ned i gruppa.

Kilde

Pedersen, B. (2018, 30. november). Oktettregelen. I Store norske leksikon. https://snl.no/oktettregelen